NORSKOG har denne uken levert vårt innspill til Statsbudsjettet 2027.
– I våre innspill er vi tydelige på at skogen spiller en nøkkelrolle i Norges klima, energi og verdiskapingspolitikk – og at dagens virkemidler og investeringer dessverre ikke samsvarer med ambisjonene, sier NORSKOG administrerende direktør Arne Rørå.
I innspillene er NORSKOG tydelige på at hvis skog og arealbruk skal levere langsiktige bidrag til klimamålene, må også rammevilkårene være langsiktige.
– Derfor er neste års Statsbudsjett helt avgjørende. Uten stabile og tydelige prioriteringer nå, vil både karbonopptak, verdikjeden skog og tre og den beredskapen som kreves fram mot 2050, svekkes, understreker Rørå.
Ber om langsiktige klimamål for skog
NORSKOG støtter i sitt innspill regjeringens arbeid med et langsiktig klimamål for skog, og foreslår et mål om 10 millioner tonn årlig addisjonelt CO₂opptak i skog innen 2100.
– Et slikt mål vil gi riktigere insentiver og gjøre statsbudsjettet til et mer treffsikkert styringsverktøy for skogtiltak. Skogtiltak virker over tiår og generasjoner. Da er ikke kortsiktige ordninger som endres fra år til år tilstrekkelig – nå trenger vi forpliktende klimamål og politiske prioriteringer som vitner om langsiktige perspektiver, oppfordrer Rørå.
Krever kraftig styrking av klimatiltak
Regjeringen har allerede slår fast at tiltak som ungskogpleie og planting er blant de mest kostnadseffektive klimatiltakene i Norge.
NORSKOG mener derfor nå bevilgningene til aktive klimatiltak må økes betydelig for å snu utviklingen. Dette er tiltak som både styrker karbonopptaket og gjør skogen mer robust mot klimaendringer.
– NORSKOG har også i våre innspill påpekt at EUs LULUCF-regler i praksis belønner utsatt hogst framfor aktiv forvaltning, og kan svekke Norges langsiktige opptakspotensial. Et eget nasjonalt mål og tydeligere norsk påvirkning i EU er derfor, slik NORSKOG ser det, nødvendig, sier Rørå.
Transport, infrastruktur og industri må styrkes
Tømmertransporten møter økende flaskehalser på vei, jernbane og kai.
– Uten bedre infrastruktur vil både verdikjede, beredskap og klimaeffekt svekkes. NORSKOG foreslår derfor i vårt innspill til budsjettet økte bevilgninger til skogsbilveier, flaskehalser på fylkesveier, kommuneveier, jernbane og ny tømmerkai i Drammensregionen.
Hensiktsmessig regulering og forutsigbart regelverk er nødvendig for å utløse potensialet for norsk biomasse, bioenergi og grønn industri. NORSKOG ber om tiltak som gjør det økonomisk mulig å ta i bruk sidestrømmer og lavverdiråstoff i bioenergi og bioproduksjon.
Må gjøre næringen bedre rustet
For å sikre kontinuitet i tømmerleveranser og opprettholde aktiviteten i hele verdikjeden, er det også avgjørende med skattemessige tiltak som styrker råvareleverandørenes handlingsrom. Dette vil bidra til økte investeringer på skogeiendommer og gjøre næringen bedre rustet til å møte både markedssvingninger og et økende behov for kapital, forklarer Rørå.
– En ny eierform i skogbruket, Enkeltpersonsselskap (EPS), vil kunne gi skogeiere den samme investeringskapasiteten som aksjeselskap. Dette gjelder for investeringer som faller utenfor skogfondsordningen. Dette er et aksjeselskap med kun én aksje, og hvor virksomhetsutøver er eier. Denne aksjen kan være konsesjonsbelagt hvis det er ønskelig. Skattemessig vil dette selskapet behandles som et ordinært AS, med de skatteregler som gjelder.
Frivillighet må fortsatt være prinsippet
Viktigheten av å styrke ordningen med frivillig vern av skog er også viktig i NORSKOGs statsbudsjettinnspill, forklarer Rørå.
– Uforutsigbar finansiering skaper køer, svekket tillit og ineffektiv saksbehandling. Regjeringen har vært tydelig på at vern av skog på privat grunn skal skje gjennom frivillighet. Ordningen for frivillig skogvern har over tid vist seg å være både effektiv og konfliktdempende, og har bred legitimitet blant grunneiere, forvaltning og miljømyndigheter.
– Når den politiske føringen er at vern av skog på privat grunn skal skje gjennom frivillighet, blir budsjettpolitikken avgjørende. Uten stabile og forutsigbare bevilgninger bygges det opp køer av ferdig kartlagte verneområder, saksbehandlingen blir rykkvis, og tilliten hos grunneiere svekkes. Derfor trenger vi nå langsiktig, stabil finansiering av frivillig skogvern, avslutter Rørå.