Dyrevernsorganisasjonen NOAH mener staten har feiltolket naturmangfoldsloven og Bernkonvensjonen, og at de derfor har felt ulv ulovlig i ulvesonen. Nå går organisasjonen rettens vei for å stanse ulvejakt i ulvesonen. I løpet av januar vil NOAH, med deres advokat, skrive klar en stevning på bakgrunn av de to vedtakene om ulvejakt i ulvesonen.
I desember 2018 bestemte regjeringen for første gang at det var lov å skyte en ulveflokk i ulvesonen. NOAH mente at det var et brudd på Grunnloven § 112. Ulvesonen er der ulveflokker holder til og skal ha ekstra beskyttelse. Regjeringens begrunnelse var at offentlig interesse tilsa at ulvene måtte skytes. Klima- og miljødepartementet sa selv at det høye konfliktnivået i området tilsa det, og at de ikke hadde et sterkt nok rettslig grunnlag.
Letjenna-flokken
31. desember 2019 kom vedtaket om at Letjenna-flokken kunne felles. 1. januar 2020 startet jakten på flokken som holder til i Elverum. Samme dag ble fire av seks ulver i flokken drept. På grunn av en genetisk viktig ulv som er i nærheten av jaktområdet, ble ulvejakta i Letjenna stoppet, skriver jaktleder Arne Sveen til Nationen. I dag er det to ulver igjen i flokken.
NOAH har i begge vedtakene sendt ut ønske om midlertidig forføyning for å stoppe jakten. De lyktes ikke noen av gangene, og mener de ikke fikk rettslig rett til å komme gjennom med forføyningen på grunn av dårlig tid.
Staten har brukt paragraf 18c i naturmangfoldloven som grunnlag. Departementet definerer det som “vesentlig offentlig interesse”. NOAH mener at dette er tolket feil, og ikke er et stort nok grunnlag. De mener også at ulven ikke har vært truende for mennesker.
– NOAH saksøker på grunnlag av at vedtakene av ulvejakta i ulvesonen ikke har noe rettslig lovhjemmel. Det er ingen hjemmel i Bernkonvensjonen eller naturmangfoldsloven som samsvarer med vedtakene om skyting i ulvesonen. Det å ikke like ulv er ikke et godt nok grunnlag, sier Siri Martinsen, som er NOAHs leder og pressekontakt.
Ulvjakten bærer med seg flere konsekvenser, forteller Martinsen.
– Ulven er en kritisk truet art i Norge. En av konsekvensene er at dyret forblir kritisk truet dersom jakten pågår.
Martinsen mener myndighetene tar jegernes side i saken mens de som er i mot ulvejakt føler de ikke blir hørt. Hun synes også at Norge er et dårlig forbilde for andre land.
Journalen har vært i kontakt med Klima- og miljødepartmententet, men har ennå ikke fått en kommentar til saken.
Ulvemostand
Journalen har vært i kontakt med Kari Merete Sandbraaten, som er bonde av yrke og bruker utmarkskogen som beitested for sauer og kuer. Hun har aldri jaktet på ulv selv, men er imot ulv i Norge.
– Hvis man bor ved skogen, tenker jeg at det ikke bare handler om beitedyras trygghet, men også om menneskenes trygghet. Senest for noen uker siden var det ulv så tett på en barneskole i Elverum at de måtte holde elevene inne for deres egen sikkerhet, forteller Sandbraaten.
Sandbraaten forteller også om et foredrag med en bonde på Halden som hun var til stede på. Der hadde han fortalt at han hadde opplevd å miste mange sau og lam i ulveangrepet. Han fortalte også at flere bønder ble psykisk syke av å finne dyrene sine ihjelbitt av ulv.
– Ulvene tjener ingen misjon i norsk natur. Forvaltningen av ulvebestanden i Norge koster samfunnet utrolig mye penger. Å kontrollere ulv i bestemte områder i landet fungerer dårlig, da det alltid vil være noen ulver som streifer alene på jakt etter nye territorier, sier Sandbraaten.
