I disse dager foregår det en stille klimakatastrofe på det europeiske kontinent. Granbarkbillen forårsaker enorme ødeleggelser over store deler av kontinentet.
Granskogen i store skogland som Tyskland, Østerrike, Tsjekkia, Frankrike og Sverige er under massive billeangrep. I Tyskland er det anslått et skadeomfang på 105–110 millioner kubikkmeter tømmer. I Tsjekkia meldes det om ca. 25 mill. m3 skadet virke i 2019. For å sette det i perspektiv – den årlige norske hogsten er 12 mill. kubikk.
Barkbilleangrepene har pågått over flere år. Barkbillen lever i skog til enhver tid og angriper som regel svake og døende tre.
I en sunn og frisk skog er det normalt ikke fare for store billeangrep. Men dersom populasjonen av biller klarer å oppformere seg i tilstrekkelig grad kan den angripe friske tre. Dette opplevde vi på slutten av 70-tallet i Norge. Den kraftige tørken vi opplevde over hele Europa i fjor, sammen med stormfellinger av skog flere steder, har nå skapt optimale forhold for biller med store skader som en uunngåelig konsekvens.
Situasjonen er svært krevende for mange europeiske skogeiere. Verdiene forsvinner, markedet blir oversvømt av tømmer som må ut av skogen mens den ennå har verdi. Vi merker også situasjonen godt i det norske skogbruket. For norske skogeiere betyr det lavere priser i en periode. Men den generelle etterspørselen etter trevirke går opp i takt med økt bruk av tre i bygg, emballasje, biodrivstoff etc.
Om relativt kort tid vil det bli et betydelig underskudd av virke – som en konsekvens av skogdøden vi ser nå.
Så hvorfor kaller jeg dette en klimakatastrofe?
Skogen har en viktig rolle i kampen mot global oppvarming og menneskeskapte klimaendringer. Hver eneste rapport – om det er fra FNs klimapanel eller andre fagmiljøer – peker på betydningen av skog. Skog tar opp CO2 gjennom vekst. Økt skogproduksjon vil opplagt binde mer CO2. Derfor peker bla FNs klimapanel på at der er behov for massiv skogplanting og større areal med skog globalt.
Så langt er alle enige. Det store spørsmålet, som også har preget den norske skog- og klimadebatten, er hva vi skal gjøre med skogen som står og binder CO2. Vi mener at skogens viktigste rolle i klimasammenheng er som fornybart og klimanøytralt råstoff. Et råstoff som kan erstatte de fleste fossile råstoff.
Skogdøden vi nå ser i Europa vil føre til et enormt CO2-utslipp. Mye av skogen som tørker vil ikke bli tatt ut. Den vil råtne på rot og slippe ut CO2, uten at vi får brukt den som råstoff til hverken bygg eller energi. Det er en tragedie!
For meg illustrerer situasjonen til fulle hvorfor det er avgjørende viktig at skogens rolle i klimasammenheng først og fremst utøves gjennom aktiv bruk – ikke som CO2-lager.
Verner vi for store arealer risikerer vi at de kollapser. Vi skal selvsagt ta vare på verdifull natur og ivareta skogens biologiske mangfold. Men vi må ikke glemme at den største effekten av skog får vi når den høstes på rett tid, etableres på nytt som ungskog og at trevirket brukes aktivt til å erstatte ikke-fornybare råstoff.
La oss håpe vi slipper en klimakatastrofe i Norge!
Emneord til denne artikkelen
Del
