Statsbudsjett 2026: – Frykter full stopp for frivillig skogvern 

Anne Bjølgerud

I dagens forslag til statsbudsjett for 2026 foreslår regjeringen å mer enn halvere midlene til frivillig skogvern. I tillegg påpekes det i budsjettet at midlene i hovedsak skal brukes til erstatningsutbetalinger til Statskog og Østmarka Nasjonalpark. 

– Hvis dette budsjettet går igjennom er det god grunn til å være bekymret for frivillig skogvern i fremtiden, sier NORSKOGs jurist og næringspolitiske rådgiver Kristine Jacobsen. 

Den foreslåtte bevilgningen i budsjettet er på 380 millioner kroner. Dette er en reduksjon på 200 millioner sammenlignet med forslaget for 2025. I fjor ble potten til frivillig vern økt til 826,5 millioner kroner i budsjettforhandlingene. Hvis dagens forslag går gjennom vil altså midlene til skogvern mer enn halveres sammenlignet med 2025. 

I forslaget skriver Regjeringen også at midlene forventes å i hovedsak å bli benyttet til erstatningsutbetalinger til Statskog SF for tidligere skogvern, og for tidligere vern av skog i Østmarka nasjonalpark og Østmarka friluftslivsområde. 

 – NORSKOG frykter at budsjettet i praksis kan bety stans i frivillig vern, da man ikke vil ha midler til å gå videre med private skogeiere i 2026 i noe særlig omfang. Dette vil i så fall være dramatisk for ordningen på både kort og lang sikt, sier Jacobsen. 

Kristine Jacobsen, jurist og næringspolitisk rådgiver i NORSKOG.

Bred enighet om ordningen 

NORSKOG er skuffet over kuttet, og oppfordrer til at midler til frivillig vern av skog prioriteres i forhandlingene som nå skal gjennomføres. 

 – Proppen i systemet er verken skogeiere eller jobben skogeierorganisasjonene gjør, men for lave bevillinger til faktisk å få vernet det skogeierne tilbyr av områder med tilstrekkelige kvaliteter og for liten kapasitet hos Statsforvalterene. Man kritiserte i sin tid Senterpartiet for å bremse for det frivillige vernet. Budsjettet som ble presentert i dag viser med all tydelighet at en AP-regjering ikke er noe bedre, påpeker Jacobsen.  

Etter at ordningen med frivillig vern av skog ble innført på starten av 2000-tallet, har konfliktnivået knyttet til skogvern sunket betydelig. 

– Det svært bred enighet rundt frivillig vern av skog, og regjeringen skriver selv i budsjettforslaget at «Regjeringen legger vekt på at vern av privateid skog skal være frivillig vern». NORSKOG opplever at skogeierne har stor interesse for å bidra til skogvernet gjennom frivillig vern-ordningen – og at ordningen også har stor støtte blant miljøorganisasjonene. Til tross for dette har bevilgningen til skogvern blitt et årlig stridstema i budsjettforhandlingene. Dette opplever NORSKOG som skuffende, og vi hadde håpet at budsjettforslaget som ble presentert i dag skulle sette en endelig stopper for denne drakampen, sier Sara Philipson, næringspolitisk rådgiver i NORSKOG. 

Må sikre reell progresjon 

Frivillig vern er et av de viktigste tiltakene vi har for å sikre det biologiske mangfoldet i skogen. I tillegg er det er et svært viktig verktøy for å følge opp Naturavtalen. Kombinasjonen av frivillig vern og sertifisering av hele skogbruket har gitt en positiv utvikling i den økologiske tilstanden i norske skoger. 

Sara Philipson, næringspolitisk rådgiver i NORSKOG.

 – NORSKOG har i flere år argumentert for at de årlige bevilgningene til vern bør ligge stabilt rundt det nivået man har sett i de reviderte budsjettene de siste årene, og helst opp mot én milliard. Kun på den måten kan vi skape en forutsigbarhet som sikrer den reelle progresjonen i vernearbeidet som vi oppfatter bred enighet om. Det er mange som jobber med frivillig vern – både i skogeierorganisasjonene og i det offentlige. Uforutsigbarhet i bevilgningene fra år til år gjør dette arbeidet vanskelig, sier Philipson. 

Stabilitet i finansieringen er også avgjørende for tilliten til selve ordningen. Dersom denne tilliten svekkes, står hele ordningens legitimitet i fare. Og uten legitimitet, forvitrer også fremdriften i arbeidet med å nå Stortingets vedtatte mål om 10 % vernet skog. 

– Frivillig skogvern er det isolert sett viktigste tiltaket for å bevare naturmangfold i skog i Norge. Dette er et direkte og konkret tiltak som vi vet virker, og som det er stor oppslutning om. Skogvern er for viktig til at stabilitet og forutsigbarhet på området ikke sikres, avslutter Philipson. 

LANDBRUK OG MAT:

  • Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket: Reduseres med 16.9 pst.  
  • Tilskudd til Utviklingsfondet for skogbruket: Departementet foreslår ikke å gi mer penger til fondet i 2026, og planlegger å legge ned fondet når pengene i det er brukt opp. 
  • Landbruksdirektoratets budsjett blir styrket i 2026, for å forberede iverksetting av avskogingsforordningen.  
  • Det norske Skogselskap: Reduseres med 220 000 kroner.  
  • Miljøregistreringer i skog: Samme nivå som i 2025. 
  • Oppfølgning av handlingsplan mot villsvin: Ingen bevilgning. 
  • Klimasmart landbruk: Samme nivå som i 2025. 
  • Tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket: Reduseres med 15.671 millioner kroner.  
  • Tilskudd til skog- og klimatiltak: Økes med 225 000 kroner. 

