8. september gjennomføres Stortingsvalg. Hvor står egentlig de ulike partiene i spørsmålene som vil påvirke skognæringen de neste fire årene?  

Sara Philipson, næringspolitisk rådgiver i NORSKOG.

I forbindelse med høstens valg har NORSKOG allerede ytret bekymring om innskrenking av eiendomsretten. Det er allikevel en rekke andre problemstillinger som er aktuelle for skognæringen frem mot valget. NORSKOG har derfor kontaktet de ulike partiene med relevante spørsmål, sier NORSKOGs næringspolitiske rådgiver Sara Philipson. 

Per i dag har tre av partiene svart, og vi har utformet nedenstående analyse og oppsummering. Denne tar naturlig nok utgangspunkt i de skogrelaterte spørsmålene som NORSKOG anser som spesielt relevante. Partiprogrammene er omfattende dokumenter, som ikke er analysert i sin helhet her. Dette kan føre til at enkelte viktige perspektiver ikke har blitt tilstrekkelig adressert. Det kan også være verdt å ha i bakhodet at partiene i enkelte tilfeller ikke stemmer i tråd med egne partiprogram. Et eksempel på dette er når FrP stemte for den nye mineralloven – til tross for at partiprogrammet fremhever at grunneiers rettigheter er viktige. Kort fortalt er det viktig å foreta en grundig totalvurdering før du avgir din stemme, understreker Philipson. 

Høyre 

NORSKOG er positive til at Høyre i sitt program vil fjerne boplikten og åpne for at skogeiendommer kan omsettes uten konsesjonskrav og prisreguleringer. Dette vil etter vår vurdering styrke eiendomsretten, fremme aktiv forvaltning og legge til rette for et mer dynamisk og investeringsvennlig skogbruk. Vi støtter også at partiet vil styrke kostnadseffektive klimatiltak i skog- og arealbrukssektoren, som planting av skog, og at Høyre tydelig anerkjenner skogens rolle i klimaarbeidet. Det er også svært positivt at Høyre vil gi grunneiere økt råderett over egen eiendom, fjerne formuesskatten på arbeidende kapital og ikke gjeninnføre arveavgiften. 

Samtidig savner vi at partiet setter et konkret og langsiktig mål for karbonopptak i skog, samt mer tydelige satsinger på skogkulturtiltak som planting og ungskogpleie. Slike tiltak er nødvendige for å realisere det langsiktige opptakspotensialet i norsk skog og styrke skognæringens bidrag til klimamålene.  

Les mer om Høyres partiprogram her:

Bør boplikten fjernes?

Svar: Ja

Fra partiprogrammet:
Fjerne boplikten, men opprettholde driveplikten.


Bør omsetning av skogeiendommer være unntatt priskontroll?

Svar: Ja

Fra partiprogrammet:
Tillate skog omsatt på en måte som kan fremme aktiv forvaltning og aktivt eierskap, uten konsesjonskrav eller prisreguleringer.


Bør det være mulig å eie landbruks-eiendom i aksjeselskap?

Svar: Ikke omtalt

Fra partiprogrammet:
Gjøre det enklere å bli medeier i egen bedrift, blant annet ved å innføre ordninger som gir gunstig skattemessig behandling av kjøp av aksjer i bedriften du jobber i, og forbedre opsjonsskatten.


Bør det satses mer på opprustning og eventuelt utbygging av skogsbilveier?

Svar: Ikke omtalt

Fra partiprogrammet:
forbedre offentlig infrastruktur for å øke næringens konkurransekraft, men samtidig ivareta behovet for å verne verdifull og karbonrik natur i slike områder


Bør dagens skille mellom statens og grunneiers mineraler opprettholdes?

Svar: Ikke omtalt


Bør det fortsatt være krav om avtale med grunneier for å få undersøkelses-tillatelse, slik som i dagens minerallov regelverk?

Svar: Ja

Kommentar/tillegg fra partiet:
Ja, jamfør merknader i mineralloven.


Bør støtten til skogkulturtiltak (ungskogspleie, skogplanting og andre tiltak) forsterkes?

Svar: Ja

Fra partiprogrammet:
Styrke kostnadseffektive tiltak i skog- og arealbrukssektoren som kan bidra til økte opptak av CO2-utslipp, som for eksempel planting av skog.


Bør staten styrke innsatsen for å øke CO₂ -opptak i skog gjennom å gi tilskudd til planting av skog på nye arealer for å øke karbonopptaket?

Svar: Ikke omtalt

Bør alt vern av skog være basert på frivillighet?

Svar: Ikke omtalt

Fra partiprogrammet:
Gi eiere av landbruks- og skogseiendommer økt råderett over egen eiendom.
Støtte frivillig skogvern og vurdere om større deler av statens skogeiendommer kan vernes.
Styrke eiendomsretten, forenkle plansystemet og gi grunneierne økt innflytelse på forvaltning og bruk av arealer, også i verneområder, så lenge det ikke går på bekostning av verneverdiene.


Støtter partiet dagens gjeldende mål om 10 % vernet skog?

Svar: Ikke omtalt

Kommentar/tillegg fra partiet:
Vi legger det målet til grunn, primært gjennom å støtte frivillig skogvern og vurdere om større deler av statens skogeiendommer kan vernes.


Bør det legges begrensninger på hogst i naturskog, dvs. skog som ikke vært flatehogd etter 1940?

Svar: Ikke omtalt

Kommentar/tillegg fra partiet:
Vi stemte imot forslag om forbud av flatehogst.


Bør det innføres meldeplikt eller søknadsplikt for hogst i naturskog/skog generelt?

Svar: Ikke omtalt


Bør det gjøres endringer i regelverket for å stanse nedbyggingen av naturen?

