Skognæring
16. august 2017
Økt planting for økt CO2-binding i skog
20. juli 2017
 
Prosjekt

Rypeforvaltningsprosjektet

Rypejakt er en kjær aktivitet for opp mot 100 000 jegere i Norge. Jakta genererer inntekter for rettighetshavere, lokalsamfunn og forretningsliv.

Forvaltningen er likevel i stor grad basert på tilfeldig erfaringskunnskap. Rypeforvaltere mangler kunnskapsbaserte praktiske råd for en målrettet forvaltning av rypebestander i ulike terreng med forskjellige rypetettheter. I dette prosjektet vil vi bruke mange jaktterreng som studieenheter for å utvikle forvaltningsmodeller for å nå ulike mål. Vi vil gjøre dette ved å studere ryper, jegere og forvaltning. Rypetetthetene vil bli taksert i august før jakta. Opplysninger om jaktutbytte, forvaltningssystem og hvem som jakter i terrenget blir gitt av samarbeidende rettighetshavere. I tillegg vil vi gjennomføre spørreundersøkelser av jegerne om deres opplevelser av jakta.

Rypeforvaltningshåndboka er hovedresultatet fra prosjektet og kan bestilles fra Cappelen Damm ved å følge denne linken

Innholdet i artikler som legges ut her står kun for forfatternes egen regning. Dette innebærer at konklusjoner og synspunkter ikke alltid deles av øvrige deltagere i prosjektet.

Den overordnede ideen i prosjektet er å utvikle en forvaltning av rype og skogsfugl som er vitenskapelig basert, bærekraftig og økonomisk lønnsom. Småviltressursene er i dag ikke optimalt forvaltet og utnyttet og det finnes et betydelig potensial for å øke verdiskapningen knyttet til høsting av rype og skogsfugl. Tverrfaglig forskning vil gi et grunnlag for å utforme og velge forvaltningsmodeller som er bedre tilpasset typer av terreng, bestander, bruksforhold og innsatsfaktorer hos ulike typer grunneiere.

Overordna mål:

Utarbeide Rypeforvaltningsboka med praktiske råd om kunnskapsbasert forvaltning av rype mot satte mål.

Delmål:

  • Identifisere og klassifisere både menneskeskapte og naturlige egenskaper ved landskapet som er avgjørende for rypeterrengets kvalitet.
  • Kartlegge mål og strategier for forvaltning av rypejakt blant grunneiere.
  • Identifisere de viktigste elementene i jegeropplevelsen og sammenhenger mellom rypebestandens størrelse og jegeropplevelsen.
  • Utforme prinsipper for en målrettet forvaltning av jaktterreng av ulik kvalitet basert på takseringer.
  • Kartlegge og anbefale endringer i rammebetingelser for omsetning og utførelse av rype- og skogsfugljakt.
  • Utvikle enkle, sjølgående system for å taksere, bearbeide, lagre og gi råd om høsting av rype og skogsfugl.
  • Måle effekten av grunneierinitierte tiltak på tetthet og produksjon av rype.
  • Analysere økonomien i tiltak rettet mot jegere og mot rypene.

Fremdriftsplan:

