Årets SKOGFORUM samlet hele 160 deltakere på Honne Hotell og Konferansesenter. Gjennom to dager sto omstilling i sentrum: Hvordan påvirkes skognæringen av nye forventninger og rammevilkår? Og hvordan kan skogeiere og næringen selv møte utviklingen?
SKOGFORUM ble arrangert 5.–6. november. Omstilling var en rød tråd gjennom arrangementet, som med over 160 påmeldinger satt ny deltakerrekord.
– Det høye antallet påmeldinger bekrefter SKOGFORUMs posisjon som en viktig møteplass for hele verdikjeden skog og tre, sier NORSKOGs næringspolitiske sjef Benthe E. Løvenskiold.
Tømmermarkedet: Fra globalt makrobilde til norske utsikter
Årets SKOGFORUM ble åpnet med programdelen «Tømmermarkedet – Hva kan man forvente i 2027?». Patric Selin fra Selin Growth AB innledet med et globalt perspektiv, hvor han viste til en forventning om økende etterspørsel etter trebaserte produkter. Selin pekte også på mulighetene for å skape større verdier gjennom kvalitetstømmer, bedre utnyttelse av treet og mer videreforedling her hjemme i Norge.
Kari Anderson fra AB Hilmer Andersson tok deretter utgangspunkt i svensk sagbruksindustri. Anderson understreket at den lave byggeaktiviteten preger markedet i både Norge og Sverige, samtidig som nye krav knyttet til klima og sporbarhet påvirker næringen.
NORTØMMERs salgssjef Knut Jacobsen Melum rundet av markedsdelen av programmet med å dele sine tanker om det norske tømmermarkedet. Melum beskrev et marked på vei inn i 2027 preget av høye volumer og reduserte priser.
– Hovedscenarioet er et mer sidelengs marked, men med betydelige forskjeller mellom regioner og sortimenter. Selv om tømmerprisene har falt fra toppen, er prisnivået fortsatt historisk høyt. Norske skogeiere har et godt utgangspunkt inn i 2027, men det er viktig å planlegge tidlig og beholde fleksibiliteten, avsluttet Melum.
Balansering av hensyn
Etter markedsdelen flyttet diskusjonen seg til hvordan skogforvaltningen kan møte nye krav og forventninger.
Amund Hagen Kristiansen fra Naturvernforbundet åpnet denne delen av programmet med å argumentere for en omstilling til et mer naturlignende skogbruk med mindre flatehogst.
Når det gjelder hvordan dette skal gjøres er det viktig med mer helhetlig verdisetting av skogbruksdriften og mer økonomisk støtte for samfunnsnyttig skogbruk, oppfordret Hagen Kristiansen.
NORSKOGs jurist Kristine Jacobsen tok deretter opp spenningen mellom de mange hensynene dagens skogeier forventes å ivareta: Klima, naturmangfold, produksjon, friluftsliv, arbeidsplasser, beredskap og kulturmiljø er eksempler på interesser som ikke nødvendigvis sammenfaller.
– I en verden av spesialister som jobber for sine enkeltinteresser skal skogeier være en generalist og balansere mange motstridende hensyn. Samtidig er skogbruket en svært langsiktig næring, der dagens investeringer skal gi avkastning flere tiår fram i tid, understreket Jacobsen.
Jacobsen pekte blant annet på diskusjonene om melde- og søknadsplikt for hogst, hensynssoner og krav knyttet til bygging av landbruksveier. Jacobsen var her tydelig på skognæringens behov for forutsigbarhet og langsiktighet og en solid eiendomsrett i bunn, samt viktigheten av å unngå unødvendig byråkrati og dobbelreguleringer.
Spilleregler i endring
Den svenske juristen Ida Nyberg fra Norra Skog fulgte opp Jacobsens innlegg med å gi deltakerne et innblikk i hvordan spillereglene for svenske skogeiere har endret seg, uten at lovene nødvendigvis har gjort det. Endringene skyldes implementering av EU-direktiver – særlig arts- og habitatdirektivet, og endringer i praktiseringen av lovverket, fra domstoler og forvaltning.
