SKOGMELDINGEN 2025: Skogen må få bidra mer – både som karbonlager og verdiskaper 

Anne Bjølgerud

Norsk skogbruk står ovenfor både utfordringer og muligheter den kommende stortingsperioden. NORSKOGs oppdaterte Skogmelding presenterer hva vi mener bør prege politikken som påvirker skognæringen.  

Arne Rørå, administrerende direktør i NORSKOG.

Klimaendringer, nye EU-regelverk og økende reguleringer legger rammene for skogforvaltningen. I vår oppdaterte Skogmelding understreker NORSKOG at denne rammen må legge til rette for et aktivt skogbruk. 

– I Skogmeldingen er vi tydelige på at vår næring spiller en nøkkelrolle i distrikts-Norge, som hjørnesteinsbedrift i mange lokalsamfunn. Den rollen må forsterkes. Samtidig må politikerne legge til rette for at skogen i enda større grad brukes for å løse klimautfordringene vi står ovenfor, sier NORSKOGs administrerende direktør Arne Rørå.  

 

  1. Alle inngrep som har samme virkning som vern, skal utløse erstatning. 
  2. Skogen er en viktig nasjonal ressurs og må forvaltes i et helhetlig perspektiv. Skogbruket bør derfor styres av nasjonal sektorlovgivning.
  3. Hensynssoner bør kun benyttes der det er dokumentert behov. 
  4. Meldeplikt gjennom ny forskrift bør kun brukes for å sikre at skogbruksloven følges.
  5. Kapitaliseringsrente for skog må baseres på den faktiske reinvesteringsmuligheten innen egen næring.
  6. Rask avklaring og korte overgangsperioder for norsk innføring må være tommelfingerregelen når regelverk vedtas i EU. 
  7. Formuesskatt på arbeidende kapital bør fjernes. 
  8. Arveavgiften bør ikke gjeninnføres. 
  9. Etablerte sertifiseringsordninger bør danne grunnlaget for nedbygging av offentlig regulering. 
  10. Alt vern av skog og utmarksarealer må baseres på frivillig vern-ordningen, og bevilgningene må være stabile. 
  11. Det må settes et eget langsiktig mål for arbeidet med klimatiltak i skog med horisont frem mot år 2100. 
  12. Norsk industri må ha tilsvarende rammevilkår som de land vi konkurrerer med. 
  13. FoU-avgiften i skogbruket må økes for å dekke behovet for næringsrettet forskning og innovasjon.

Kan bidra mer 

Skogmeldingen påpeker viktigheten av å forsterke arbeidet med å skjøtte skogen slik at den holder seg frisk og vokser godt – og dermed tar opp mer CO2.  

– Tiltak som øker skogarealet eller tilveksten i skogen er bra for både verdiskaping og klima. Ved å stimulere til økt tilvekst i skog bygger vi samtidig opp ressursgrunnlaget for skog- og trenæringen – en næring vi vet vi vil bli mer avhengig av når fossile verdikjeder skal fases ut, sier Rørå. 

For at skognæringen skal kunne bidra enda mer i klimasammenheng, peker Skogmeldingen på flere konkrete tiltak som bør prioriteres de kommende årene: 

  • Kostnadene til ungskogpleie har økt betydelig. De eksisterende støtteordningene må derfor styrkes for å sikre at ungskogen vokser seg sterk. 
  • Suppleringsplanting og gjødsling bør prioriteres, da dette er svært kostnadseffektive klimatiltak. 
  • Langsiktig forskning og innovasjon må finansieres bedre, for å støtte næringens tilpasning til både klimaendringer og nye markeder.  

Styrket eiendomsvern er nødvendig 

NORSKOG har alltid vært opptatt av å fremheve eiendomsretten som en grunnleggende forutsetning for bærekraftig og ansvarlig ressursforvaltning.  

– Vi tror på at når mennesker eier og har råderett over egne arealer, oppstår et naturlig insentiv til å forvalte disse på en langsiktig, kunnskapsbasert og bærekraftig måte. For oss er det er nettopp koblingen mellom eierskap, ansvar og motivasjon som gjør eiendomsretten så viktig: Den som eier skogen, har både et personlig og et økonomisk engasjement med tanke på utvikling og investering, sier Rørå.  

Også i den oppdaterte Skogmeldingen er nettopp eiendomsretten og kompensasjon ved båndlegging av arealer viet betydelig plass. 

 – Skogbruket er i økende grad utsatt for begrensninger i rådighet over skogeiers eiendom – uten kompensasjon. Dette gjelder særlig der det foreslås eller forsøkes å benytte hjemler i plan- og bygningsloven som sektorovergripende lov for å begrense hogst og annen skogbruksvirksomhet. Her er det viktig for NORSKOG å være tydelige på at hvis klausuleringen i praksis tilsvarer områdevern, må også verneerstatningsreglene komme til anvendelse, sier Rørå. 

Godt samarbeid en forutsetning 

Skal man lykkes i å utløse skogens potensiale både i klimasammenheng og som verdiskaper, kreves godt og målrettet samarbeid mellom næringen og det offentlige.  

– Skogindustrien har store muligheter i fremtiden. I det korte perspektivet dominerer allikevel et behov for betydelige tilpasninger til endrede markeds- og konkurranseforhold. Dette krever forbedring og nyskapning i alle ledd i de skogbaserte verdikjedene. Økt og langsiktig finansiering av målrettet forskning, utvikling og innovasjon er derfor nødvendig, heter det i meldingen. 

Skognæringen har et sterkt ønske om samarbeid, og norske skogeiere står klare til å ta sin del av ansvaret for å øke skogens bidrag, forsikrer Rørå. 

 – Skognæringen tar allerede et betydelig ansvar for å sikre biologisk mangfold, friluftslivverdier, kulturminneverdier og andre verdier knyttet til skogarealene. Dette gjøres gjennom den frivillige sertifiseringen som man har utviklet i fellesskap gjennom mer enn 20 år. For å lykkes med å øke skogens klimabidrag, og å støtte skogeieres ønske om å ta sitt samfunnsansvar, er gode rammevilkår for skognæringen en forutsetning. Det er nettopp dette vi håper våre politikere tar med seg når fremtidens skogpolitikk skal utformes, avslutter Rørå.