Det kommende statsbudsjettet er det siste som legges fram i denne regjeringsperioden. Dette er derfor siste sjanse for den sittende regjeringen til å levere på sine ambisjoner om et løft for skog- og trenæringene. NORSKOG håper derfor statsbudsjettet som snart presenteres prioriterer støtte til klimatiltak i skog.
Kronikk av Arne Rørå, administrerende direktør i NORSKOG. Denne kronikken ble publisert i forkortet versjon på Nationens nettsider 06. oktober.
Da Hurdalsplattformen ble lagt fram høsten 2021 ble det signalisert en tydelig satsing på skog- og trenæringene. Dette var forbilledlig konkret og offensivt beskrevet, til politisk plattform å være. Signalene skapte forventninger om at den nye regjeringen ville ta i bruk ett av våre mest kostnadseffektive klimavirkemidler: Skogen.
FNs klimapanel har ulike scenarier for hvordan verden kan innrette seg for å nå halvannen- til togradersmålet. I scenariene hvor målene nås ser man visse fellestrekk: Bruken av biomasse og planting av ny skog i et enormt omfang, samt betydelig redusert avskoging. Dette kommer i tillegg til, og ikke i stedet for, store utslippskutt i alle sektorer.
Uforløst potensial
Regjeringen lot til å ha tatt inn over seg det vår næring for lengst har sett, nemlig det uforløste potensialet i å utnytte skogens evne til karbonopptak, ved å erstatte fossile råvarer med tre og å øke videreforedling av tømmer. Plattformen slo fast at regjeringen ville føre en mer offensiv politikk for skogindustrien, og øke tilskuddene til aktiv skogskjøtsel. Målet var å øke CO2-opptaket og sikre ressursgrunnlaget for industrien.
Regjeringen bekreftet senere sine gode intensjoner i strategidokumentet «Grønt industriløft». Der ble skog- og trenæringene pekt på som ett av sju satsingsområder, sammen med havvind, batterier, hydrogen, CO-håndtering, prosessindustri og maritim industri. Regjeringen omtaler selv denne strategien som et “prestisjeprosjekt som viser hvordan vi kan bruke våre naturressurser, kunnskapsmiljøer, industriell kompetanse og historiske fortrinn for å sette fart på omstillingen og skape grønne verdikjeder med stort eksportpotensial.»
I løpet av regjeringsperioden så langt har vi dessverre sett lite som har gitt denne offensive ambisjonen faktisk innhold. Vi er derfor mange i næringen som etterspør konkrete tiltak og virkemidler. De tiltakene som ble nedfelt for skog- og trenæringene i industriløftet var i hovedsak prosesser som allerede var i gang. Lovnadene om økte tilskudd til skogtiltak har i statsbudsjettene kun bestått i at man reverserte kutt som den forrige regjeringen etterlot seg. Tilskuddene til klimatiltak i skog har stått på stedet hvil i en periode hvor kostnadsnivået til slike tiltak har vært galopperende.
Dobbelt gevinst
Verdikjedene bygd på skog kan bidra til å løse klimautfordringene på tre måter. Skogen tar opp store mengder CO2 når den vokser. Jo friskere og mer vekstkraftig skogen er, jo mer CO2 tar den opp. Å skjøtte skogen optimalt gir derfor gevinst både for verdiskapning og CO2-opptak. Når skogen blir til tømmer vil trevirket også erstatte produkter som ellers ofte er laget av ikke-fornybart råstoff eller fossil energi. Denne substitusjonseffekten har stort potensial for å redusere utslipp i andre sektorer. Til slutt er de ferdige treproduktene et stabilt karbonlager. Karbonet som har vært lagret som fossiler under havbunnen, og som nå slippes ut i atmosfæren, kan skogen ta opp og «sende videre» til store karbonlagre av tre. Eksempler på dette er trebygg, trebruer, møbler, og en lang rekke produkter vi omgir oss med til daglig. Kun fantasien setter grenser for hva som kan lages av tre og erstatte fossilbaserte produkt.
Det er godt kjent hvilke virkemidler regjeringen kan bruke for å utløse skogens betydelige klimapotensial. I Klimakur 2030 ble det utredet en rekke tiltak med stor tallfestet effekt. Flere av disse ble omtalt i den forrige regjeringens stortingsmelding om klima. De fremhevede tiltakene hadde et samlet potensial på minst 6-8 mill. tonn C02 ekvivalenter pr år i 2100. I ettertid har imidlertid gjennomføringen stått på stedet hvil. Regjeringen Støre har varslet at den vil komme med en ny klimamelding våren 2025. Skognæringen har høye forventninger til at politikken på dette området vil bli videreutviklet og forsterket.
Henger etter
Det er viktig å øke Norges samlede skogareal. Norge må ta del i den store globale dugnaden som er nødvendig ifølge klimapanelet Vi mener at Norge har gode forutsetninger for en betydelig satsing på planting av skog på nye areal. EU har gjennom sitt regelverk for naturrestaurering vedtatt å plante tre milliarder trær innen 2030. I Norge henger vi etter. Riktignok har regjeringen gjort en grundig utprøving av en tilskuddsordning for dette, som var vellykket og viste stort potensial. Av helt uforståelige grunner har denne ordningen blitt lagt i en skuff av Klima- og miljødepartementet.
Det er tvingende nødvendig med virkemidler som kan bidra til å begrense omdisponeringen av skog til andre formål. Årlig avskoges 60 000 da skog i Norge. Dette er langt mer enn arealer som gror igjen med skog i f.eks. fjellet og på tidligere beitemark. I tillegg er det som regel den mest produktive skogen som bygges ned.
Videre er det viktig å støtte klimarettede skjøtselstiltak i skog som for den enkelte kan være lite lønnsomme, men som er billige klimatiltak for samfunnet. Eksempler på viktige tiltak er ungskogpleie, forebyggende tiltak mot råte og andre skogskader, samt foredling av skogplanter. En rekke grep kan gjøres for å stimulere til økt bruk av tre fremfor fossilbaserte produkt – grep regjeringen ikke har lagt til rette for i siste års budsjetter.
En reell satsing på klimatiltak i skog krever mer enn bare ord. Handling i form av investeringer i virkemidler er nødvendig for at skogbruket både kan spille sin avgjørende rolle i klimakampen, og bidra til økonomisk verdiskaping og vekst i hele landet.
NORSKOG håper derfor at statsbudsjettet for 2025 blir et vendepunkt, hvor regjeringen viser reelt engasjement for skog- og trenæringene – og for klimaet vårt.