Per Tore verst rammet i landet, snøen tok knekken på skogen hans

Landshypoteks gröna skogsobligation snabbt övertecknad
18. mai 2018
WWF tapte mot staten i ulve-striden
18. mai 2018

Per Tore verst rammet i landet, snøen tok knekken på skogen hans

DEL Lengst nord i Elverum, på grensa til Åmot, durer ei rød hogstmaskin. Kjapt og smidig feller Johnny Berget de 70 år gamle furuene. De segner om i den solfylte blåbærlyngen.

Vakkert, ikke sant? Men noe er feil. For disse trærne skulle ha stått i ti år til. Og på mer enn halvparten av trærne er halve treet knekt.

Få nyhetene servert i innboksen.

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Forsikringsselskapet Skogbrand har fått mange erstatningssaker etter snøbrekk, det meste er i Agder-fylkene. De regner med at det blir et toppår for snøbrekk. Bare tre prosent meldes fra Hedmark. Men av 25 prosent av erstatningsbeløpet gjelder noen få skogeiere i Elverum og Løten.

– Per Tore Indset er hardest rammet av snøbrekk i landet, bekrefter direktør Kjetil Løge.

Indset regner med å måtte ta ut mellom 3.000 og 5.000 kubikkmeter med tømmer på grunn av snøbrekk. Det er et vanlig årssuttak.

Tung, våt snø

– Det går et bredt belte fra Nordhue, over Glomma og opp over Indsetberget her, der ekstremt mange trær i høydedraget mellom 200 og 350 meter over havet har fått toppen knekt. Først og fremst furu, men også gran, sier Per Tore Indset (45).

Han eier 8.000 dekar skog i Strandbygda. På vestsiden av Glomma eier han rundt 1000 dekar. Han har ikke fått gått gjennom alle skogen ennå, det tar tid. Av det han har registrert hittil, er det her på Indsetberget det er verst.

– I romjula, nærmere bestemt 2. juledag kom det et gørdigert snøfall. Den var våt og tung. Og den ble liggende. Videre kom det mer snø nesten daglig i hele januar som bare økte snøtyngden på trærne. Det er det som er årsaken, sier Indset.

Men det er ikke hele bildet.

– Denne skogen ble sådd i 1947. Den er tynna tre ganger. Og i 2016 ble den gjødsla. Vi har brukt mye tid og investering i dette bestandet. Og den skulle ha stått i ti år til før den skulle felles. Men så har jeg benyttet meg av skoggjødsling, som staten finansierer med 40 prosent. Poenget med å gjødsle er å binde CO₂ i veksten, og å øke skogproduksjonen, sier han.

– Det høres bra ut?

– Ja, som skogeier får vi økt tilvekst. Diameteren på stammen blir bredere, men ikke nødvendigvis lengre. Furua får også frodigere barnåler. Dermed kan de få en effekt som snøfanger. Det ser vi i praksis her, sier han.

– Skogen skulle stått lenger

Indset har gjødslet noen områder, andre ikke. Ett sted kan han se forskjell der en veg skiller områdene fra hverandre.

– Vegen er et markant skille mellom den gjødsla skogen står med masse toppbrekk, og den ugjødlsa skogen som står uten toppbrekk.

– Vil du ha slutt på gjødsling?

– Jeg tenker at den bør nyanseres. At man må vurdere områdene før man gjødsler. Man må vurdere tida fra siste tynning til man gjødsler. Og mengden gjødsel. Vi har hatt på 55 kg gjødsel per dekar. Det kan hende det holder med 30 kg, sier Indset.

– Hva må du gjøre med skogen her?

– Akkurat dette området totalavvirkes. Det betyr at vi hogger alt, men setter igjen noe frøfuruer. Det er omkring 12–15 dekar. Hva jeg må avvirke til sammen, har jeg ikke klart ennå.

– Hva er verst?

– At skogen skulle ha stått lenger. Og det produksjonstapet som følger, sier Indset.

Han legger til at han får levert alt tømmeret, både de ikke ferdig vokste, og trærne som er knekt.

– Jeg kan levere tømmeret innen seks forskjellige sortimenter. Det betyr at opp til 75 prosent kan gå til produksjon.

Virkeskjøper og skogbruksleder i Nortømmer, Petter Kjendalen, bekrefter at tømmeretterspørselen er svært stor. De har åtte lag ute for å hogge tømmer i Elverumsområdet.

– Jeg oppfordrer alle skogeiere å ta en sjekk i skogen nå. Det er viktig å få tatt ut tømmeret som har fått toppbrekk før insektene kommer, og at furua blir blå, sier Indset.

Gjødsling er et klimatiltak

Fylkesskogmester Torfinn Kringlebotn har vært i skogen til Indset og sett på skadene.

– Per Tore Indset er en fantastisk dyktig og flink skogeier. Nå har han vært uheldig, sier Kringlebotn.

Fylkesmannen vil fortsette å anbefale skogeiere å gjødsle skogen. Men nyansere veiledningen med å si at gjødsling kombinert med tynning kan øke risikoen for toppbrekk.

– Regjeringen startet med å gi opp til 40 prosent i tilskudd i 2016. Dette er et rent klimatiltak for å binde CO₂ og øke tremassen. Det tok helt av. I Hedmark er det blitt gjødslet mellom 50.000 og 60.000 dekar. Det holder nok med mellom 40.000 og 50.000 dekar, vil jeg tro, sier Kringlebotn.

Han har stor tro på at dette er et godt klimatiltak, og er redd at noe så fornuftig endres på grunn de lokale snøbrekkskadene.

I statsbudsjettet for 2018 er det bevilget til sammen 33 mill. kroner til klimatiltak i skog, skoggjødsling og tettere planting. I tillegg er det noe overførbare midler fra 2017 som kan disponeres til formålet.