Norsk skogbruk står ovenfor både utfordringer og muligheter den kommende stortingsperioden. NORSKOGs oppdaterte Skogmelding presenterer hva vi mener bør prege politikken som påvirker skognæringen.

Klimaendringer, nye EU-regelverk og økende reguleringer legger rammene for skogforvaltningen. I vår oppdaterte Skogmelding understreker NORSKOG at denne rammen må legge til rette for et aktivt skogbruk.
– I Skogmeldingen er vi tydelige på at vår næring spiller en nøkkelrolle i distrikts-Norge, som hjørnesteinsbedrift i mange lokalsamfunn. Den rollen må forsterkes. Samtidig må politikerne legge til rette for at skogen i enda større grad brukes for å løse klimautfordringene vi står ovenfor, sier NORSKOGs administrerende direktør Arne Rørå.
Kan bidra mer
Skogmeldingen påpeker viktigheten av å forsterke arbeidet med å skjøtte skogen slik at den holder seg frisk og vokser godt – og dermed tar opp mer CO2.
– Tiltak som øker skogarealet eller tilveksten i skogen er bra for både verdiskaping og klima. Ved å stimulere til økt tilvekst i skog bygger vi samtidig opp ressursgrunnlaget for skog- og trenæringen – en næring vi vet vi vil bli mer avhengig av når fossile verdikjeder skal fases ut, sier Rørå.
For at skognæringen skal kunne bidra enda mer i klimasammenheng, peker Skogmeldingen på flere konkrete tiltak som bør prioriteres de kommende årene:
- Kostnadene til ungskogpleie har økt betydelig. De eksisterende støtteordningene må derfor styrkes for å sikre at ungskogen vokser seg sterk.
- Suppleringsplanting og gjødsling bør prioriteres, da dette er svært kostnadseffektive klimatiltak.
- Langsiktig forskning og innovasjon må finansieres bedre, for å støtte næringens tilpasning til både klimaendringer og nye markeder.
Styrket eiendomsvern er nødvendig
NORSKOG har alltid vært opptatt av å fremheve eiendomsretten som en grunnleggende forutsetning for bærekraftig og ansvarlig ressursforvaltning.
– Vi tror på at når mennesker eier og har råderett over egne arealer, oppstår et naturlig insentiv til å forvalte disse på en langsiktig, kunnskapsbasert og bærekraftig måte. For oss er det er nettopp koblingen mellom eierskap, ansvar og motivasjon som gjør eiendomsretten så viktig: Den som eier skogen, har både et personlig og et økonomisk engasjement med tanke på utvikling og investering, sier Rørå.
Også i den oppdaterte Skogmeldingen er nettopp eiendomsretten og kompensasjon ved båndlegging av arealer viet betydelig plass.
– Skogbruket er i økende grad utsatt for begrensninger i rådighet over skogeiers eiendom – uten kompensasjon. Dette gjelder særlig der det foreslås eller forsøkes å benytte hjemler i plan- og bygningsloven som sektorovergripende lov for å begrense hogst og annen skogbruksvirksomhet. Her er det viktig for NORSKOG å være tydelige på at hvis klausuleringen i praksis tilsvarer områdevern, må også verneerstatningsreglene komme til anvendelse, sier Rørå.
Godt samarbeid en forutsetning
Skal man lykkes i å utløse skogens potensiale både i klimasammenheng og som verdiskaper, kreves godt og målrettet samarbeid mellom næringen og det offentlige.
– Skogindustrien har store muligheter i fremtiden. I det korte perspektivet dominerer allikevel et behov for betydelige tilpasninger til endrede markeds- og konkurranseforhold. Dette krever forbedring og nyskapning i alle ledd i de skogbaserte verdikjedene. Økt og langsiktig finansiering av målrettet forskning, utvikling og innovasjon er derfor nødvendig, heter det i meldingen.
Skognæringen har et sterkt ønske om samarbeid, og norske skogeiere står klare til å ta sin del av ansvaret for å øke skogens bidrag, forsikrer Rørå.
– Skognæringen tar allerede et betydelig ansvar for å sikre biologisk mangfold, friluftslivverdier, kulturminneverdier og andre verdier knyttet til skogarealene. Dette gjøres gjennom den frivillige sertifiseringen som man har utviklet i fellesskap gjennom mer enn 20 år. For å lykkes med å øke skogens klimabidrag, og å støtte skogeieres ønske om å ta sitt samfunnsansvar, er gode rammevilkår for skognæringen en forutsetning. Det er nettopp dette vi håper våre politikere tar med seg når fremtidens skogpolitikk skal utformes, avslutter Rørå.