Nyberg trakk blant annet frem en kraftig økning i klagesaker knyttet til meldinger om hogst, samt økte krav til registreringer, artskunnskap og dokumentasjon. Totalbildet er at behandlingen av hogstmeldinger blir mer omfattende og tidkrevende. Samtidig opplever skogeiere prosessen som usikker både når det kommer til hvorvidt man får avvirke, samt om man får erstatning, noe som også blir to separate spor i de svenske domsstolene.
Må forme et skogbruk for klimaendringenes århundre
«Skog, samfunn og omstilling»-delen fortsatte med spørsmålet om hvordan skogbruk og industri best kan møte et klima i endring. Her understreket Jon Bjartnes fra WWF Verdens naturfond behovet for mer klimarobuste skoger. Bjartnes trakk fram blant annet lengre omløpstid, mer lauv, økt bruk av lukket hogst og mer langlivede treprodukter som aktuelle omstillingstiltak.
– Vi trenger skoger som tåler de klimaendringene vi har i vente, samtidig som skogen fortsetter å lagre karbon både i jorda og over bakken. Og når tømmeret tas ut, må vi i større grad bruke det til produkter med lang levetid, slik at karbonet kan lagres videre, blant annet i bygg, påpekte Bjartnes.
Bjartnes var samtidig tydelig på at rammevilkårene må gjøre det økonomisk interessant for skogeieren å gjennomføre de tiltakene samfunnet ønsker.
Fra råstoff til bygg: Hele verdikjeden må omstilles
Hege Voll Midtgaard, bærekraftsjef i Bergene Holm, delte deretter sine tanker om hvordan bedre ressursutnyttelse og større bruk av tre kan bidra til å nå miljømålene.
– Skal Norge nå både nasjonale og internasjonale miljømål, må vi bygge mer i tre – og vi må bruke norsk tre! Norske skoger drives etter prinsipper for bærekraftig skogbruk, og norsk treindustri utnytter hele råvaren. Derfor må vi se større bruk av norsk tre som en viktig del av omstillingen, understreket Voll Midtgaard.
Dag Arthur Aasbø, direktør for samfunnskontakt og bærekraft i Borregaard, presenterte deretter hvordan Borregaard arbeider for å skape mer verdi fra hver kubikkmeter tømmer gjennom høy råstoffutnyttelse og produkter basert på fornybart karbon.
Aasbø understreket at omstilling skjer gjennom innovasjon og økt produktivitet, og var tydelig på at vekst handler mer om verdien man skaper, enn volumet som produseres.
Omstilling i praksis
Dag to på SKOGFORUM flyttet fokus til omstilling i praksis. Veinettet er en avgjørende del av infrastrukturen i skogbruket, og flere av innleggene på dag to viste hvordan også bygging av skogsbilvei er i omstilling.
NORSKOGs Kristine Jacobsen og Statskogs Monica Grindberg brukte byggingen av Ågårdsveien i Sarpsborg som eksempel på hvor omfattende en søknadsprosess for bygging og opprusting av skogsbilvei kan bli. Fredrik Løvenskiold fra Løvenskiold Vei og Plan viste deretter hvordan selve veibyggingen må omstilles til et klima med mer nedbør og større naturfare: Nye veinormaler stiller blant annet større krav til blant annet drenering, dimensjonering og planlegging, og eldre veier kan ha behov for omfattende oppgradering.
Innleggene viste tydelig at en omstilling av skogsveinettet handler om både forutsigbare rammevilkår, samt ny kompetanse og digitale verktøy.
For skogeieren handler omstilling ikke bare om nye krav, men også om nye muligheter. Skogeier Ingeborg Anker-Rasch viste hvordan tradisjonelt skogbruk lar seg kombinere med jordbruk og naturbasert reiseliv. Anker-Rasch viste her hvordan skogen og eiendommen kan generere nye inntekter når satsingen bygges opp rundt et tydelig konsept.
Rekordoppslutning om en viktig møteplass
At over 160 deltakere tok turen til årets SKOGFORUM viser et behov for møteplasser der ulike perspektiver kan løftes og diskuteres, påpeker næringspolitisk sjef Løvenskiold.
– SKOGFORUM skal både gi faglig påfyll og inspirasjon til den enkelte skogeier, og være en arena for samtaler og erfaringsutveksling i næringen. Vi gleder oss allerede til å utvikle SKOGFORUM videre, og til å ønske alle velkommen til Honne også neste år, avslutter Løvenskiold.