Svar: Delvis

Fra partiprogrammet:
Bidra til reduksjon i nedbygging av karbonrik myr.

I større grad øke utnyttelsen av allerede utbygde områder i stedet for å ta i bruk nye naturområde.

I større grad benytte økologisk kompensasjon som et virkemiddel for å kompensere for større naturinngrep i statlige prosjekter.


Støtter partiet et totalt forbud mot nedbygging av skog?

Svar: Ikke omtalt

Kommentar/tillegg fra partiet: Nei.


Bør det settes et tallfestet nasjonalt mål om restaurering av natur?

Svar: Delvis

Fra partiprogrammet:
Utarbeide en helhetlig nasjonal plan for naturrestaurering, herunder satse på restaurering av tareskog.


Bør man ha egne klimamål for skog (med horisont 2100)?

Svar: Ikke omtalt

Kommentar/tillegg fra partiet:
Det er viktig å ha målsetninger som kan nås på flere måter, og vi støtter å ha mål innen skog- og arealbrukssektoren i samarbeid med EU.


Bør det settes et tallfestet mål for å begrense avskogingen i Norge?

Svar: Ikke omtalt

Kommentar/tillegg fra partiet:
Det er viktig å ha målsetninger som kan nås på flere måter, og vi støtter å ha mål innen skog- og arealbrukssektoren i samarbeid med EU.


Bør norske myndigheter arbeide for å sikre fortsatt mulighet for nydyrking og beiterydding i Norge ved innlemmelse av avskogings-forordningen?

Svar: Ikke omtalt

Kommentar/tillegg fra partiet:
Stortinget har ikke fått en sak om innleggelse av forordningen til behandling. Spørsmål som dette må det tas stilling til når det foreligger et utredet forslag fra regjeringen hvor fordelene veies opp mot ulempene knyttet til utslipp fra aktiviteten.


Bør Staten kjøpe karbon-kreditter fra skog for å stimulere et marked eller gi tilskudd til klimatiltak i skog (utsatt hogst) for å øke karbonopptak?

Svar: Ikke omtalt

Kommentar/tillegg fra partiet:
Høyre er tilhenger av klimatiltak i skog fordi dette er rimelige tiltak som kan ha god effekt på noe sikt. Hvilke virkemidler som er best egnet til å utløse tiltakene, kan vi ikke ta stilling til før det er nærmere utredet.


Bør det foreligge lokal forvaltning av rovdyr?

Svar: Ikke omtalt

Fra partiprogrammet:
legge rovdyrforliket, og den todelte målsettingen om beitedyr og bærekraftige rovdyrbestander, til grunn for forvaltningen av rovdyrbestandene, samt forbedre dialogen mellom lokalsamfunn og myndigheter

Kommentar/tillegg fra partiet:
Står på rovdyrforliket.


Bør Norge endre forvaltningen av ulv etter at arten ble nedklassifisert i Bernkonvensjonen?

Svar: Ikke omtalt

Fra partiprogrammet:
legge rovdyrforliket, og den todelte målsettingen om beitedyr og bærekraftige rovdyrbestander, til grunn for forvaltningen av rovdyrbestandene, samt forbedre dialogen mellom lokalsamfunn og myndigheter

Kommentar/tillegg fra partiet:
Står på rovdyrforliket.

Bør formueskatten på arbeidende kapital fjernes?

Svar: Ja

Fra partiprogrammet:
Fjerne formuesskatten på arbeidende kapital og øke bunnfradraget på all formuesskatt.


Bør det innføres en form for arveskatt?

Svar: Ja

Fra partiprogrammet:
Ikke gjeninnføre arveavgift.

Bør Norge utvide samarbeidet med EU om klima- og miljøpolitikk gjennom EØS-avtalen?

Svar: Ja

Fra partiprogrammet:
Videreføre samarbeidet med EU om klimapolitikken for å sikre en mest mulig kostnadseffektiv klimapolitikk som kutter utslipp i Europa og globalt.


Bør klima-samarbeidet med EU videreføres for perioden 2025-2030 også for skog- og arealbruks-sektoren?

Svar: Ja

Fra partiprogrammet:
Høyre vil videreføre samarbeidet om energi- og klimapolitikken med EU.

Kommentar/tillegg fra partiet:
Høyres utgangspunkt er at Norge bør delta i klimasamarbeidet med EU i alle sektorer, med forbehold om utfordringer som måtte oppstå.


Bør Norge innlemme EU-regelverket om sertifisering av karbonkreditter?

Svar: Delvis

Kommentar/tillegg fra partiet:
Per i dag har regjeringen ikke fremmet noen sak om innlemmelse for Stortinget. Høyres utgangspunkt er at Norge skal delta i EUs klimasamarbeid, med forbehold om utfordringer som måtte oppstå.


Bør norske myndigheter ta en aktiv rolle i å redusere skog- og trenæringens kostnader ved innføring av avskogings-forordningen i Norge?

Svar: Ikke omtalt

Kommentar/tillegg fra partiet:
På generelt grunnlag mener Høyre at myndighetene bør legge til rette for så lave kostnader som mulig for næringslivet, men det må gjøres en konkret vurdering i hver enkelt sak.

Bør CO₂-kompensasjons-ordningen videreføres?

Svar: Ja

Fra partiprogrammet:
Videreføre en CO2-kompensasjonsordning for industrien, hvor ordningen i større grad gir investeringer i utslippsreduksjoner og energieffektivisering.
Høyre vil at Norge deltar fullt ut i EUs karbongrensejusteringsmekanisme (CBAM) for å hindre karbonlekkasje til andre land, og jobbe for endringer som bedre ivaretar norsk industri. Legge til rette for industriell skalering av karbonfangst- og lagringsteknologi, herunder fangst av CO2 direkte fra luft, fangst av CO2 fra biomasse og bruk av CO2 i industrielle prosesser.


