Store forskjeller i folks oppfatning av skog

Skogsindustrierna: “Vi måste använda mer skog”
30. november 2017
Skogeierne går sammen om eierengasjement i norsk skogindustri
1. desember 2017

Store forskjeller i folks oppfatning av skog

Oppfatningen av skog og skogbruk varierer mye rundt omkring i Norge. Hva slags forståelse man har, påvirkes av hva man er vant med av skogskjøtsel. – Dette må avspeile seg i hvordan man kommuniserer om skog, sier forsker Morten Stene, Trøndelag Forskning og Utvikling.

Man tenker forskjellig om skog avhengig av om man er vokst opp i Nordland, Trøndelag eller Rogaland viser en studie gjort for Kystskogbruket.

– Alle har ikke samme forholdet til granskog som trønderne har, sier forsker Morten Stene, Trøndelag Forskning og Utvikling. Allment er det positive holdninger til barskog, men lite kunnskap om skogbruk. Gjennomgående er det slik at det skogbilde man er vant med, og har erfaringer med, har betydning for hva man liker av skogstyper.

Positiv og likegyldig

Folk flest har positive assosiasjoner til skog, men til daglig er man likegyldig til skogbruket. Over halvparten av de spurte tenker friluftsliv når det blir snakk om skog, og de fleste tenker umiddelbart på barskog.

Til daglig er folk flest lite interessert i skog. Med interessen kan vekkes hvis turstien «raseres» eller det bygges en skogsveg over moltemyra. Allemannsretten gjør at vi alle har bruksrett til skogen som turterreng. Og skogen vokser seint slik at vi har den i mannsaldere før den «plutselig» blir hogget.

Hva du er vant til påvirker oppfatningene

– I dette forprosjektet har vi spurt 600 personer i Rogaland, Nordland og Nord-Trøndelag, forteller Stene, som har gjennomført undersøkelsen. Vi ser tildeles systematiske forskjeller i synet på skog og type skog avhengig av om man bor i områder hvor man er vant til skog og områder hvor man ikke er har (bar)skog. Nordtrønderne er mest opptatt av og positiv til granskog som ressurs, mens nordlendingene er mest positiv til lauvskog.

Krevende å bli forstått

– Kystskogbruket er en landsdekkende interesseorganisasjon som omfatter alle kystfylkene fra Vest-Agder i sør til Finnmark i nord som arbeider for å realisere ressurspotensialet i skogbruket langs kysten, sier kommunikasjonsansvarlig Torgunn Sollid, Kystskogbruket.

– Innimellom er det krevende å snakke om skogbruk. Når folk flest tenker turterreng og næringa tenker verdiskaping og ressursutnyttelse må det bygges bro mellom resonnementene.

Undersøkelse gir grunnlag for å si at kunnskapen om skogskjøtsels er lav, og at oppfatningene og reaksjonene på ting som gjøres med og sies om skog forstås deretter. Er man vant til at skog høstes har man større forståelse for skogskjøtsel.

En uutnyttet ressurs

– Utfordringene for kystskogbruket er at det står mye hogstmodne skog som ikke blir høstet, samtidig som industrien mangler råstoff, sier Sollid. Når vi skal argumentere for bedre ressursutnyttelser er det viktig at vi forstår det holdningsmessige bakteppet: liten interesse for ressursen og liten kunnskap.

Attpåtil er det mange dimensjoner med skogbruk: miljø, klima, artsmangfold, turterreng, friluftsliv, verdiskaping som kan stå i motsetnings forhold til enkelt skogskjøtselstiltak, som også er med og kompliserer kommunikasjonen rundt skog og skogbruk.