En sammenlikning av skattesystemer i utvalgte europeiske land.
Skattesystemet er en av de viktigste rammebetingelser for utvikling av skogeiendom, generelt aktivitetsnivå, investeringsnivå, samt evne til omstilling og satsing utover tradisjonelt skogbruk. Skattesystemer vil til enhver tid ha behov for forbedringer, oppdateringer og justeringer opp mot nåtidssituasjonen. Skal man få aksept hos myndighetene for endringer i systemet, er det en fordel å ha dokumentert kunnskap om hvordan skattesystemer fungerer i andre land det er naturlig å sammenlikne seg med.
Det ble derfor besluttet å søke om midler til å gjennomføre en sammenlikning av skattesystemer i utvalgte europeiske land. Følgende land er undersøkt i dette prosjektet: Norge, Sverige, Finland og Danmark, Skottland, Latvia, Østerrike og Frankrike.
Systemene for beskatning av næringsinntekt fra skogbruk er svært ulike, og med svært ulik betydning eller stimulerende effekt. Det ene ytterpunkt er representert av England med 0-skatt på skoginntekt og Frankrike meden tilvekstbasert skoginntekt. I begge tilfeller får vi en marginalskatt på økt avvirkning på 0. Et system for inntektsutjevning er fanget opp i Norge og Sverige. Systemene er noe ulikt bygget opp, men dekker samme formål. Ved reelt flat skatt som i Latvia og Finland, eller 0- skatt på marginalen som i Storbritannia og Frankrike er ikke slike behov til stede. Alle de analyserte land med unntak av Frankrike har en form for gevinstbeskatning ved salg av skog. Norge og Østerrike har redusert gevinstbeskatning ved generasjonsskifter innen familie.
Sverige og Finland har gunstige ordninger som stimulerer skogeiers mulighet for å finansiere skogskjøp med avvirkning. I Sverige har en både mulighet for å samle opp kapital i ekspansjonsfond på som kun beskattes som foreløpig kapital, og skrive ned 50 % av kjøpesummen til tilkjøpt skog med inntil 50 % (Skogsavdrag).
Dokumentavgiften er en ren skatt på eiendomstransaksjoner. Dette er en nokså kritisert beskatning i Norge, men når en ser på de øvrige land vi har i utvalget, så er dokumentavgift eller tilsvarende ordninger relativt vanlig, og ligger i intervallet 0 – 5,09 %.
Av gjennomgangen fremgår at eiendomsskatt i skog ikke er uvanlig. Halvparten av de utvalgte land har eiendomsskatt. Vanlig nivå er størrelsesorden 1 %. Prosentsatsen her sier likevel ikke alt, ettersom prinsippene for verdsettingen blir minst like vesentlig. Formuesskatt derimot er langt mer uvanlig. Kun Norge av landene i utvalget har fortsatt formuesskatt. Arveavgift er heller ikke uvanlig, selv om en del land blant annet Sverige og Østerrike har avviklet dette. Nivået på formuesskatt i Norge er sett i forhold til de øvrige land i utvalget, relativt moderat.
Det er bare Sverige Finland og Storbritannia, som verken har eiendomsskatt eller formuesskatt for skog.
Bortsett fra generelle ønsker om lavere skatt, så er det spesielt interessant å se på erfaringer fra andre lands systemer i forhold til politisk langt på vei omforente ønsker om økt avvirkning og utvikling av eiendomsstrukturen i Norge. I denne sammenheng er det spesielt interessant å peke på de svenske og finske erfaringer med «Skogsavdrag», som innebærer mulighet for nedskriving av kjøpesummen ved kjøp av skog, og ytterligere favorisering av kjøp av tilleggsskog. Dette virker både stimulerende på kjøp, og avvirkningsfremmende.
Det samme vil den svenske ordningen med avsetning til ekspansjonsfond. Denne ordningen vil i tillegg bidra til å redusere den skattemessige forskjellsbehandlingen av aksjeselskap og personlig næringsdrivende.
NORSKOG rapport 1- 2012