Bør myndighetene fremme bruken av tre i bygg?

Svar: Delvis

Fra partiprogrammet:
At offentlige innkjøp bidrar til lavere utslipp, effektiv ressursbruk og bedre sirkulærøkonomi.


Bør norske myndigheter sikre at eksportører av tømmer og treprodukter får like konkurransevilkår som EU-land ved innføringen av EUs avskogings-forordning (EUDR)?

Svar: Delvis

Fra partiprogrammet:
Sikre klyngeprogrammet forutsigbarhet og legge en langsiktig strategi for klyngene som legger til rette for økt verdiskaping og eksport.
Redusere etterslepet i EØS-rettsakter og raskt innføre nye når disse er klare, slik at norske bedrifter får likeverdige konkurransevilkår som europeiske.

Bør Rørosbanen elektrifiseres?

Svar: Delvis

Fra partiprogrammet:
Ta i bruk nye teknologiske løsninger for å redusere utslipp av klimagasser fra tog som i dag bruker diesel.


Er det viktig å sørge for økt vedlikehold av fylkesvegene?

Svar: Ja

Fra partiprogrammet:
Ta vare på den infrastrukturen vi allerede har, og redusere vedlikeholdsetterslepet for å øke trafikksikkerheten og fremkommeligheten.


Bør det investeres mer i kai- og havne-infrastruktur for å legge bedre til rette for økt godstransport over sjø?

Svar: Ja

Fra partiprogrammet:
Legge til rette for at mer gods flyttes fra vei til sjø.
Bidra til gode og effektive havner og forbedre infrastrukturen i tilknytning til havnene.

Arbeiderpartiet 


NORSKOG anerkjenner at Arbeiderpartiets program inneholder flere positive ambisjoner for skogbruket, særlig knyttet til videreutvikling av verdikjeden (skog- og trenæringen) og økt bruk av norsk trevirke og bioressurser. Dette er viktig for grønn verdiskaping og industriutvikling i hele landet. 

Samtidig er vi kritiske til enkelte deler av Arbeiderpartiets landbrukspolitikk, spesielt forslaget om å videreføre boplikt, priskontroll og konsesjonsplikt på skogeiendom. Dette bidrar etter vår vurdering til redusert investeringsvilje og begrenset fleksibilitet for skogeiere. Vi savner også tydelige og langsiktige klimamål for skogens rolle i klimakampen, og mener det er en svakhet at partiet ikke prioriterer tilskudd til skogtiltak som ungskogpleie og skogplanting – som er nødvendige for å øke CO₂-opptaket i skogen. 

NORSKOG stiller seg også kritisk til at Arbeiderpartiet ikke foreslår å fjerne formuesskatten på arbeidende kapital, noe som svekker konkurransekraften til norske, skogbaserte virksomheter. Partiet tar til orde for et forbud mot nedbygging av myr og har høye ambisjoner for restaurering i tråd med FNs naturavtale. Slike tiltak kan gi miljømessige gevinster, men samtidig reiser det viktige spørsmål om hvordan balansen mellom bruk og vern skal ivaretas, og hvordan private skogeiere skal sikres stabile rammevilkår og eiendomsrettigheter ved innskrenkninger av råderetten.  

Fremskrittspartiet  

NORSKOG anerkjenner at Fremskrittspartiet fremmer en tydelig politikk for å styrke den private eiendomsretten i skogbruket. Vi er positive til partiets forslag om å oppheve reguleringer som konsesjonslov, priskontroll, boplikt – tiltak som samlet sett vil gi større fleksibilitet, styrket investeringsvilje og bedre forutsetninger for næringsutvikling i skogbruket. Det er også positivt at partiet ønsker å forbedre infrastrukturen for tømmertransport og intensivere skogplanting og skoggjødsling – tiltak som kan øke både verdiskapingen og karbonopptaket i norske skoger. Vi stiller oss også bak partiets klare standpunkt om at alt vern skal skje på frivillig basis, og at arealrestriksjoner og båndlegging må kompenseres med markedsmessig erstatning.  

Samtidig savner NORSKOG en mer helhetlig klimapolitikk for skog. Det fremgår ikke tydelig at partiet har ambisjoner om å sette et langsiktig klimamål for skogsektoren, eller konkrete planer for hvordan CO₂-opptaket i skogen skal økes på lang sikt. Vi mener det er en svakhet at partiet ikke løfter behovet for økte tilskudd og støtteordninger til skogkulturtiltak som ungskogpleie, gjødsling og planting av skog på nye areal – tiltak som er nødvendige for å realisere det skogbaserte klima- og verdiskapingspotensialet. 

Senterpartiet 

NORSKOG er særlig positive til Senterpartiets forslag om økte tilskudd til skogkulturtiltak og etablering av langsiktige klimamål for skog. Vi setter også pris på tydelig vektlegging av grunneiers eiendomsrett og forvalteransvar, samt at grunneiers rettigheter og interesser skal sikres ved etablering av verneområder. Det er positivt at partiet vil innføre systemer for betaling for økologiske tjenester, noe som kan bidra til privat finansiering og stimulere til økt karbonopptak i skogen. NORSKOG støtter også Senterpartiets ønske om å utfordre handlingsrommet i EØS-avtalen mer aktivt og bruke reservasjonsretten når EU-forordninger truer norske interesser. Økt bruk av norsk trevirke i offentlige byggeprosjekter er også et godt tiltak. 