NORSKOGs kommentar: 

Tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket skal dekke tilskudd til bedre transportinfrastruktur for skogbruket og andre verdiskapingstiltak i skogbruket, inkludert tømmerkaier og skogsbilveier. Her foreslås det nå store kutt. I all hovedsak ser reduksjonen ut til å være med bakgrunn i at de fleste kaiprosjektene enten er planlagte eller under utbygging, og at behovet for midler på denne posten dermed reduseres.  

NORSKOG har tidligere støttet et forslag fra Skognæringa Kyst om at midler i dette kapittelet kunne blitt avsatt og brukt på utbedring av flaskehalser på kommunale veier. Dette ser det ikke ut til å ha blitt tatt høyde for. Dette er synd, da vi ser at midler til kommunene i liten grad går til flaskehalsutbedring på kommunale veier. Kaier er viktig infrastruktur i skogbruket, men det hjelper lite med god kaidekning dersom vi ikke får transportert virke til kaiene på effektivt vis.  

Når det gjelder tilskudd til skog- og klimatiltak ligger på omtrent samme bevilling som saldert budsjett for 2025. Det faktiske forbruket i 2024 var imidlertid på 66 453 000. I praksis betyr dette at man absolutt ikke ser noen satsing på klimatiltak i skog, som eksempelvis tilskudd til tettere planting, gjødsling av skog, ungskogpleie og skogplanteforedling. Dette til tross for at klimatiltakene blir regnet som kostnadseffektive og er blant de billigste klimatiltakene som kan gjennomføres nasjonalt. 

Når det gjelder Utviklingsfondet for skogbruket bevilges det ingen midler til dette i budsjettet, og man legger i stedet opp til at fondet avvikles når dagens kapital er brukt opp. Fondet har hatt en årlig ramme på rundt 4 millioner kroner, som er en svært beskjeden sum i et statsbudsjett. Tross en beskjeden sum, har fondet likevel utløst mange gode prosjekter og bidratt til betydelige tilleggsinvesteringer fra andre aktører. At det eneste statlige bidraget til utvikling i skogbruket forsvinner fra 2026, er svært synd. Fondet har vært et viktig virkemiddel for forskning, utvikling, informasjon og opplæring, og har styrket skogbruket som en rasjonell, økonomisk og bærekraftig næring. 

KLIMA OG MILJØ: 

  • Statlige erverv, vern av naturområder: Reduseres med 200 millioner kroner.  
  • Tilskudd til natursats – tiltak og planlegging for natur i kommunene: Reduseres med 3,4 millioner kroner. 
  • Støtte til nasjonale og internasjonale miljøtiltak: Reduseres med 14.7 millioner kroner. 
  • Tiltak i verneområder, tiltak for villrein og naturrestaurering: Reduseres med 7.7 millioner kroner. 
  • Tilskudd til klimatiltak og klimatilpasning: Reduseres med 22.6 millioner kroner.  
  • Tilskudd til rovvilttiltak: Reduseres med 20 millioner kroner.  
  • Tilskudd til tiltak for å ta vare på natur: Økes med 61.5 millioner kroner.  
  • Tilskudd til internasjonalt klima- og miljøsamarbeid: Økes med ca. 0.6 millioner kroner.  

NORSKOGs kommentar:  
Regjeringen påpeker i sitt budsjett at skogvern er viktig “særlig fordi mange truede arter og naturtyper finnes i skog, og fordi skogvernet hittil ikke dekker et representativt utvalg av norsk skognatur”. Videre understrekes det at “fremdriften i skogvernarbeidet beror i hovedsak på tilgjengelige budsjettmidler og på erstatningsnivå. Da er det særlig skuffende at man ikke legger bevilgningen til frivillig vern på et stabilt, høyt nivå.  

Når det gjelder tilskudd til skog- klima og energitiltak, er det også skuffende at man ikke her har funnet rom i budsjettene til en reell økning. Med de kraftige prisøkningene vi nå ser både for infrastrukturtiltak og klimatiltak i skogen betyr uendrede budsjettrammer i realiteten en redusert aktivitet. 

SAMFERDSEL: 

  • Gods fra vei til bane: Økes fra 104 mill, til 139,7 millioner. 
  • Bruprogrammet. Ingen bevilgninger i budsjettet for 2026. 

NORSKOGs kommentar: 

Når det gjelder Bruprogrammet foreslår regjeringen ingen bevilgninger, med begrunnelsen at det «ikke er behov for midler på området». NORSKOG stiller spørsmål ved denne vurderingen. Mange fylkesveier har fortsatt for dårlig standard og mangler kapasitet til 60 tonn totalvekt, noe som skaper flaskehalser og økte kostnader for skognæringen. Vi anerkjenner at regjeringen ønsker å videreføre ordningen fra 2027, men det er allikevel vanskelig å forstå hvordan det ikke kan være behov for midler i 2026 når utfordringene er så tydelige. Å utsette tiltak svekker både effektivitet, sikkerhet og klimamål for transport av tømmer.