Den norske villsvinbestanden har holdt seg på rundt 1000 dyr siden 2018, og utbredelsen er redusert de siste årene. Likevel er målet om utryddelse fortsatt langt unna. Under årets villsvinseminar på Gardermoen ble veien videre for norsk villsvinforvaltning diskutert. Ett av hovedbudskapene var viktigheten av samarbeid.
18. november samlet Villsvinprosjektet myndigheter, forskningsmiljøer, interesseorganisasjoner, jegere og grunneiere til årets villsvinseminar på Gardermoen. På programmet sto blant annet nye bestandstall fra Norsk institutt for naturforskning (NINA), erfaringer fra villsvinforvaltningen i våre naboland og utfordringene knyttet til afrikansk svinepest.
Seminaret ble åpnet av statssekretær i Landbruks- og matdepartementet, Anette Stegegjerdet Norberg, som viste til utfordringene en stor villsvinbestand kan medføre for Norge. Stegegjerdet Norberg var her tydelig på at regjeringen står fast ved målet om å utrydde villsvin i norsk natur.
NORSKOGs næringspolitiske rådgiver Simen Haugom Nordengen er godt fornøyd med gjennomføringen av seminaret.
– Seminaret var vellykket, med engasjerte deltakere som bidro aktivt med gode spørsmål til foredragsholderne. Dette viser at villsvinforvaltning er et tema som engasjerer mange, sier Nordengen.
Stabil bestand, men fortsatt langt fra målet
Et av de sentrale temaene under seminaret var utviklingen i den norske villsvinbestanden.
Nye beregninger fra NINA viser at bestanden fortsatt ligger på rundt 1000 dyr, omtrent samme nivå som i 2018. Samtidig viser beregningene at villsvinene har en mindre geografisk utbredelse enn i 2023.
Kameraovervåking i Halden og Aremark tyder også på at bestanden i disse områdene er relativt stabil.
Resultatene viser at villsvinbestanden ikke har hatt den veksten man har sett i enkelte andre europeiske land. Samtidig gjenstår det mye arbeid før myndighetenes mål om utryddelse kan nås.
Nordengen beskriver norsk villsvinpolitikk som en foreløpig suksesshistorie, men understreker samtidig at utviklingen i nabolandene viser hvor viktig det er å opprettholde innsatsen.
– Med nye bestandsestimater fra NINA og utbruddet av afrikansk svinepest som fortsatt pågår i Finland, har vi all grunn til å fortsette arbeidet i Villsvinprosjektet.
Viktige erfaringer fra Sverige og Finland
Seminaret ga også deltakerne innsikt i hvordan Sverige og Finland håndterer sine villsvinbestander.
Anna Irani fra svenske Lantbrukarnas Riksförbund orienterte om situasjonen i Sverige, der villsvinbestanden er betydelig større enn i Norge.
Den svenske bestanden er anslått til over 500 000 dyr før jakt, og drøyt 300 000 etter jaktuttak, trafikkulykker og naturlig dødelighet.
I Sverige er det en økende erkjennelse av behovet for å redusere bestanden. Skal man oppnå en vesentlig reduksjon, er det imidlertid anslått at jaktuttaket må dobles fra rundt 150 000 til 300 000 dyr årlig.
Erfaringene fra Sverige illustrerer utfordringene ved å regulere en stor og etablert villsvinbestand, og betydningen av å sette inn tiltak før bestanden vokser seg for stor.
Fra Finland deltok Valto Kontro fra Finlands viltcentral. Han orienterte om landets villsvinforvaltning og det pågående utbruddet av afrikansk svinepest.

Finland har en bestand på rundt 2400 villsvin. Sommeren 2026 ble det oppdaget afrikansk svinepest sørøst i landet. Situasjonen er særlig utfordrende fordi det ikke er etablert samarbeid med russiske myndigheter om håndteringen av utbruddet.
Erfaringene fra Finland understreker betydningen av forebyggende arbeid, smitteovervåking og samarbeid mellom myndigheter og andre aktører.
Tidlig oppdagelse av smitte er avgjørende
Afrikansk svinepest var også et sentralt tema i innleggene fra Veterinærinstituttet og Mattilsynet.
Begge understreket at en lav villsvinbestand og tidlig oppdagelse av smitte er avgjørende for å kunne bekjempe et eventuelt utbrudd effektivt.
Afrikansk svinepest er en alvorlig virussykdom som rammer både tamgris og villsvin. Et utbrudd kan få store konsekvenser for norsk svinenæring.
Et viktig budskap fra seminaret var derfor betydningen av å melde fra om funn av døde villsvin.
Smitteutbrudd oppdages som regel først hos selvdøde dyr. Rask varsling til Mattilsynet er dermed et viktig tiltak for å begrense risikoen for videre smittespredning.
Dette viser også hvorfor arbeidet med å holde den norske villsvinbestanden på et lavt nivå har betydning langt utover selve viltforvaltningen.
Ulike syn på målet om utryddelse
Seminaret ble avsluttet med en paneldebatt om norsk villsvinpolitikk og veien videre.

Debatten viste at det fortsatt er ulike oppfatninger om myndighetenes mål om å utrydde villsvin fra norsk natur.
Norges Bondelag og Norsvin ga tydelig støtte til nullvisjonen og understreket at økonomiske hensyn ikke må stå i veien for å nå målet. Norsvin mente samtidig at det er for tidlig å omtale norsk villsvinforvaltning som en suksesshistorie, og pekte på betydningen av samarbeid for å lykkes.
Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) stilte spørsmål ved om målet om utryddelse lar seg forene med jakt som forvaltningsverktøy.
Naturvernforbundet tok på sin side avstand fra myndighetenes nullvisjon, og argumenterte for at villsvinet har en naturlig plass i norsk fauna. Også blant deltakerne i salen kom det frem ulike synspunkter, både til støtte for og i kritikk av dagens politikk.
Til tross for uenigheten om det overordnede målet var det bred enighet om betydningen av samarbeid.
– Det er ulike syn på målet om utryddelse, noe som selvfølgelig er helt legitimt. Men alle i panelet var enige om at samarbeid er avgjørende, sier Nordengen.
Tar med erfaringene i det videre arbeidet
Villsvinprosjektet ble etablert i 2019 med mål om grunneierstyrt kontroll av villsvin, blant annet som følge av risikoen for afrikansk svinepest.

Prosjektet har siden arbeidet med å bidra til en koordinert innsats mellom grunneiere, jegere, organisasjoner og myndigheter.
Under seminaret ble det tydelig at selv om den norske bestanden foreløpig er stabil, er det fortsatt behov for kunnskap, overvåking og målrettede tiltak.
Seminaret ble oppsummert av Finn Erlend Ødegård fra Norges Bondelag, som leder styringsgruppen i Villsvinprosjektet. Han understreket at målene i den nasjonale handlingsplanen mot villsvin fortsatt ligger til grunn for prosjektets arbeid.
For NORSKOG og de øvrige aktørene i Villsvinprosjektet blir det viktig å videreføre samarbeidet og bruke kunnskapen fra seminaret i det videre arbeidet.
– Vi setter stor pris på perspektivene fra paneldebatten og spørsmålene som kom underveis, og tar med oss dette inn i det videre arbeidet, avslutter Nordengen.