Samtidig er vi kritiske til at Senterpartiet vil videreføre konsesjonsloven med personlig boplikt, noe vi mener hemmer investeringsvilje og fleksibilitet i skogbruket. Vi savner også en satsing på å fjerne formuesskatten på arbeidende kapital, som vi anser som viktig for å styrke konkurransekraften i norsk skogbruk. 

Venstre 

NORSKOG anerkjenner at Venstre har flere positive forslag i sitt partiprogram knyttet til skogbruk og klima. Vi er særlig positive til at partiet ønsker å styrke ordningen med frivillig vern gjennom økte og mer forutsigbare bevilgninger, samt legge til rette for økt bruk av tre i byggeprosjekter. Det er også positivt at partiet vil unngå nedbygging av skog. Videre er det et viktig og fremtidsrettet grep at Venstre ønsker å fjerne formuesskatten på arbeidende kapital, samt å utvikle et system for naturkreditter i samarbeid med EU. 

Samtidig er vi kritiske til deler av partiets landbruks- og skogpolitikk. Venstre viderefører støtte til boplikt, priskontroll og konsesjonsplikt på skogeiendommer, noe vi mener svekker eiendomsretten, begrenser fleksibiliteten og reduserer investeringsviljen i skognæringen. Vi stiller oss også skeptiske til partiets forslag om å forby hogst i gammel naturskog og innføre strengere krav til hogstformer – som mer lukket hogst og mindre flatehogst. Slike tiltak kan redusere karbonopptaket og føre til dårligere ressursutnyttelse i skogbruket over tid. Partiets forslag om å forby nedbygging av myr og prioritere restaurering i tråd med FNs naturavtale reiser viktige spørsmål om grunneiers råderett, balansen mellom bruk og vern, samt hvordan slike tiltak skal gjennomføres i praksis uten å svekke lokalt eierskap og verdiskaping. 

Vi savner i tillegg tydelige og langsiktige klimamål for skogens rolle i klimaomstillingen, og konkrete tiltak for å øke CO₂-opptaket – som eksempelvis satsing på ungskogpleie og skogplanting. 

Kristelig Folkeparti  

NORSKOG ser det som positivt at Kristelig Folkeparti i sitt program slår fast at skogvern skal gjennomføres på en måte som i minst mulig grad reduserer avvirkning og svekker skognæringens rolle i det grønne skiftet. Vi støtter også partiets forslag om å fjerne formuesskatten på arbeidende kapital, som vil styrke konkurransekraften og investeringsmulighetene i skogbasert næringsliv. 

Samtidig er vi kritiske til at KrF ønsker å videreføre og signalisere strengere krav til boplikt. Dette svekker fleksibiliteten og investeringsviljen blant private skogeiere. Programmet inneholder heller ingen konkrete og langsiktige mål for skogens rolle i klimapolitikken, og det mangler tiltak og støtteordninger knyttet til skogkultur, som ungskogpleie og planting – virkemidler som er nødvendige for å sikre fremtidig CO₂-opptak og ressursgrunnlag. Vi stiller oss også kritiske til partiets strenge krav om restaurering og forbud mot nedbygging av myr, som potensielt representerer en betydelig innskrenkning av grunneiers råderett.

Les mer om Kristelig folkepartis (KrF) program her:

Bør boplikten fjernes?

Svar: Nei

Fra partiprogrammet:
Beholde odelsloven og stille strengere krav til bo- og driveplikten.


Bør omsetning av skogeiendommer være unntatt priskontroll?

Svar: Ikke omtalt


Bør det være mulig å eie landbruks-eiendom i aksjeselskap?

Svar: Ikke omtalt

Kommentar/tillegg fra parti:
Nei, KrF støtter ikke dette. Vi skriver også i programmet at vi vil «beholde odelsloven, og kreve at kommunene håndhever bo- og driveplikten».


Bør det satses mer på opprustning og eventuelt utbygging av skogsbilveier?

Svar: Ikke omtalt

Fra partiprogrammet:
At hensynet til naturmangfold skal tillegges stor vekt i arealplanlegging og vurdering av infrastrukturprosjekter, konsesjoner, energi- og kraftutbygging og utbygging av hyttefelt. Utbedring og utbygging av veiprosjekter bør fortrinnsvis ta utgangspunkt i eksisterende veitraséer.


Bør dagens skille mellom statens og grunneiers mineraler opprettholdes?

Svar: Ikke omtalt

Fra partiprogrammet:
Innføre en rett for kommuner til kostnadsdekning til nødvendig juridisk og annen sakkyndig hjelp i mineralsaker.
Sikre vertskommuner for mineralvirksomhet en rett til både en verdiandel og kompensasjon. Dette bør særlig gjelde mineraler som etter mineralloven er definert som statens mineraler.


Bør det fortsatt være krav om avtale med grunneier for å få undersøkelses-tillatelse, slik som i dagens minerallov regelverk?

Svar: Ikke omtalt

Fra partiprogrammet:
Leteaktiviteten etter mineraler på norsk jord må styrkes.
Vurdere om det bør innføres eierskapsregler og tidsbegrensede konsesjoner for strategisk viktige mineraler, både i et markedsmessig og sikkerhetspolitisk perspektiv.


Bør støtten til skogkulturtiltak (ungskogspleie, skogplanting og andre tiltak) forsterkes?

Svar: Ikke omtalt


Bør staten styrke innsatsen for å øke CO₂ -opptak i skog gjennom å gi tilskudd til planting av skog på nye arealer for å øke karbonopptaket?

Svar: Ikke omtalt

Bør alt vern av skog være basert på frivillighet?

