Kronikk av Kristine Jacobsen, jurist og næringspolitisk rådgiver i NORSKOG.
Den svenske regjeringen har vedtatt omfattende endringer i de nasjonale reglene om artsvern og fredning. Reformen innebærer både en ny liste over nasjonalt fredede arter og nye regler som skal gjøre artsvernet mer målrettet mot arter med størst behov for beskyttelse, samtidig som hensynet til skogbruk, jordbruk og annen pågående arealbruk skal ivaretas. Endringene trer i kraft 1. november 2026.
Den nye listen over nasjonalt fredede arter reduseres fra nærmere 300 til litt over 230 arter. Samtidig legges det større vekt på rødlistestatus som grunnlag for fredning. Resultatet er flere fredede insekter, lav og sopp, men færre planter enn tidligere. Blant nykommerne er pinnsvinet, som har hatt en betydelig bestandsnedgang det siste tiåret.
Vil unngå unødvendige inngrep i skogbruket
Et sentralt formål med reformen er å redusere konfliktene mellom artsvern og igangværende arealbruk, herunder skogbruk. Et annet sentralt formål er å få et mer effektivt og treffsikkert vern. Den svenske regjeringen fremhever at bare de mest vernetrengende artene skal kunne utløse de mest inngripende restriksjonene. For jord- og skogbruk innføres det dessuten et særskilt unntak for pågående landbruksdrift, som begrenser hvor store konsekvenser fredningen kan få for næringsutøvelsen. Den mye omtalte orkidéen knärot forblir fredet, men med et grunnleggende vern som etter regjeringens vurdering ikke skal kunne stanse skogbrukstiltak slik arten tidligere har gjort.
«Dagens situation har vissa fall medfört orimliga inskränkningar for markägare. Med de nya reglerna blir artskyddet mer träffsäkert och förutsebart. Bara de mest skyddsbehövande arterna ska kunna få ett mer ingripande skydd, och fridlysningen ska inte i onödan försvåra jord- och skogsbruk eller annan pågående markanvändning” – Landsbygdminister Peter Kullgren.
Erstatning ved rådighetsinnskrenkninger
For skogeiere er kanskje det viktigste signalet at artsvern og eiendomsrett i større grad skal balanseres gjennom et systemperspektiv. Artsvernet skal være mer treffsikkert og utformes slik at det ikke uten videre begrenser skogbruk. Når samfunnet ønsker å beskytte naturverdier gjennom rådighetsinnskrenkninger, skal staten skal bære kostnaden gjennom økonomisk kompensasjon til grunneieren.
Sveriges EU-minister Jessica Rosencrantz uttalte i forbindelse med beslutningen:
«…Dagens beslut, tillsammans med de nya bestämmelserna om ersättning vid rådighetsinskränkningar till följd av artskyddet, innebär att miljöreglerna blir rimligare och att staten betalar för att skydda de naturvärden som samhället vill värna. Det vinner miljön, skogsägarna och svenskt skogsbruk på.»
Selv om Norge ikke har implementert arts- og habitatdirektivet, og ikke heller på samme måte har nasjonalt fredede arter (vi har et generelt vern som tillater uttak av arter på nærmere vilkår etter naturmangfoldlovens kapittel III om artsforvaltning, herunder også regler om prioriterte arter, og forskrift om fredning av truete arter) illustrerer uttalelsen et prinsipielt viktig synspunkt med stor overføringsverdi til Norge.
Dersom samfunnet ønsker å bevare naturverdier gjennom restriksjoner på eiendomsbruk, bør kostnaden bæres av fellesskapet og ikke ensidig av den enkelte grunneier.
Interessant også for Norge
Selv om norsk og svensk regelverk er forskjellig, er utviklingen i Sverige interessant sett fra et norsk perspektiv.
Sverige har i mange år hatt omfattende konflikter knyttet til nasjonalt fredede arter og arts- og habitatdirektivet og skogbruk. Diskusjonene har blant annet handlet om situasjoner der enkeltartsfunn har ført til stans eller betydelige begrensninger i skogbruk uten at grunneier har mottatt erstatning. I den svenske debatten har dette blitt trukket fram som en utfordring både for rettssikkerheten og tilliten mellom myndigheter og skogeiere.
Skogbruket i Norge bygger på sin side i større grad på vern av artenes leveområder og avsetning av nøkkelbiotoper, fremfor vern av enkeltindivider av arter. Vi ser likevel at forvaltningen og politiet i Norge utfordrer dette synet. Rekkevidden av naturmangfoldloven § 15 og landbruksunntaket er ikke klargjort, men et regimeskifte over til enkeltartsforvaltning vil påvirke skogbruket i stor grad.
Den svenske reformen berører derfor en problemstilling som også er relevant her hjemme; hvordan skal samfunnet håndtere situasjoner der miljøhensyn fører til større og større begrensninger på den private eiendomsretten?
Den svenske regjeringens svar er tydelig. Artsvernet skal være målrettet mot de artene som trenger det mest, og når samfunnet pålegger betydelige restriksjoner av hensyn til biologisk mangfold, bør staten ta sin del av regningen.
For norske skogeiere og norsk skogpolitikk er dette et signal som det kan være verdt å merke seg.
Les pressemeldingen hos den svenske regjeringen: Nationell fridlysning – beslut om ändrade bestämmelser och ny artlista.