NORSKOG leverte denne uken vårt høringssvar til forskrift om gjennomføring av avskogingsforordningen. – Vi deler avskogingsforordningens ambisjon om å redusere global avskoging. Samtidig er det viktig at regelverket tilpasses norske forhold, sier NORSKOGs næringspolitiske rådgiver Sara Philipson.
I høringssvaret advarer NORSKOG mot utilsiktede konsekvenser dersom man ved innføringen av regelverket ikke tar høyde for tilpasning til nasjonale forhold.
– Skal forordningen bidra til reelle klima- og naturgevinster, må den ikke svekke et allerede bærekraftig norsk skogbruk, heter det i svaret til Klima- og miljødepartementet og Landbruks- og matdepartementet.
Risikerer redusert klimagevinst
Norsk skogbruk spiller en avgjørende rolle i klimaarbeidet. I vårt høringssvar var det viktig å være tydelige på at norsk skogbruk er en viktig bidragsyter i det grønne skiftet, og at vår næring allerede er strengt regulert, sertifisert gjennom internasjonale ordninger. Skogbruket praktiseres på en måte som ivaretar både klima, natur, friluftsliv og kulturmiljø – og kommende regelverk må legge til rette for dette også fremover.
– Forordningens mål er å stanse global avskoging og skogforringelse. Da er det svært viktig at det kommende regelverket utformes på en måte som ikke hindrer eller undergraver et allerede bærekraftig norsk skogbruk, eller den europeiske ansvarlige produksjonen av tømmer, advarer Philipson.
Dersom forordningen ikke tar hensyn til norske forhold, kan konsekvensene bli negative både for næring, miljø og samfunn.
– Her kan konsekvensene være flere: Redusert råvaretilgang, svekket konkurranseevne og karbonlekkasje dersom produksjon flyttes til regioner med svakere miljøkrav er mulige risikoer. I ytterste konsekvens kan selve intensjonen bak forordningen undergraves. Da blir sluttresultatet en redusert samlet klima- og naturgevinst – noe ingen ønsker, understreker Philipson.
Behov for nasjonale tilpasninger
Et gjennomgående poeng i NORSKOGs høringsinnspill er behovet for nasjonale tilpasninger. Selv om regelverket er EØS-relevant og dermed binder Norge, finnes det områder der nasjonal praksis, fortolkning og gjennomføringslovgivning kan bidra til mer treffsikker implementering, forklarer Philipson.
– Vår klare oppfordring til norske myndigheter er å bringe erfaringene videre i dialog med EU. Det digitale informasjonssystemet som skal ligge til grunn for gjennomføringen er fortsatt ikke tilstrekkelig robust, og norske erfaringer bør derfor spille en rolle i fremtidige revisjoner og forbedringer.
For NORSKOG er det er avgjørende å ivareta grunneiers rettigheter, sikre rettssikkerheten og redusere de administrative byrdene ved innføringen av regelverket.
– Slik vi ser det er det kun gjennom en slik balansert tilnærming at forordningen vil kunne bidra til både klima- og naturgevinster, samtidig som norske skogeiere får forutsigbare og rettferdige rammevilkår, avslutter Philipson.