Det er klondyke i skogen – alle vil selge til gode priser

Ny statusrapport om verdens biomangfold
27. februar 2019
Høringsuttalelse til ny fjellov
1. mars 2019

Det er klondyke i skogen – alle vil selge til gode priser

ÅSNES: Roger Engen kan ikke huske at han har hatt så mye «på blokka» på de 32 årene han har drevet som skogsentreprenør. Det er stor etterspørsel etter massevirke og skogeierne svarer på den gode prisoppgangen med å hogge som aldri før.

ÅSNES: Roger Engen kan ikke huske at han har hatt så mye «på blokka» på de 32 årene han har drevet som skogsentreprenør. Det er stor etterspørsel etter massevirke og skogeierne svarer på den gode prisoppgangen med å hogge som aldri før.

DEL – Ja, vi kan nok kalle dette for et klondyke i skogbruket. Det hogges rekordstore volum for tiden, og i fjor passerte avvirkningen i norske skoger 11 millioner kubikkmeter. Dette er et vanvittig høyt nivå og årsaken til stor verdiskaping.

Det er den sterke etterspørselen etter massevirke til industrien som har gitt aktiviteten i skogen et ekstra oppsving i 2018 og videre inn i 2019, sier Håkon Bakken, som er markedssjef i Glommen skog.

Over alt i norske skoger går skogsmaskinene for fullt, og den åpne gruppa i Hovelsåsberget, hvor Terje Strand kjører hogstmaskinen for entreprenør Roger Engen er bare en av mange som forandrer landskapet denne vinteren. I den bratte bergsida ligger gran- og furutømmer blankt og velluktende. Det er mye massevirke i dette hogstfeltet, men likevel en god lønnsomhet for skogeieren som får ut gode priser.

Bedre lønnsomhet

Det er nyinvesteringer i industrien – og særlig svensk celluloseindustri – som er årsak til at det er så stor etterspørsel etter massevirke. Etter mange år med dårlige massevirkepriser, har de nå skutt i været.

– Siden høsten 2017 har det vært en prisoppgang på 150 kroner per kubikkmeter massevirke. Dette svarer skogeierne bra på.

Massevirket er sekunda vare fra tømmerhogsten, som har vært dårlig betalt over lang tid. Når etterspørselen fører til en så markant prisøkning, får det stor betydning for lønnsomheten til skogeieren.

– Prisene på sagtømmer er også gode, og det gir god lønnsomhet ved avvirkning fordi rotnettoen er såpass god. Det innebærer at driftskostnadene holdes nede, sier Bakken.

Simen Bredvold er skogbruksleder for Glommen i Åsnes, og han håper at det ikke er våren som har ankommet.

Vil ikke ha vår ennå

– Vi har mye å gjøre og trenger fortsatt vintervær. Vi ønsker oss ikke en lang og vanskelig vår nå, for vi tror ikke på opptørking før etter påske. Ute i skogen er det fortsatt vinter også, sier Bredvold.

Han merker godt at «det har løsnet» for skogbruket. Dette skyldes gode priser, men også at et stort jordskifte er avsluttet på Vestmarka i Åsnes. Her har store skogarealer vært båndlagt på grunn av skiftet i flere år. Nå er skiftet avsluttet og skogen frigitt for hogst.

– Det er bra å ha så mye å gjøre, sier Roger Engen, som aldri har hatt så mye «på blokka» som nå. Han er spent på sagtømmeravsetningen, som kan bli treg på grunn av den store etterspørselen etter massevirke.

Markedssjef Bakken sier at det er et press for å få ned prisen på sagtømmer i det internasjonale markedet. Samtidig ønsker industrien at sagtomta skal være full av tømmer når våren kommer.

Nye produkter av fiber

Mens mesteparten av sagtømmeret foredles i Norge, er det norske skogbruket fullstendig avhengig av industrien i Sverige.

– Norge og Sverige har i realiteten et felles marked for massevirke. Nå har det vært sterk utbygging for produksjon av cellulose de siste årene, og først i år får vi full virkning av de siste investeringene, sier Bakken.

Cellulosen videreforedles til fiberproduksjon som papir, kartong, bleier og tekstiler.

– Det er en erkjennelse at vi leser mindre på papir og mer på skjerm. Papir til avis og trykk vil falle ytterligere. Men produksjonen går over til andre sluttprodukter som nok vil fortsette å øke. Plast erstattes av kartong og papp, eller utvikles til nye produkter som bioemballasje basert på trefiber. Alt vi kjøper av drikke vil også komme mer i emballasje basert på tre, mener Håkon Bakken.

Få nyhetene servert i innboksen.

Meld deg på vårt nyhetsbrev