Svar: Ikke omtalt

Fra partiprogrammet:
Ha større vern av skogen gjennom både frivillig vern og vern av offentlig eide skogarealer.
Vern av skog skal gjennomføres på en slik måte at det får minst mulige konsekvenser for avvirkningen og skognæringens bidrag til det grønne skiftet.


Støtter partiet dagens gjeldende mål om 10 % vernet skog?

Svar: Ikke omtalt


Bør det legges begrensninger på hogst i naturskog, dvs. skog som ikke vært flatehogd etter 1940?

Svar: Ikke omtalt

Fra partiprogrammet:
Spesielt urskog må ivaretas som biotop for naturmangfold.


Bør det innføres meldeplikt eller søknadsplikt for hogst i naturskog/skog generelt?

Svar: Ikke omtalt


Bør det gjøres endringer i regelverket for å stanse nedbyggingen av naturen?

Svar: Ja

Fra partiprogrammet:
Innføre mål om arealnøytralitet med grenser for naturtap og mål om restaurering. Alle kommuner må innføre naturbudsjetter for å oppfylle dette målet.
At det juridiske vernet av matjord styrkes, med en svært høy terskel for nedbygging av all matjord, både dyrket og dyrkbar.
Begrense utbygging av hytter i sårbar natur.


Støtter partiet et totalt forbud mot nedbygging av skog?

Svar: Ikke omtalt

Fra partiprogrammet:
Ha et generelt forbud mot utbygging på myr, og stille krav om reetablering i de tilfeller der det av samfunnskritiske hensyn er nødvendig med naturinngrep.

Kommentar/tillegg fra partiet:
Nei, åpenbart ikke. Skogbruk spiller en viktig rolle i det grønne skiftet og er en nøkkelaktør i morgendagens grønne næringsliv.


Bør det settes et tallfestet nasjonalt mål om restaurering av natur?

Svar: Ikke omtalt

Fra partiprogrammet:
Trappe opp restaurering av natur, og utrede en ordning hvor utbyggere av naturområder bidrar økonomisk til restaurering av natur.
Sikre at Norge innfrir Naturavtalen om bevaring og reparering av minst 30 prosent av land- og sjøarealet, og sikrer at et representativt utvalg av norske naturtyper tas vare på for fremtiden, gjennom nasjonalparker, naturreservater, landskapsvernområder og marine verneområder.


Bør man ha egne klimamål for skog (med horisont 2100)?

Svar: Ikke omtalt

Fra partiprogrammet:
Det langsiktige nullutslippsmålet skal gjelde alle sektorer, ikke bare CO2. Det norske klimamålet må være koblet til EUs klimamål.


Bør det settes et tallfestet mål for å begrense avskogingen i Norge?

Svar: Ikke omtalt


Bør norske myndigheter arbeide for å sikre fortsatt mulighet for nydyrking og beiterydding i Norge ved innlemmelse av avskogings-forordningen?

Svar: Ikke omtalt


Bør Staten kjøpe karbon-kreditter fra skog for å stimulere et marked eller gi tilskudd til klimatiltak i skog (utsatt hogst) for å øke karbonopptak?

Svar: Ikke omtalt


Bør det foreligge lokal forvaltning av rovdyr?

Svar: Ikke omtalt

Fra partiprogrammet:
Det må sikres tilstrekkelige midler til registrering av rovdyrbestanden.
Raske uttak av skadedyr samt å forhindre at bjørn, ulv, jerv og gaupe etablerer bestand utenfor kjerneområdene er en viktig del av forvaltningen.


Bør Norge endre forvaltningen av ulv etter at arten ble nedklassifisert i Bernkonvensjonen?

Svar: Ikke omtalt

Fra partiprogrammet:
Sikre at Norge tar sin naturlige del av ansvaret for levedyktige bestander av de fem store rovviltartene bjørn, ulv, jerv, gaupe og kongeørn.

Kommentar/tillegg fra partiet:
Ja, det vil KrF.

Bør formueskatten på arbeidende kapital fjernes?

Svar: Ja

Fra partiprogrammet:
Fjerne formueskatten på arbeidende kapital.
Ha økt formueskatt på de dyreste primærboligene.


Bør det innføres en form for arveskatt?

Svar: Ikke omtalt

Bør Norge utvide samarbeidet med EU om klima- og miljøpolitikk gjennom EØS-avtalen?

Svar: Nei

Fra partiprogrammet:
Det norske klimamålet må være koblet til EUs klimamål. Beholde dagens tilknytningsform til EU, og gjennom EØS-avtalen sikre et tett samarbeid med Europa, tilgang til EUs indre marked og andre viktige avtaler, og politisk og økonomisk selvbestemmelsesrett på områder som er særlig viktige for Norge.
Klimakrisen kan bare løses gjennom et forpliktende, globalt samarbeid.


Bør klima-samarbeidet med EU videreføres for perioden 2025-2030 også for skog- og arealbruks-sektoren?

Svar: Ikke omtalt


Bør Norge innlemme EU-regelverket om sertifisering av karbonkreditter?

Svar: Delvis

Fra partiprogrammet:
Avstemme norsk regelverk og rammebetingelser innen karbonfangst og -lagring med våre handelspartnere slik at norske lagre for CO2 blir konkurransedyktige.


Bør norske myndigheter ta en aktiv rolle i å redusere skog- og trenæringens kostnader ved innføring av avskogings-forordningen i Norge?

Svar: Ikke omtalt

Bør CO₂-kompensasjons-ordningen videreføres?

Svar: Ikke omtalt


Bør myndighetene fremme bruken av tre i bygg?

Svar: Ikke omtalt


Bør norske myndigheter sikre at eksportører av tømmer og treprodukter får like konkurransevilkår som EU-land ved innføringen av EUs avskogings-forordning (EUDR)?

