Anne Bjølgerud
Sara Philipson, næringspolitisk rådgiver i NORSKOG.

8. september gjennomføres Stortingsvalg. Frem mot valget frykter NORSKOG det økende presset mot eiendomsretten.

– En innskrenkning av eiendomsretten vil hemme skogens bidrag i klimakampen, sier NORSKOGs næringspolitiske rådgiver, Sara Lydia Philipson.

I møte med dagens klima- og naturutfordringer møtes skognæringen av et stadig mer krevende politisk dilemma.

 –  Hvordan skal skogbruket kunne bidra aktivt til å løse klimakrisen, når staten og flere – gjennom innskrenkninger i eiendoms- og råderetten – i praksis legger til rette for mindre bruk av skogressursene? Når aktiv forvaltning begrenses, blir det vanskelig for skogbruket å være en del av løsningen, påpeker Philipson.

Eiendomsretten er en av grunnsteinene i vårt demokrati, og henter sin beskyttelse i Grunnloven, i tillegg til etter EMK P1-1. Grunneiers disposisjonsrett er både fysisk og rettslig.   Myndighetene kan på sin side innføre reguleringer som begrenser denne disposisjonsretten innenfor rammene som følger av Grunnloven, EMK og rettspraksis. Noen av disse inngrepene kan gjøres erstatningsfritt (erstatningsfrie rådighetsbegrensninger), mens andre anses som ekspropriasjonsliknende, eller er ekspropriasjonsinngrep som gir rett på erstatning.

Ansvarlig ressursforvaltning

Eiendomsretten er en forutsetning for ansvarlig ressursforvaltning fordi den gir grunneiere både rettigheter og forpliktelser knyttet til bruken av egne arealer.

 – NORSKOGs syn er at når mennesker eier og rår over egne ressurser, skapes et sterkt insentiv til å forvalte dem på en langsiktig og bærekraftig måte. Det er nettopp eierskapet som skaper ansvarsfølelse og økonomisk motivasjon for å vedlikeholde, forbedre og investere i ressursene. Med en begrenset eiendomsrett svekkes denne forbindelsen mellom bruk og ansvar, advarer Philipson.

Den gradvise innsnevringen

NORSKOG har over lengre tid uttrykt bekymring for det vi ser som en gradvis, men tydelig svekkelse av eiendoms- og råderetten innen skogbruket. Utviklingen preges av økende offentlig styring og båndlegging av arealer – ofte uten tilstrekkelig kompensasjon, uten reell involvering av grunneier, uten helhetlig forståelse for skogbrukets rolle i samfunnet og uten hensyn til de samlede konsekvensene for skogeier og bruken av skogen.

– Blant de mest aktuelle eksemplene er kommunenes utstrakte bruk av hensynssoner i arealplanleggingen, ny minerallov som åpner for undersøkelser av grunneiers egne mineraler på privat grunn, uten grunneiers samtykke, og forslag til meldepliktforskrifter som ytterligere innsnevrer grunneierens handlingsrom. Disse tiltakene er ikke enkeltstående unntak fra grunneiers råderett, men del av en generell utvikling hvor privat eiendomsrett utfordres av nye forvaltningsregimer. Dette reiser et viktig spørsmål: Har man glemt lærdommene fra frivillig vern-ordningen – hvor samarbeid, tillit og tidlig involvering har vist seg å gi bedre og mer varige resultater, spør Philipson.

Konsekvenser for skogbruket og klimaet

Philipson frykter at resultatet av innsnevringen er at skogeiere fratas muligheten til å bruke og utvikle sine eiendommer på en måte som både gagner samfunnet og klimaet.

 – Inngrepene skaper uforutsigbarhet, svekker investeringsviljen og tilliten mellom grunneier og myndighetene, og fører til et mer passivt skogbruk. Dette skjer paradoksalt nok ofte i miljøets navn selv om aktivt skogbruk er det mest effektive virkemidlet vi har for karbonopptak og produksjon av fornybare materialer. Vi i NORSKOG mener dette er bekymringsfullt, særlig i lys av de store klimautfordringene vi står overfor.

Et konkret eksempel på denne utviklingen finner vi i den nylig vedtatte, men ikke enda innførte mineralloven. Den åpner for at det kan gis tillatelse til å undersøke etter mineraler som tilhører grunneier – uten avtale eller involvering av grunneieren selv. Dette innebærer at grunneieren ikke har noen innflytelse på hvem som får rett til å undersøke deres eiendom, og mister dermed en reell forhandlingsposisjon i en tidlig fase. Når undersøker også har fortrinnsrett videre i prosessen representerer forslageten tydelig svekkelse av grunneiers rettigheter sammenlignet med dagens regelverk. Les NORSKOGs tidligere innlegg om mineralloven – skrevet av vår jurist og næringspolitiske rådgiver, Kristine Jacobsen – her.

Skogens potensial i klimakampen

Den norske skogen har et enormt potensial å bidra i det grønne skiftet, både som fornybar ressurs og gjennom sitt karbonopptak.

– Men dette potensialet kan bare realiseres gjennom aktiv og bærekraftig forvaltning: hogst, planting, skjøtsel og ungskogspleie for å nevne noen tiltak. Slik kan vi erstatte fossilbaserte og ikke-fornybare råvarer i bygg, energi og industri. Likevel møter næringen stadig strengere rammebetingelser. Forvaltningsregimer som ikke tar hensyn til skogens helhetlige rolle i Norges bioøkonomi risikerer å undergrave både eiendomsretten og klimaambisjonene, påpeker Philipson.

Forskning, blant annet fra NIBIO, viser at aktivt skogbruk kan øke skogens karbonopptak betydelig, gitt økning i tilveksten. Dette understreker viktigheten av å legge til rette for aktiv og langsiktig forvaltning allerede i dag. Skogen vokser langsomt, og de valgene vi tar nå, vil påvirke både karbonregnskapet og ressursgrunnlaget i mange år fremover.  Les mer om NIBIOs forskning på karbonopptak i skog her.

Veien videre: Styrking av eiendomsretten for et aktivt skogbruk

NORSKOG mener vi det er avgjørende å erkjenne at vi står midt i en global klimakrise, der behovet for fornybare ressurser bare vil øke i årene som kommer, advarer Philipson.

 – Vi vet at forbruket ikke vil avta – snarere tvert imot. Dersom vi ikke legger til rette for et aktivt og bærekraftig skogbruk i Norge nå, vil konsekvensen være økt import av trevirke og råvarer fra andre land i fremtiden. Dette er verken bærekraftig eller klimavennlig. Frem mot valget er det viktig å understreke at eiendomsretten må styrkes, ikke svekkes, om vi skal nå våre nasjonale klimamål.

– Kun gjennom forutsigbare rammer og respekt for grunneiers råderett kan vi sikre at skogressursene forvaltes aktivt og langsiktig. Skogen er en del av løsningen – men den må brukes for å virke. Norge trenger aktive skogeiere, ikke passive tilskuere, og dette må norske politikere legge til rette for, avslutter Philipson.

Lurer du på hva partiene mener om skogbruk? Det kan du lese mer om her!