NORTØMMER ansetter!
7. desember 2022
Bergene Holm satser på biokarbon i Vestfold
8. desember 2022

Dom om kapitaliseringsrente for skog

Eidsivating lagmannsrett avsa i desember dom om kapitaliseringsrenten for skog.

 

Siden barskogvernrundene i rettssystemet på 80-tallet, har kapitaliseringsrenten for skog gjennom den rettslige argumentasjonen, vært tilknyttet renten som brukes i beregning av personskadeerstatning. Rentenivået har vært omdiskutert i flere år. I 1993 ble renten nedjustert fra 6 til 5%, og i 2014 fra 5 til 4%. NORSKOG har i lang tid ment at denne renten er for høy og at avkastningskravet som her stilles til skogbruket er urimelig høyt.

 

Renten for beregning av personskadeerstatning ble i oktober i år forskriftsfestet til 2,5%. Det har etter dette vært knyttet stor spenning til hva som vil skje med renten som benyttes ved erstatning for skog. En renteendring fra 4 til 2,5% vil medføre en 60 % økning i erstatning.

 

5. desember i år ble det avsagt dom i Eidsivating lagmannsrett om ekspropriasjonserstatning i forbindelse med utbygging av Riksvei 3 på Elverum. Dette er den første saken i rettssystemet hvor rentespørsmålet har vært en sentral del.

 

Grunneiers advokat i saken, Peder Landfald fra Dæhlin Sand Advokater uttaler:

Retten har lagt til grunn at det som hovedregel skal benyttes en kapitaliseringsrente på 2,5% når løpende inntekter fra skogbruket skal omregnes til en engangserstatning. I sin begrunnelse legger lagmannsretten blant annet vekt på at det nylig er forskriftsbestemt at det skal benyttes en rente på 2,5% i saker om personskadeerstatning. I den konkrete saken ble renten fastsatt til 3% på grunn av den såkalte tilpasningsplikten.”

 

Tilpasningsplikten innebærer at grunneieren må søke å begrense egne så vel som samfunnets kostnader ved ekspropriasjon. Grunneier må positivt tilpasse seg, for å unngå en reduksjon i erstatningen. Det følger av denne alminnelige tilpasningplikten at utgangspunktet for fastsettelsen av kapitaliseringsrenten skal gjøres på det grunnlag at ekspropriaten har plikt til å reinvestere erstatningsbeløpet sitt i øvrige virksomhet dersom dette gir høyere avkastning. Det skal likevel foretas en objektiv vurdering av dette, hvor det avgjørende vil være hva som er en generell avkastning innenfor næringen.

 

For spørsmålet om den skjønnsmessige fastsettelsen av kapitaliseringsrenten delte lagmannsretten seg i et flertall og et mindretall.
Flertallet la til grunn at avkastningskravet til skogbruk riktignok ville være på rundt 2,5%, men at fordi grunneier her også driver annen næring, ville det være påregnelig med en reinvestering i landbruksdriften på gården, og at avkastningskravet her ligger noe høyere. Flertallet satt derfor renten til 3%.

 

Mindretallet la til grunn at Høyesterett i tidligere saker har lagt til grunn samme rentenivå for skogerstatning som ved personskadeerstatning, og at grunneiers eiendom i hovedsak utgjør skogareal og at han som aktiv skogeier forventes å reinvestere i skognæring.

Vi i NORSKOG er ikke enig med flertallet i lagmannsrettens betraktninger om tilpasningsplikten, som for dette tilfellet gir 3% rente. Det vil kunne skyve reinvesteringer etter ekspropriasjon bort fra skog og over i landbruksdrift, noe som er ugunstig for skogbruket. For en aktiv skogeier må man forvente reinvesteringer i skogbruket.

 

Likevel er dommen å anse som en seier for skogbruket, hvor det går klart frem at utgangspunktet før tilpasningsplikten trer inn, bør være et avkastningskrav på 2,5% for skog, det samme som for personskadeerstatning.

 

Dommen sender et viktig signal til skogeierne. Den fastslår at ekspropriasjonsrenten for skog i prinsippet skal følge kapitaliseringsrenten for beregning av erstatning ved personskade som er fastsatt ved forskrift til 2,5%.  NORSKOG er godt fornøyd med hovedprinsippet i dommen, men mener renten burde vært satt til 2,5% og ikke økt med 0,5% pga. skogeiers tilpasningsplikt. Dommens hovedprinsipp gir en verdi for skog som er nær markedsverdi og vil dermed bidra til at man oppnår full erstatning etter Grunnlovens § 105, sier Arne Rørå,  adm. direktør i NORSKOG.

 

Dette er en dom som vil kunne gi konsekvenser for all ekspropriasjon og vern av skog. Rørå mener at rent logisk bør 2,5% også legges til grunn ved fastsettelse av verdien av skog ved konsesjonsbehandling av en skogeiendom.

 

Peder Landfald poengterer at saken ikke er rettskraftig og kan ankes til Høyesterett.

 

NORSKOG inngikk i høst samarbeidsavtale med DSA som besitter høy faglig kompetanse innenfor eiendomsretten. Samarbeidsavtale gir våre medlemmer 20 % rabatt på timesatsene til DSA.