Andersens innlegg er ensidig argumentasjon for frivillig vern, og det var vel også hans hensikt. Den treffer nok en del «gode økonomer», men dessverre dårlige forvaltere. Slakte ned, tomte ut, eller gi fra seg råderett, er ikke noe kunststykke. En god bonde eller skogeier er den som sender videre eiendommen i en bedre tilstand enn da de selv overtok, til beste for seinere generasjoner og derved samfunnet.
De fleste av oss som skogeiere har både interesse for og ønsker om å ivareta naturen. Og selvfølgelig har vi mål om økonomisk bidrag fra skognæringa. Kompensasjonen gjennom frivillig vern er muligens god for den enkelte om en ser det i et kortsiktig perspektiv. Men skog er en «evighetsmaskin». Verdien av skog fanges ikke opp gjennom generelle økonomiske betraktninger.
Og hvor i all verden har vi lært at det bare er min levetid som skal sikres? Gjermund Andersens påstand om at dette er en svært bra ordning for skogeieren, fortier samtidig at det er en svært dårlig ordning for en skogeiendoms verdi for framtida!
Det er et faktum at en finner miljøverdiene i skog som har vært gjenstand for harde hogster gjennom tidene, ofte på den høgproduktive og lett tilgjengelige skogen. Urørt urskog er i de fleste tilfeller ikke grunnlaget. Samtidig vet vi at skogen vil fortsette å vokse i verneområdene, og ofte skygge ut det vi vil verne. Da må det hogges også her, om formålet skal oppnås.
Vi står ovenfor store utfordringer klimamessig. Skogen er den viktigste faktor som påvirker positivt. Da legger vi vel ikke lokk på deler av nettopp den? Stortinget har vedtatt å verne 10 prosent, og samtidig har de sagt at skogen skal brukes mer aktivt for å nå klimamål. Dette er ikke en helhetlig tankegang. Om vernet i betydelig grad legges til høyproduktiv mark vil den ha et svært mye større konsekvens både for skognæringa og for Co2 fangst. Det er uforståelig at retningslinjer med føringer i denne forbindelse ikke foreligger.
Miljøsida ønsker urørt skog. Dette er ikke forenlig med økt aktivitet. Mange, både skogeiere og andre naturinteresserte, haller nok til at skogbruk ideelt sett burde drives mer nyansert. Da må det mer skjøtsel til, og for arealer hvor forholdende ligger til rette, ved mer nyanserte hogster. Dette koster, og det er her vernepenga bør settes inn.
De fleste skogeiere kjenner nok verneordningene godt nok Gjermund Andersen, men forvaltertankegangen som foreldre, besteforeldre har planta i oss stikker dypere enn din måte å tjene kortsiktige penger på. Skogeiere: La dere ikke lure!
Del