  1. Hønsefugltaksering videreføres og utbygges med grunnlag i pågående aktivitet. Hvert år følges samme framdriftsplan bestående av; mai-juli: forberedelse av taksering; august: taksering; 1. september: tilbakerapportering til rettighetshavere; oktober-november: utarbeidelse av rapport; desember: trykking av årsrapport. Parallelt med dette arbeidet utarbeides databaseløsninger for bearbeidelse og lagring av data til bruk i den lokale forvaltning og til overordna formål.
  2. Intervjuundersøkelse av jegere og grunneiere, samt undersøkelse av rammebetingelser har følgende framdrift og milepæler;
    • Oktober-desember 2006: Forberede undersøkelse
    • Januar-mai 2007: Datainnsamling
    • August-desember 2007: Bearbeide og analysere innkomne data
    • Januar-mars 2008: Utarbeide og publisere sluttrapport
  3. På bakgrunn av resultater fra taksering, jeger- og grunneierundersøkelsen, samt rammeverket vil det kunne utarbeides regler for optimal forvaltning av jaktterreng av ulik kvalitet. Dette arbeidet startes opp juni 2008 og vil munne ut i en sluttrapport i desember 2010.
  4. Som sluttprodukt fra prosjektet vil Rypeforvaltningsboka bli utarbeidet i 2011, med publisering desember 2011.
  5. Avhengig av omfanget av grunneierinitierte tiltak på tetthet og produksjon av rype og skogsfugl vil det bli utarbeidet underveisrapporter hvert 2. år, dvs desember 2007, 2009 og 2011.
  6. I tillegg vil det inngå resultater fra prosjektet i en dr. gradsavhandling som ferdigstilles i løpet av 2008. Det er videre planlagt å knytte en stipendiat til prosjektet som vil kunne avslutte sitt dr. gradsarbeide i 2010. En post.doc er planlagt inn i prosjektet på økonomi og avslutter arbeidet med en rapport i juni 2011.
  7. Prosjektet vil ha rom for flere masterstudenter. Det tas sikte på uteksaminering av 2-3 masterstudenter i 2008 og 2-3 studenter i 2011. Minst en av disse vil omhandle økonomi.
  8. Fra 2009 og spesielt i 2011 vil det bli utarbeidet publikasjoner, både populærvitenskap og artikler for internasjonale tidsskrifter. Det vil dessuten fortløpende bli holdt foredrag for forskjellige interessegrupper.

Finansiering

Prosjektet er finansiert med midler fra AREAL-programmet i Norges Forskningsråd, Viltfondet, og en ikke ubetydelig egeninnsats. Totalt er budsjettrammen på ca 22. millioner kroner fordelt over fem år.

Samarbeid

Prosjektet er et samarbeid mellom Statskog og NORSKOG. Statskog forvalter 51 000 km2 rypeterreng og 13 000 km2 skogsfuglterreng i Norge og har siden opprettelsen forvaltet småviltressurser på et betydelig areal og representerer således den største grunneier av offentlig eiendom i Norge. NORSKOG organiserer ca 240 private grunneiere i Norge, med et samlet areal på 12 000 km2. NORSKOG medlemmer forvalter således det største privateide arealet i Norge. Begge organisasjoner har betydelig interesse i en optimal forvaltning av småviltressursen, men avspeiler også to forskjellige ”forretningsideologier” som styrker prosjektets allmenngyldighet. Frode K. Midtlund i Statskog er prosjektets administrative leder. Fra NORSKOG er det Gaute Nøkleholm som er ansvarlig.

Den forskningsmessige delen av prosjektet ivaretas gjennom et samarbeid mellom Høgskolen i Hedmark (HH), Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT). HH vil ha prosjektlederansvaret og koordinere all faglig aktivitet i prosjektet. Hans Chr. Pedersen, som er prosjektleder, har stilling både ved HH og NINA og en koordinering av den faglige aktiviteten skulle derfor være ivaretatt. De involverte fra HH har omfattende kompetanse på skogshønsbiologi og har i en årrekke arbeidet med forvaltningsrelevante problemstillinger. De involverte fra NINA har spesiell kompetanse for den samfunnsfaglige sida av prosjektet og har arbeidet med forvaltningsspørsmål knyttet til småvilt og jaktutøvelse.

Ønsker du kontakt med noen i prosjektledelsen?
Frode K. Midtlund, Statskog
Gaute Nøkleholm, NORSKOG
Hans C. Pedersen, NINA

Her følger diverse oppslag prosjektet har hatt i løpet av prosjektperioden. (Hvis lenken ikke virker, vennligst gi oss beskjed.) PDF-dokumenter krever Adobe Acrobat

Publiserte artikler og rapporter:
Takseringsresultater
Medieomtale:
Foredrag:
Diverse:

Prosjektleder

Frode K. Midtlund

Statskog


Prosjektets administrative leder

Gaute Nøkleholm

NORSKOG


Hans C. Pedersen

NINA