NORSKOGs internasjonale hjørne - Utgave 4 2026

Vi er glade for å ønske velkommen til ny utgave av «NORSKOGs Internasjonale hjørne» – vårt nyhetsbrev som gir deg oppdateringer og innsikt i de viktigste internasjonale næringspolitiske spørsmålene som påvirker norsk skognæring!

Nyhetsbrevet er ment å gi en oversikt over relevante internasjonale og EU-relaterte prosesser, avtaler og regelverk som kan ha direkte eller indirekte betydning for våre medlemmers hverdag og langsiktige rammevilkår. Vårt mål er å styrke dialog og engasjement, slik at vi sammen kan møte utfordringer og gripe muligheter i en stadig mer kompleks og globalisert skog- og næringspolitisk arena.

__________

Mens skogen står på sitt grønneste og mange går inn i velfortjent ferietid, strammes samtidig rammene rundt europeisk skogpolitikk. I Brussel forhandles det nå om hvordan skogen skal telle i klimaregnskapet etter 2030, og dermed også hvilken rolle norsk skog skal spille i årene fremover. Bak de tekniske prosessene ligger noen av de mest grunnleggende spørsmålene for skogsektoren: Hva skal skogen først og fremst være? Karbonlager, råstoffleverandør eller begge deler? Og hvordan balanserer vi kortsiktige klimamål med langsiktig verdiskaping?

2040-sporet skjerper presset på skogens opptak

EU er i ferd med å meisle ut arkitekturen for klimaregelverket for perioden etter 2030. Kommisjonen har foreslått et nytt 2040‑mål på 90 prosent netto utslippskutt, med minst 85 prosent innenlands og begrenset bruk av internasjonale kreditter fra 2036. Parallelt har Kommisjonen gjennomført åpne høringer om hvordan klimarammeverket skal utformes, inkludert rollen til skog- og arealbrukssektoren (LULUCF), fleksibilitetsmekanismer og sertifisering av karbonfjerning (CRCF).

Retningen er tydelig: Skog og arealbruk får en mer sentral funksjon i oppnåelsen av klimamålene, både som karbonlager og som leverandør av målbare, sertifiserte klimabidrag. Samtidig diskuteres hvordan regelverket skal balansere hensynet til utslippskutt, biologisk mangfold og råstofftilgang.

Norge ber EU om mer fleksible regler for skog etter 2030

Norge støtter EUs høye klimaambisjoner fram mot 2040, men advarer mot både dobbelttelling av utslipp og for rigide mål for LULUCF i det kommende klimarammeverket etter 2030.

I sitt innspill til EU-kommisjonen advarer Norge mot dobbelttelling av utslipp når det gjelder ETS (kvotesystemet) og nasjonale utslippsmål. Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen skriver at dersom utslipp som allerede omfattes av ETS også inngår i regnskapet for nasjonale mål, kan det skape forvirring om ansvar og i praksis innebære dobbel regulering. Poenget er at et tonn CO₂-utslipp som får kvotepris i ETS, samtidig telles i nasjonalt regnskap, vil resultere i unødvendige tiltak nasjonalt uten faktisk nettoeffekt. For å unngå dette krever Norge et tydelig skille: ETS håndterer kvotepliktige utslipp på EU-nivå, mens nasjonale mål kun bør dekke utslipp utenfor ETS.

På skogområdet ber Norge om større fleksibilitet i regelverket. Bakgrunnen er at flere land, inkludert Norge, Sverige og Spania, sliter med å oppfylle dagens LULUCF-mål som følge av naturlige svingninger i karbonopptaket. Moden skog, klimaendringer og skogskader har redusert opptaket av CO₂, og Norge ligger foreløpig betydelig bak sitt LULUCF-mål. Regjeringen mener derfor at fremtidige mål ikke bør baseres på kortsiktige krav til økt karbonopptak, men på en mer langsiktig tilnærming som tar hensyn til at mange skogtiltak først gir økte klimaeffekter flere tiår fram i tid. Norge ønsker også et tydeligere skille mellom permanente utslipp fra nedbygging av natur og naturlige variasjoner i skogens karbonopptak.

Samtidig støtter Norge økt bruk av karbonfjerning, inkludert bioenergi med karbonfangst og lagring (BECCS), og åpner for at internasjonale klimakvoter kan spille en rolle i oppfyllelsen av framtidige klimamål. Regjeringen understreker imidlertid behovet for robuste insentiver og forutsigbare rammevilkår for investeringer i karbonfjerning.

Innspillet kommer samtidig som mye av det framtidige klimasamarbeidet mellom Norge og EU fortsatt er uavklart, inkludert spørsmålet om en forlengelse av klimaavtalen etter 2030.

