Kjøp tre. Dropp plast. Redd verden. Sier skogbruket.

Vil gjenvinne spillvarme for å drifte drivhus og fiskeoppdrettsanlegg
20. mai 2019
Utredning av forbud mot bruk av utenlandske treslag
24. mai 2019

Kjøp tre. Dropp plast. Redd verden. Sier skogbruket.

Skog- og trenæringen vil at vi skal bruke mer tre for å redde klima. En ny klima/natur-konflikt er på vei.

Hundrevis av truede arter trenger nemlig mer gammel skog for å overleve. FNs naturpanel mener hundretusener av arter er i ferd med å dø ut fordi vi bruker naturen for hardt.

Når et tre vokser henter det CO₂ fra luften og binder det som karbon i bakken, i røtter, stammer og grener. Det vokser mer enn det hugges i norske skoger. Derfor bindes omtrent halvparten av Norges årlige CO₂-utslipp i norske skoger.

Mer tre for å løse klimakrisen

Nå går næringen sammen om initiativet «Tenk tre» for å øke bruken av tre – altså hugge mer. De neste tre årene skal landets skogeiere og treindustri bruke nærmere 24 millioner kroner for å promotere tre i klimakampen.

– Vi må bort fra kull, olje og gass og over til vind, sol og tre, sier direktør Per Skorge i Skogeierforbundet.

– For å klare det grønne skiftet må vi ha verdiskapning. Det vil vi få til ved økt bruk av tre i Norge, sier Skorge, som mener tre er det mest klimavennlig materialet som kan velges når nye bygg skal reises.

– Det er bra med biodrivstoff, men ved å bygge i tre får vi dobbel effekt fordi CO₂ som er bundet i trærne lagres videre i huset eller bygget.

De neste årene skal sosiale medier, konferanser og ymse nettsider «bombarderes» med filmer som viser hvordan tre-landet Norge kan bruke mer tre. Skoler, barnehager, bolighus og næringsbygg kan bygges nesten hundre prosent i massivt tre. I tillegg har tre mange nye bruksområder som folk ikke er klar over. Tre kan brukes i alt fra dyrefôr til å produsere vanilje.

Skole i tre = 2500 biler i året

– Beslutningen om hvilket materiale den nye skolen skal bygges i, tas av enkeltmennesker. Beslutningen om hvordan skolen skal varmes opp, tas av enkeltmennesker. Derfor vil vi lære opp og informere folk flest om hvordan de kan ta riktige klimavalg, sier Per Skorge.

Hans hovedbudskap er at tre er en viktig del av det fornybare kretsløpet og at økt trebruk er er effektivt klimatiltak. Når trevirke blir til biodrivstoff, er utslippene en del av det naturlige CO₂-kretsløpet. Når tre brukes til å bygge, lagres enorme mengder CO₂ i byggets konstruksjon helt frem til det en dag rives. Når trær hugges og det plantes nye trær, vil mer CO₂ bindes når de nye trærne vokser.

– Det er ikke så veldig komplisert å bygge klimavennlig. Hvis man bevisst velger materialer med lave eller ingen utslipp vil det gi store resultater raskt. Alt som lages av olje, kan lages av tre.

Skorge har et konkret eksempel: Den nye Bjørkelangen skole ble bygget i tre og andre lavutslippsmaterialer, og oppvarmingen er basert på fjernvarme. Den løsningen gir reduserte utslipp på 5000 tonn i året regnet i et livsløp for skolen på 50 år. En bil slipper ut omtrent to tonn i året. Et skolebygg i tre gir altså reduserte utslipp tilsvarende 2500 biler, ifølge Skogeierforbundet.

Kan bli ny klima/natur-konflikt

Men økt bruk av trevirke er ikke konfliktfritt.

I norske barskoger, i motsetning til i tropiske regnskoger, er svært mye av karbonet lagret i skogbunnen. Forskerne er fortsatt usikre, men kanskje er så mye som 70–80 prosent lagret i bakken under trærne. Når trærne hugges, vil mye av dette karbonet lekke ut som CO₂ til atmosfæren.

Det andre problemet er truede arter som trenger gammel skog for å overleve. Av Norges 44 000 kjente arter av sopp, planter og dyr lever 60 prosent i skog. Hele 1122 av Norges truede arter lever i skog. Stortinget har vedtatt at 10 prosent av den produktive barskogen skal vernes for å redde artene. Bare drøyt tre prosent er vernet til nå.

Tilbake til gamlemåten?

Det forskes intenst på hvordan skogbruk best kan drives slik at klimakamp og artsvern best kan kombineres. Professor Anders Lindroth ved universitetet i Lund mener at gammeldags plukkhugst, hvor man henter ut enkelt-trær, både er økonomisk lønnsomt, et bedre klimatiltak og sikrer artsvernet bedre enn dagens flatehugster.

Undersøkelser viser at områder med flatehugst hadde store CO₂-lekkasjer under fjorårets tørkesommer, mens skoger hvor det er drevet plukkhugst hadde null utslipp fra jordsmonnet.

«Vi må drive lønnsomt»

Direktør Per Skorge har ingen tro på plukkhugst. – Ja, vi vet at det lekker mye CO₂ fra hugstflater i 10–30 år før den nye skogen har vokst opp. Men plukkhugst er ikke løsningen. Det er ikke regningssvarende, sier han.

– Vi driver næringsvirksomhet og må ha lønnsomhet. Skogbruket drives på en helt annen måte nå enn for 20 år siden. Det legges stor vekt på å ivareta naturmangfoldet i det moderne skogbruket. Det er bl.a satt av 90.000 nøkkelbiotoper for viktige sjeldne og truede arter i norske skoger. Det er mye viktigere for artene hvordan skogen drives, enn hvor stor andel av skogen som er vernet, sier han.