Mangel på kunnskap: Naturvernforbundet på bytur

Bioøkonomi i landbruket
13. september 2018
Skogbruket i oljealderen
13. september 2018

Mangel på kunnskap: Naturvernforbundet på bytur

Innspill: Har du et nyhetstips? Naturvernforbundets talsperson, biolog Arnodd Håpnes, har i et par innlegg i avisene virkelig slått fast hvem som har innsikt i skogvern og rovdyrproblematikk.

Har klatrer selv opp på sin høye hest og irettesetter de kunnskapsløse ordførerne, så vel som tidligere skogsjef Mathias Sellæg. Det er nesten ikke grenser for hvor dumme de er.

Mathias Sellæg er en svært respektert skogsjef i Nord-Trøndelag. Han har mye av æren for at kystskogen på nytt har fått stor samfunnsmessig betydning, og bidratt til at Trøndelag har gått foran i kampen for skog som viktig miljø- og klimaressurs. Han har dessuten selv drevet en forbilledlig gårds- og skogeiendom, og sitter inne med stor skogfaglig kompetanse.

Skogvern er viktig! Les mer

Det er derfor både meningsløst og respektløst av Håpnes å hevde at «Det mest alvorlige er Sellæg sin formidling av en skogøkologi, som ikke er kunnskapsbasert», eller at skogvern slik Sellæg ser det, er «skogøkologisk helt feil».

Naivt nok mener Håpnes at han og Naturvernforbundet sitter med den eneste rette kunnskapen og kompetansen, og andres meninger anser de som kunnskapsløse.

Ca. 150 ordførere har i brev til statsministeren gitt uttrykk for stor bekymring knyttet til dagens rovdyrforvaltning. Det har tydeligvis trigget biolog Håpnes.

Han mener ordførerne har gått seg fullstendig vill, og «etterlatt inntrykk blir en skremmende oppvisning i hvor langt ledende lokalpolitikere er villig til å gå i retning av å villede opinion og myndigheter».

Han mener ordførerne driver med ønsketenking i fortolkningen av rovdyrforliket. I nærmest harselerende form, bruker han rødpennen for å opplyse kunnskapsløse ordførere.

Leserinnlegg Les mer

For noen år siden skrev jeg en reportasje om reinkalving i Verran. Jeg ble med samene inn i kalvingsområdet, og fikk forklart utfordringene. Rundt om på fjelltoppene satt ørner, noen av dem speidende fra luften. Vi telte ni ørner. Samene forklarte at ørna angriper kalvene ved å sette seg på ryggen og hakke ut øynene. De fortalte at dette førte til stort tap, og stor belastning både på dyr og mennesker.

Dagen etter fikk jeg telefon fra en person som hadde vært i samme fjellområde. Han mente at vinklingen min var fullstendig feil. Visste jeg ikke at ørn var fredet og sto på rødlista. Jeg burde heller ha laget en gladreportasje.

Ståstedets betydning for perspektiv, meninger og verdisynspunkter er helt avgjørende.

Vi mener alle at vi har rett, men tar vi hensyn til ståsted, blir ofte holdninger og kunnskap satt på prøve. Mannen som gledet seg over de mange ørnene, hadde et helt annet perspektiv enn samene som engstet seg.

Innspill Les mer

Når det hevdes at flertallet av det norske folk vil ha mer bjørn og ulv, så forteller det oftest mer om ståsted eller om kunnskap om rovdyr. Å hevde at andres synspunkter ikke er kunnskapsbasert, er også i stor grad et resultat av ståsted.

Et typisk trekk ved personer som sitter inne med mye kunnskap og kompetanse er at de blir mer forsiktig med bastante påstander og mer bevisst på ståstedets betydning.

Ut fra det jeg ser av Arnodd Håpnes og Naturvernforbundet, synes det fortsatt å være et ganske stort kunnskapsbehov. Må man ta hensyn til økonomi, arbeidsplasser, samfunnsutvikling og kultur er ordførernes synspunkter kanskje ikke så dumme, likevel