Skogsektorens grunnleggende dilemma

Utviklingen i EU synliggjør et strukturelt dilemma i skogpolitikken:

På den ene siden øker presset på å levere høyest mulig karbonopptak på kort sikt, for å bidra til å nå skjerpede klimamål mot 2030 og 2040. På den andre siden forventes det at skogen i økende grad skal levere råstoff til bioøkonomien og erstatte fossile materialer over tid.

Disse målene trekker ikke nødvendigvis i samme retning. Maksimering av kortsiktig karbonopptak kan innebære lavere hogst og dermed redusert tilførsel av råstoff, svakere aldersstruktur og lavere fremtidig produksjon. Omvendt kan en aktiv forvaltning med jevn avvirkning og foryngelse gi lavere stående volum på kort sikt, men høyere tilvekst, større karbonopptak over omløpet og økt tilgang på fornybare materialer.

Dette reiser et sentralt faglig spørsmål i utformingen av EUs klimarammeverk:
Hvordan skal skogens klimabidrag måles og verdsettes? Som et statisk karbonlager, eller som et dynamisk system som leverer både opptak og substitusjonseffekter over tid?

Implikasjoner frem mot 2026

For norske skogeiere er kjernen derfor ikke bare ambisjonsnivået i EUs klimamål, men hvordan skogens rolle faktisk operasjonaliseres i regelverk og markeder. Utforming av LULUCF-regimet, fleksibilitetsmekanismer og karbonmarkeder vil være avgjørende for hvilke insentiver som gis til skogforvaltningen.

2026 blir et nøkkelår. Da skal hovedlinjene i post-2030-rammeverket avklares. Utfallet vil i stor grad definere hvorvidt europeisk klimapolitikk legger til rette for aktiv, langsiktig skogforvaltning, eller om den i større grad premierer kortsiktige utslag i karbonbalansen. Her ligger en av skogsektorens viktigste strategiske utfordring fremover.

Karbonfjerning går fra prinsipp til marked

I mai tok også Carbon Removal Certification Framework (CRCF), EUs rammeverk for sertifisering av karbonfjerning, et klart skritt fra regelverk til marked. CRCF skal etablere felles standarder for hvordan karbonfjerning måles, verifiseres og omsettes, og er ment å legge grunnlaget for et europeisk marked for slike tjenester. På Kommisjonens første CRCF Days i Brussel ble det understreket at ordningen nå går inn i en mer operativ fase: Sertifiseringsordninger for permanente karbonfjerninger kan søke om godkjenning, og EUs «Buyers’ Club», en plattform der kjøpere (offentlige og private) samordner etterspørsel etter sertifiserte karbonfjerninger, bygges opp for å skape et fungerende marked.

For norsk skog- og trenæring representerer dette både nye muligheter og viktige avveininger. På den ene siden kan karbonfjerning og biobaserte verdikjeder få økt kommersiell betydning. På den andre siden vil effekten avhenge av hvordan markedet utformes, og om det understøtter en aktiv og bærekraftig skogforvaltning.

Fem korte oppdateringer:

Europeisk rammeverk for motstandskraft og risikohåndtering: Kommisjonen videreutvikler sitt integrerte rammeverk for klimamotstandskraft og risikohåndtering. Motstandskraft forstås i økende grad ikke bare som et miljøspørsmål, men også som et spørsmål om stabil råvaretilgang, robuste verdikjeder og strategisk beredskap.
Skogens rolle i klima og bioøkonomi: Ny kunnskap fra Forest Europe viser at skogarealet i Europa øker, men at karbonopptaket svekkes. Dette forsterker presset på skogbruket: Skogen skal både levere råstoff, bidra til klimakutt og ivareta naturmangfold.
Endringer i støtte og finansiering: Diskusjonene om EUs langtidsbudsjett og landbrukspolitikk peker mot mer nasjonalt handlingsrom og nye støtteordninger knyttet til klima og økosystemtjenester. Samtidig vil EUs taksonomi (regelverk for bærekraftige investeringer) få økt betydning for hvilke skoginvesteringer som får tilgang på kapital.
Naturkreditter: Ny finsk modell: Finland videreutvikler sin modell for naturkreditter og posisjonerer seg som en foregangsnasjon. Særlig viktig er rollen til mellomledd og skogeierorganisasjoner i å samle små skogarealer og omsette natur- og biodiversitetstjenester til omsettelige enheter.
Torv som strategisk ressurs?: Flere EU-land ønsker å klassifisere torv som en strategisk ressurs, mens andre vil begrense bruken av hensyn til klima. Utfallet kan påvirke markedet og regelverket rundt torv og alternative vekstmedier.

PS! CEPF gjennomførte tidligere denne måneden sin generalforsamling. NORSKOG var til stede – du kan lese mer om dette her.