Svar: Ikke omtalt

Bør Rørosbanen elektrifiseres?

Svar: Delvis

Fra partiprogrammet:
Fremme bruk av teknologi som gir redusert CO2-utslipp ved bygging av nye vei- og jernbaneprosjekter.
Redusere vedlikeholdsetterslepet på norsk jernbane.
Legge til rette for en mer effektiv godstransport på jernbane, slik at mer godstransport kan flyttes fra vei til bane.

Kommentar/tillegg fra partiet:
KrF vil elektrifisere Rørosbanen.


Er det viktig å sørge for økt vedlikehold av fylkesvegene?

Svar: Ja

Fra partiprogrammet:
Prioritere midler for å ta igjen vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene.
Vil bygge ny infrastruktur noen steder, og å sikre vedlikehold andre steder.


Bør det investeres mer i kai- og havne-infrastruktur for å legge bedre til rette for økt godstransport over sjø?

Svar: Ja

Fra partiprogrammet:
Videreutvikle havnene og skipsleden for å sikre trygg skipsfart, styrke konkurransekraften til norsk maritim næring og flytte mer av godstransporten fra vei til sjø.

MDG 

NORSKOG ser positivt på at MDG ønsker å styrke støtteordninger for skogeiere som driver naturvennlig skogbruk. Vi mener imidlertid at det også bør etableres større og mer målrettede støtteordninger for viktige skogtiltak som planting og ungskogpleie, som er nødvendige for å øke karbonopptaket i norske skoger. Det er gledelig at MDG vil øke bevilgningene til frivillig vern og sikre et høyt og forutsigbart støttenivå. Vi vurderer også MDGs ønske om å sette egne klimamål for skog som positivt. Det er også bra at partiet ønsker å fremme bruk av norsk trevirke ved å stille krav om høy andel tre i større offentlige byggeprosjekter. 

Samtidig er vi kritiske til flere deler av MDGs landbrukspolitikk. Partiets forslag om å skjerpe boplikt, opprettholde prisreguleringer og konsesjonsplikt for skogeiendommer vil etter vår vurdering redusere investeringsvilje og fleksibilitet blant skogeiere. Vi er også skeptiske til MDGs ønske om omfattende innskrenkninger i råderetten, særlig forbud mot flatehogst i all naturskog og krav om søknadsplikt for hogst i naturskog. Dette kan svekke ansvarlig ressursutnyttelse og dermed gi negative konsekvenser for et langsiktig og bærekraftig skogbruket. Når det gjelder skattepolitikken, stiller vi oss negative til MDGs forslag om innføring av nasjonal eiendomsskatt på næringseiendom og økt særavgift, da dette kan svekke norsk konkurransekraft og redusere investeringsviljen i skogsektoren. 

Rødt  

NORSKOG anerkjenner at Rødt ønsker å fremme bruk av norsk trevirke i offentlige byggeprosjekter, og støtter partiets fokus på mer miljøvennlig tømmertransport og tiltak for å unngå ytterligere nedbygging av skog. 

Samtidig er vi kritiske til Rødts politikk om å videreføre boplikt og aktivt benytte konsesjonspolitikken, da dette etter vår vurdering reduserer investeringsvilje og svekker konkurranseevnen for norsk skogbruk. Vi savner også en helhetlig skogpolitikk, langsiktige klimamål, konkrete tiltak og tilskuddsordninger for skogbruket i partiets program. Videre er vi bekymret for at en arealnøytral politikk kan føre til økte begrensninger for private skogeiere og redusert fleksibilitet i bruk av egen eiendom.  

Les mer om Røds partiprogram her:

Bør boplikten fjernes?

Svar: Nei

Fra partiprogrammet:
At bo- og driveplikten skal håndheves strengt. Kommunene bør verne om boplikten (0-konsesjon) som et virkemiddel mot at verdifulle arealer i kommuner blir «beslaglagt» til sommerhus.
Ordningen bør kunne tilpasses storbyer ved å gjelde spesifikke boligtyper eller eieformer.


Bør omsetning av skogeiendommer være unntatt priskontroll?

Svar: Nei

Fra partiprogrammet:
Vil bruke konsesjonspolitikken aktivt. At staten må sikre forvaltning til beste for allmennheten og for natur- og kulturvernet ved salg av eiendommer og ikke nødvendigvis selge til høystbydende. Arealgrensen for å søke konsesjon skal være 10 dekar.

Kommentar/tillegg fra partiet:
Vi stemte feil da konsesjonssystemet kom opp i Stortinget i vår. Men det var en feil, og gjenspeiler ikke vår vedtatte politikk.


Bør det være mulig å eie landbruks-eiendom i aksjeselskap?

Svar: Nei

Fra partiprogrammet:
At familielandbruket fortsatt skal være grunnstammen i norsk landbruk. En blanding av små, mellomstore og store bruk er den riktige måten for å utnytte ressursene og et mangfoldig norsk landbruk på. Gårdsbruk skal ikke organiseres som aksjeselskap.


Bør det satses mer på opprustning og eventuelt utbygging av skogsbilveier?

Svar: Ikke omtalt

Fra partiprogrammet:
-At søknader om skogsbilveier skal alltid behandles etter plan og bygningsloven, og det skal alltid fremlegges en uavhengig konsekvensutredning før søknad behandles.

Kommentar/tillegg fra partiet:
Rødt er bekymret for naturfiendtlig utbygging


Bør dagens skille mellom statens og grunneiers mineraler opprettholdes?

Kommentar/tillegg fra partiet:
I forhandlingene om ny minerallov stemmer rødt for å opprettholde dagens skille mellom grunneier og statens mineraler


Bør det fortsatt være krav om avtale med grunneier for å få undersøkelses-tillatelse, slik som i dagens minerallov regelverk?

