Regjeringen Støre presenterte i dag sitt forslag til statsbudsjett for 2027. – Samlet sett er forslaget kortsiktig og svakt sett med skogbrukets øyne. Regjeringens fokus på bilavgifter og strøm bærer preg av at man allerede har blikket rettet mot neste Stortingsvalg, sier Benthe E. Løvenskiold, næringspolitisk sjef i NORSKOG.
I forslaget som nå er presentert er nesten alle skogbruksrelaterte poster som ble styrket i budsjettforliket for 2026 tatt ned igjen. Flere er også satt lavere enn i regjeringens eget budsjettforslag for 2026.
- Regjeringens forslag til statsbudsjett 2027 kan leses i sin helhet her.
- Les NORSKOGs tidligere innspill til 2027-budsjettet her.
Mye snakk – mindre penger
I budsjettforslaget understrekes det at et aktivt skogbruk er viktig både i klima- og verdiskapingssammenheng, uten at dette følges opp med konkrete midler, sier Løvenskiold.
- I dette budsjettet ser vi ingen konkret satsing på skog- og klimatiltak, og en vesentlig reduksjon i midler til skogsbilveier. For skogbrukets del er det svært viktig at dette reverseres i forhandlingene som nå skal i gang.
Paradokset i budsjettforslaget er at bevilgningene til aktivt skogbruk reduseres samtidig som ambisjonene for natur, klima og arealforvaltning består. Det er vanskelig å se hvordan dette skal kunne fortsette over tid uten at presset øker for å nå politiske mål gjennom stadig mer inngripende regulering – både ved avståelser, begrensninger og juridisk strammere regulering av grunneiers handlingsrom. Dette er svært uheldig for et aktivt, norsk skogbruk som ønsker å bidra, sier Løvenskiold.
Ingen satsing på landbruksvei eller samferdsel
Også når det gjelder samferdsel er budsjettet svakt for skogbruket. I budsjettet anerkjenner Regjeringen at utvikling av infrastrukturen i skogbruket med tømmerkaier og veier er viktig for lønnsomheten i næringen. Allikevel er bevilgingen til dette foreslått redusert med 31,1 millioner kroner for 2027. Begrunnelsen for reduksjonen er at de sentrale tømmerkaiene nå er bygd ut.
– NORSKOG er klar over at de mindre kaiutbyggingene er gjort. Men behovet for veier, opprustning av veier, og klimatilpasning av veier øker, og det samme gjør kostnadene. Når Landbruksdirektoratets egen rapport om klimarisiko flere steder viser at enkel adkomst, bedre veier og god veidekning er avgjørende, er NORSKOG skuffet over denne reduksjonen. Vi forventer at dette også blir en diskusjon i forhandlingene, sier Løvenskiold.
I budsjettet er det heller ikke satt av midler til Bruprogrammet.
Når det gjelder Bruprogrammet foreslo regjeringen ingen bevilgninger i budsjett for 2026, med begrunnelsen at det «ikke er behov for midler på området».
– NORSKOG stilte allerede fjor spørsmål ved denne vurderingen, og hadde en klar forventning til bevilgninger i 2027budsjettet. Mange fylkesveier har fortsatt for dårlig standard og mangler kapasitet til 60 tonn totalvekt, noe som skaper flaskehalser og økte kostnader for skognæringen. Å utsette tiltak her enda et år svekker både effektivitet, sikkerhet og klimamål for transport av tømmer, advarer Løvenskiold.
I Nasjonal transportplan 2025–2036 videreførte regjeringen programmet med en ramme på 480 millioner kroner i planperioden. I statsbudsjettet for 2026 skrev Samferdselsdepartementet at regjeringen «legger opp til å videreføre ordningen fra 2027».
– Til tross for dette står posten igjen på null. Ingen penger i 2025 og 2026 betyr at det nå må bevilges nesten 50 millioner i året for at NTP-rammen skal nås. Det er skuffende at regjeringen ikke følger opp sitt eget løfte, og NORSKOG ber derfor nå Stortinget bevilge 50 millioner kroner til programmet i 2027, oppfordrer Løvenskiold.
Når det gjelder vei er det eneste positive med budsjettet som i dag ble presentert, at det er gitt forslag om løyve på 10,5 millioner kroner over LMD sitt budsjett til flaskehalsmidler på kommunale veier.
– Det er første gang posten er fastsatt i ordinært statsbudsjett, ettersom den første gang kom inn i fjorårets reviderte budsjett. Dette er en ny, viktig og kjærkommen ordning, og må sees på som en seier i seg selv. Søknadsprosessen for disse midlene viste imidlertid at behovet er enormt. Vi forventer derfor at de kommende budsjettene innebærer en langvarig og betydelig økning.
Frivillig vern – atter en drakamp
I forslaget har Regjeringen satt av 231,6 millioner kroner til frivillig skogvern i 2027. Dette er betydelig mindre enn de 1,357 milliardene kroner som ble resultatet etter fjorårets budsjettforhandlinger.
Når staten i mindre grad er villig til å finansiere vern gjennom frivillige og erstatningsbaserte ordninger, øker risikoen for at vern i praksis flyttes over i ulike former for erstatningsfrie rådighetsbegrensninger, påpeker Løvenskiold.
– Det vil representere et prinsipielt skifte i norsk arealpolitikk, fra en tradisjon der fellesskapet betaler for arealer det ønsker å verne, til en modell der en stadig større del av regningen bæres av den enkelte grunneier. Det vil etter NORSKOGs syn være en særdeles uheldig utvikling, både av hensyn til eiendomsretten, investeringsviljen, aktivt skogbruk, og den langsiktige legitimiteten til naturforvaltning og naturhensyn.
– Det svært bred enighet rundt frivillig vern av skog, og NORSKOG opplever at skogeierne har stor interesse for å bidra til skogvernet gjennom frivillig vern-ordningen – og at ordningen også har stor støtte blant miljøorganisasjonene. Til tross for dette har bevilgningen til skogvern blitt et årlig stridstema i budsjettforhandlingene. Dette opplever NORSKOG som skuffende, og vi hadde håpet at budsjettforslaget som ble presentert i dag skulle sette en endelig stopper for denne drakampen.
Manglende oppfølging av skogbruk som satsingsområde
Dagens budsjettforslag er skuffende fra en regjering som har skogbruk som et viktig satsingsområde, oppsummerer Løvenskiold.
– Slik NORSKOG ser det er det kun i tale og tekst, ikke i midler, at vi i har sett ambisjoner fra denne regjeringen på skogområdet. Det er dokumentert et stort potensial for verdiskaping fra verdikjeden skog, uten at det er gjort noe for å utløse dette.. Nå håper vi at de andre partiene i forhandlingene kjemper for de tiltakene som er nødvendige for at et aktivt, norsk skogbruk skal kunne bidra i enda større grad både som verdiskaper, og til det grønne skiftet, avslutter Løvenskiold.