Klimaegenskapene i tre må utnyttes i bygg, ulike statlige norske regelverk må bygge på like prinsipper, skriver Heidi Finstad, adm. direktør i Treindustrien.
Debattinnlegg av Heidi Finstad, adm. direktør i Treindustrien.
Les hele innlegget på HAs nettsider her.
Regjeringen kan alene beslutte klimakrav for bygg, etter at høringen om klimakrav i byggteknisk forskrift (TEK) nå er avsluttet. En forskrift skal ikke stortingsbehandles. Arbeiderpartiet kan alene innfri egne valgløfter.
Forventningene er at biogent karbon i klimaregnskapet for bygg skal få uttelling. Det følger av Arbeiderpartiets og Senterpartiets partiprogrammer, og norske klimamål. Staten har investert 22 milliarder kroner i «Langskip», en industriell satsing på karbonfangst og -lagring (CCS) for sement. Å lagre karbon i trebygg vil til sammenligning kreve minimale investeringer og energi.
Skogen i Innlandet utgjør 30 prosent av landets produktive skogareal. Det flommer nå tømmer som råvare ut av landet. Bare per september er det eksportert nærmere 4,3 millioner kubikk tømmer som heller kunne vært videreforedlet i Norge.
Paradoksalt nok nedbemanner treindustrien og virksomheter legges ned i en tid der Norge bør styrke egen produksjonskapasitet for å være selvberget. En av de fremste rammebetingelsene for økt verdiskaping basert på skog er klimakrav i byggeregelverket, hvor biogent karbon gis uttelling.
En inflasjonsstyrt økonomi og stor historisk satsing på Forsvaret gir knappe offentlige bevilgninger. Byggeregelverket er en rammebetingelse som ikke krever bevilgninger over statsbudsjettet. Bruk av lover og regler, i dette tilfellet en forskrift, er viktige rammebetingelser for industriutvikling i Norge.
Norge er tilknyttet EUs klimaregelverk med spesifikke regler for opptak og utslipp knyttet til biogent karbon i skog- og arealbrukssektoren (LULUCF). I regelverket regnes årlig vekst i skogen som opptak. Når skogen hogges stopper opptaket, men karbonet som har blitt bundet er fortsatt i tømmeret.
Det går ikke rett tilbake til atmosfæren. Dette anerkjennes ved at deler av karbonlageret flyttes over i en annen kategori, nemlig karbon i treprodukter (HWP). Her forutsetter man at ulike treprodukter har ulik levetid.
EUs og FNs karbonrapporteringsregelverk anerkjenner altså klimaeffekten ved bruk av treprodukter. I dette regelverket vil økt bruk av tre, særlig i langlivede produkter, bidra positivt til klimaforpliktelsene våre.
Når Norge anerkjenner at karbon i tre inngår i klimagassregnskapet bør ikke et annet statlig regelverk, i dette tilfellet byggeregelverket (TEK), utformes slik at lengden på denne karbonlagringen er irrelevant.
Det bes altså ikke om en kunstig fordel for tre, men samsvar mellom ulike regelverk i norsk klimapolitikk. Karbon som fysisk befinner seg lagret i et bygg i mange tiår kan ikke behandles i forskriften som om denne lagringen ikke eksisterer.
Trebasert industri, skognæringen, landbrukssektoren, byggenæringen og ikke minst håndverkermiljøene vil dra nytte av biogent karbon i klimaregnskap for bygg. Også prosessindustrien har store interesser, eksempelvis Borregaard og Norske Skog.
Bedriftene i trebasert industri har investert tungt for at produkter skal ha best mulig klimaegenskaper og for å følge opp Arbeiderpartiets partiprogram. I partiprogrammet både nasjonalt og på fylkesnivå heter det blant annet:
- Styrking av skog- og trenæringen for å stimulere til økt bruk av norsk trevare, som har karbonlagrende egenskaper.
- Økt bruk av tre og andre materialer som lagrer karbon.
Landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen har møtt på Stortinget siden 2017 og er blant Innlandets fremste ombudsmenn, som ofte besøker bedrifter i verdikjeden skog og tre.
Næringen forventer at regjeringen sikrer at klimaegenskapene i tre utnyttes i bygg og at det vises politisk handlekraft. Produsentene har tatt kostnadene for klimakrav i byggeregelverket, nå ventes forutsigbarhet og avkastning på investeringer.