Svar: Ikke omtalt

Kommentar fra partiet:
Rødt stemmer sammen med AP, SV, H, V, MDG og FRP om et kompromiss om undersøkelsestillatelse.


Bør støtten til skogkulturtiltak (ungskogspleie, skogplanting og andre tiltak) forsterkes?

Svar: Ikke omtalt

Kommentar/tillegg fra partiet:
Rødt øker ikke skogkulturtiltak i våre alternative budsjetter


Bør staten styrke innsatsen for å øke CO₂ -opptak i skog gjennom å gi tilskudd til planting av skog på nye arealer for å øke karbonopptaket?

Svar: Ikke omtalt

Kommentar/tillegg fra partiet:
Rødt har vært med å fremme flere forslag om dette i forbindelse med behandlingen av klimameldingen.

Bør alt vern av skog være basert på frivillighet?

Svar: Delvis

Fra partiprogrammet:
At vern av skog først og fremst bør løses gjennom frivillig vern-ordningen, som er en suksesshistorie siden sin oppstart på 2000-tallet.


Støtter partiet dagens gjeldende mål om 10 % vernet skog?

Svar: Ja

Fra partiprogrammet:
-Verne minst 10 prosent av den produktive skogen. Det skal ikke gis tilskudd til å ta ut biologisk gammel skog, og subsidieordningen til hogst i bratt terreng skal avvikles.
Det skal lages nasjonale verneplaner som særlig ivaretar områder som i dag ikke er godt nok vernet, blant annet kulturlandskap, skog og kystområder.

Kommentar/tillegg fra partiet:
Rødt støtter målet om 10% vern


Bør det legges begrensninger på hogst i naturskog, dvs. skog som ikke vært flatehogd etter 1940?

Svar: Ja

Fra partiprogrammet:
Verne skog som er eldre enn 150 år, mot flatehogst.
At det blir lagt til rette for mer naturvennlig hogst og mer miljøvennlig tømmertransport.

Kommentar/tillegg fra partiet:
Begrepene naturskog/gammelskog brukes om hverandre, så mener det er riktig å tolke som et ja når vi skriver skog som er eldre enn 150 år (dette er stort sett naturskog)


Bør det innføres meldeplikt eller søknadsplikt for hogst i naturskog/skog generelt?

Svar: Ja

Fra partiprogrammet:
At søknader om skogsbilveier skal alltid behandles etter plan og bygningsloven, og det skal alltid fremlegges en uavhengig konsekvensutredning før søknad behandles.

Kommentar/tillegg fra partiet:
Ja, dette har vi fremmet forsalg om i Stortinget
Omfattes også av punktet om at vi vil behandle det etter plan- og bygningsloven


Bør det gjøres endringer i regelverket for å stanse nedbyggingen av naturen?

Svar: Ja

Fra partiprogrammet:
Praktisere en føre-var-holdning til alle naturinngrep.
Kreve at både kommunal og statlig arealplanlegging må være arealnøytral. I tilfeller hvor natur likevel må bygges ned, må delvis ødelagt natur andre steder restaureres som kompensasjon og på et nivå som minst tilsvarer det som bygges ned.


Støtter partiet et totalt forbud mot nedbygging av skog?

Svar: Ikke omtalt

Kommentar/tillegg fra partiet: Nei.


Bør det settes et tallfestet nasjonalt mål om restaurering av natur?

Svar: Ja

Fra partiprogrammet:
Etablere en nasjonal plan for naturrestaurering, som sikrer effektiv restaurering av minst 30 prosent av ødelagte eller skadede naturområder på land, i ferskvann og til havs innen 2030, i tråd med FNs naturavtale.
Følge opp den internasjonale naturavtalen med bevaring og restaurering av natur i Norge.
Kreve at både kommunal og statlig arealplanlegging må være arealnøytral. I tilfeller hvor natur likevel må bygges ned, må delvis ødelagt natur andre steder restaureres som kompensasjon og på et nivå som minst tilsvarer det som bygges ned.
At Norge skal bevare og restaurere natur som binder karbon – både til lands og til havs med tareskog, ålegress og andre viktige leveområder i havet som bidrar til å binde karbon.


Bør man ha egne klimamål for skog (med horisont 2100)?

Svar: Ikke omtalt

Kommentar/tillegg fra partiet:
Ja, vi har fremmet og støttet noen forslag og merknader i forbindelse med behandlingen av klimameldingen som peker i denne retningen. Blant annet dette flertallsforslaget: «Stortinget ber regjeringen raskt avklare hva slags tiltak som vil gi uttelling som addisjonelle opptak i skog, samordnet med eventuelle karbonkreditter fra skog, og lage en handlingsplan og mål for økt karbonlagring i skog frem mot 2100.»


Bør det settes et tallfestet mål for å begrense avskogingen i Norge?

Svar: Ja

Fra partiprogrammet:
Jf. punktet om 10 prosent vern


Bør norske myndigheter arbeide for å sikre fortsatt mulighet for nydyrking og beiterydding i Norge ved innlemmelse av avskogings-forordningen?

Svar: Ikke omtalt

Kommentar/tillegg fra partiet:
Tja, i forbindelse med klimameldingen har vi støttet formuleringer i denne retningen:
«Stortinget ber regjeringen følge opp videreføring av klimasamarbeidet med EU etter 2030 og arbeide for at EUs skogpolitikk fra 2030 tar høyde for utfordringene særlig skogrike land, som Norge, står i.»


Bør Staten kjøpe karbon-kreditter fra skog for å stimulere et marked eller gi tilskudd til klimatiltak i skog (utsatt hogst) for å øke karbonopptak?

