Etter orkanen i 1992 ble planene for skogen verdiløse. Nå haster det for flere nordmørskommuner å lage nye

NHO: – Kuttene burde vært større
17. oktober 2018
I fjor ble det felt ni villsvin i Hedmark – frykter det kan bli til 40.000 innen kort tid
18. oktober 2018

Etter orkanen i 1992 ble planene for skogen verdiløse. Nå haster det for flere nordmørskommuner å lage nye

Store mengder gran er hogstmoden i mange nordmørskommuner. Men gamle og utdaterte skogbruksplaner uten miljøregistrering gjør det umulig for skogeieren å levere tømmer på en enkel og kostnadsmessig måte. Nå skal skogen takseres.

DEL Derfor blir det nå satt fart i arbeidet med å skaffe frem skogbruksplaner med miljøregistrering i skog (MiS). Skogeierlagene i samarbeid med kommunene Averøy, Eide, Gjemnes og Kristiansund ønsker å kartlegge interessen hos skogeieren for å få laget slike planer.

Ei egen styringsgruppe er satt ned for å gjennomføre et forprosjekt for å få laget nye skogbruksplaner for de fire kommunene. Gruppa består av representanter fra skogeierlagene, skogbruksjefene i kommunene og fylkesskogmesteren hos Fylkesmannen.

– Som et resultat av tidligere generasjoners iherdige skogplanting fra 1950-tallet og utover står det nå betydlig mengder gran som snart er hogstmoden. En skogbruksplan er derfor høyaktuell for å kunne planlegge hogsten optimalt for et best mulig økonomisk resultat for skogeierne, sier Harald Mork, skogeierlagets representant i styringsgruppa fra Averøy.

Nå skal det holdes infomøter i hver kommune for å få flest mulige skogeiere til å slutte opp om planarbeidet. Interessen vil bli avgjørende for prisen og valget av takstmedtode. Tirsdag 23. oktober i Averøy, onsdag 24. i Eide og torsdag 25. i Gjemnes. Planavdelingen i Allskog og fylkesskogmester Odd Løset deltar på møtene.

Styringsgruppa har som mål å kunne levere ferdige skogbruksplaner til skogeier vinteren 2020.

Verdiløse planer

I Averøy ble det på 1980-tallet laget skogbruksplan som beskrev tilstanden til skogen, fra nyplanting til hogstmodent tømmer. I 1992 ble samtlige planer kullkastet som følge av orkanens herjinger. Mye skog ble rasert og planene ble verdiløse fra det ene året til det neste. Det skjedde også i andre kommuner på Nordmøre.

For tid tilbake ble det gjort forsøk i Averøy for å få laget en oppdatert skogbruksplan, men det strandet på grunn av manglende interesse hos skogeierne.

– Nå haster det med å få frem nye planer for å få vite hvor mye skog vi har og hvordan vi skal få frem tømmeret. Da er vi nødt til å samarbeide om en fornuftig veistruktur da det er store volum det dreier seg om. Å få tømmeret ut og frem til vei og lastet opp i nærheten av skogen uten å måtte kjøre over innmark blir viktig, mener Mork.

Av de fire kommunene har Averøy mest hogstmoden skog.

– Det skyldes den enorme skogreisingen som skjedde for knapt 70 år siden, og ikke minst arbeidet til den energiske skogreisingslederen vi hadde i kommunen, Jarle Folde, forteller Mork.

Statlig støtte

Bortsett fra Gjemnes er det ingen store enkeltskogeiere i de øvrige kommunene. Det er ganske små teiger og derfor er det viktig med en slik plan for å få se ting i en større sammenheng.

Pris på en skogbruksplan avhenger av hvor mange skogeiere som bestiller. For å gjennomføre en områdetakst der i utgangspunktet alt skogareal i hver kommunen takseres, betinger det at skogeierne bestiller skogbruksplan på minst 50 prosent av det produktive skogarealet i kommunen.

Les også

Seks eiere gikk sammen om å få hogget ned 7.000 kubikk med skog

I Hovedplan for skogbruksplanlegging i Møre og Rosmdal 2010 -2012 ligger de fire kommunene nå i løypa for å få statstilskudd. Det er usikkert når denne muligheten dukker opp igjen.

– Skal vi lykkes med fremdriftsplanen vi har satt må vi ha stor oppslutning blant skogeierne i de fire kommunene. Fylkesmannen går inn med halvparten av kostnadene til en skogbruksplan under forutsetning av at minst 50 prosent av skogarealet i kommunene er med i planen. Når den er ferdig vil hver enkelt skogeier få tilbud om å kjøpe sin plan, sier skogbrukssjef og medlem av styringsgruppa, Trygve Siira i Eide.

I Eide er det 42.000 dekar skog. Eierne av en fjerdedel av skogarealet har allerede meldt sin interesse for en ny skogbrukssplan.

– Nå skal vi sende ut «emissærer» for å få med resten, ler Siira.

Miljøregistrering (MiS)

Skogeiendommer med produktiv skog på mer enn 100 dekar skal gjennomføre MiS før de kan selge tømmer fra eiendommen. Hensikten med slik registrering er å finne og kartfeste arealer med kvaliteter som er spesielt viktige for bevaring av det biologiske mangfoldet i skog.

– En eiendom som ikke har skogbruksplan med MiS, vil ikke ha muligheter for levering av tømmer på en enkel og hensiktsmessig måte. De kan levere tømmer fra eiendommer som ikke har plan, men dette byr på store ekstrakostander da det må innhentes godkjent miljøfaglig vurdering for hver enkelt skogsdrift som skal gjennomføres, opplyser Mork.

Les også

Viktig med bidrag til økt aktivitet i skogen

Få nyhetene servert i innboksen.

Meld deg på vårt nyhetsbrev