Svar: Ikke omtalt


Bør det foreligge lokal forvaltning av rovdyr?

Svar: Ikke omtalt

Kommentar/tillegg fra partiet:
Rødt er for å dagens soneforvaltning av rovdyr, men ønsker å utvide rovdyrprioriterte områder. Samtidig skal terskelen for uttak være lav i beiteprioriterte områder


Bør Norge endre forvaltningen av ulv etter at arten ble nedklassifisert i Bernkonvensjonen?

Svar: Ikke omtalt

Bør formueskatten på arbeidende kapital fjernes?

Svar: Nei

Fra partiprogrammet:
Øke skatten på store formuer i form av en formuesskatt med økt bunnfradrag og flere innslagspunkter med økende skattesats samt fjerne verdsettingsrabatten på aksjer.


Bør det innføres en form for arveskatt?

Svar: Ja

Fra partiprogrammet:
Innføre arveskatt som hindrer økende konsentrasjon av makt og rikdom gjennom generasjoner, med høyt bunnfradrag, og med progressiv skattlegging av dem som arver svært store beløp.

Bør Norge utvide samarbeidet med EU om klima- og miljøpolitikk gjennom EØS-avtalen?

Svar: Nei

Fra partiprogrammet:
Vi vil erstatte udemokratiske overnasjonale avtaler som EØS med et forsterket internasjonalt samarbeid basert på frie og suverene stater.
Vi må trosse EU og forlate den «næringsnøytrale» politikken.

Kommentar/tillegg fra partiet:
Vi vil samarbeide med EU om klima, men ikke som en del av EØS-avtalen. Samarbeidet må være frivillig.


Bør klima-samarbeidet med EU videreføres for perioden 2025-2030 også for skog- og arealbruks-sektoren?

Svar: Delvis

Kommentar/tillegg fra partiet:
Her er forslaget vi har vært med på i Stortinget:
«Stortinget ber regjeringen følge opp videreføring av klimasamarbeidet med EU etter 2030 og arbeide for at EUs skogpolitikk fra 2030 tar høyde for utfordringene særlig skogrike land, som Norge, står i.»


Bør Norge innlemme EU-regelverket om sertifisering av karbonkreditter?

Svar: Ikke omtalt


Bør norske myndigheter ta en aktiv rolle i å redusere skog- og trenæringens kostnader ved innføring av avskogings-forordningen i Norge?

Svar: Ikke omtalt

Bør CO₂-kompensasjons-ordningen videreføres?

Svar: Ja

Fra partiprogrammet:
Videreføre en CO2-kompensasjonsordning med krav til utslippskutt og energieffektivisering som hindrer karbonlekkasje.


Bør myndighetene fremme bruken av tre i bygg?

Svar: Ja

Fra partiprogrammet:
Øke bruken av tre i byggebransjen. Offentlige byggeprosjekt skal velge norsk trevirke framfor andre materialer.


Bør norske myndigheter sikre at eksportører av tømmer og treprodukter får like konkurransevilkår som EU-land ved innføringen av EUs avskogings-forordning (EUDR)?

Svar: Ikke omtalt

Bør Rørosbanen elektrifiseres?

Svar: Ja

Fra partiprogrammet:
Ønsker en opprusting av jernbanen. Jobbe for nullutslippsdrift gjennom hel- eller delelektrifisering av alle jernbanestrekninger.


Er det viktig å sørge for økt vedlikehold av fylkesvegene?

Svar: Ja

Fra partiprogrammet:
Rødt vil satse på å sikre og vedlikeholde de veiene vi har framfor gigantomane nye motorveiprosjekter i og mellom byområder. Vi mener det er det offentlige som skal sørge for bygging og vedlikehold av infrastrukturen vår, og derfor vil vi samle ansvaret for nasjonale veier i Statens vegvesen under demokratisk kontroll.
De vil ta vare på, og trafikksikre, det veinettet vi har.


Bør det investeres mer i kai- og havne-infrastruktur for å legge bedre til rette for økt godstransport over sjø?

Svar: Ja

Fra partiprogrammet:
Satse på mer gods på bane og sjø. Dette krever et nærmere samarbeid med Sverige om lavere transportpriser på jernbanen, lengre godstog og tiltak mot sosial dumping både på terminalene og i transportbransjen. Havneinfrastrukturen skal også utvikles slik at mer av godstrafikken kan tas sjøveien.

Sosialistisk Venstreparti 

NORSKOG ser positivt på at SV ønsker å styrke skogvernet gjennom økte bevilgninger, samt etablere et eget klimamål for utslippsreduksjoner fra skog- og arealbruk. Vi støtter også SVs ambisjon om en mer aktiv bruk av reservasjonsretten i forhandlinger med EU for å ivareta norske interesser. 

Samtidig er vi kritiske til SVs forslag om å innføre konsesjonsprosesser og priskontroll på skogeiendommer, samt arveskatt og formueskatt på arbeidende kapital, som vi mener vil redusere investeringsviljen og svekke fleksibiliteten i skogbruket. Vi er også bekymret for SVs forslag om midlertidig forbud mot flatehogst i naturskoger før naturverdiene er kartlagt og vernet er avklart, da dette begrenser råderetten og skaper usikkerhet for skogeiere. Kartlegging av naturverdier er i seg selv viktig og positivt, men ifølge myndighetene selve skal kartleggingen ikke brukes som beslutningsgrunnlag alene, gitt at kvaliteten varierer. Et midlertidig forbud basert på uferdige eller usikre kartleggingsdata risikerer å få uforholdsmessige konsekvenser for skogeiere og skognæringen, uten at det nødvendigvis gir en bedre naturforvaltning.