DEL Alt tyder på at det store flertallet av andelseiere i Hedmark, Akershus og Vestoppland sier ja. Men i Lillehammer-distriktet og Gudbrandsdalen er det noe usikkert hva skogeierne går inn for. Avstemningsprosessen gjør at et lite mindretall kan velte hele fusjonen.
Det skal velges 137 «delegater» til årsmøtet i Mjøsen. Valgene i de lokale eierlagene foregår tidlig i juni. Det er nok at 1 av 5 eller 27,4 delegater møter med bundet mandat om stemme nei, slå blir hele fusjonsplanen lagt bort.
Få nyhetene servert i innboksen.
Meld deg på vårt nyhetsbrev
Det er i Gudbrandsdalen motstanden er størst. Ifølge avisa GD har skogeierlagene i Sør-Gudbrandsdal skogeierområde 25 delegater, Midt-Gudbrandsdal har ni og Nord-Gudbrandsdal har seks.
Enighet i Vestoppland
Skogeierlagene i Gjøvik-Toten området støtter aktivt opp om fusjonsplanen. I alle de lokale skogeierlagene sine årsmøter i Vestoppland fikk fusjonsplanen bred støtte fra lagenes medlemmer.
– Vi mener at en fusjon vil øke samvirkebedriftens evne til å kunne skape gode rammebetingelser for skogeierne i Hedmark og Oppland, sier Lars Ligaarden som er leder i Gjøvik skogeierlag.
Gjøvik skogeierlag et stort lag i Mjøsen. Faktisk er Gjøvik blant landets ti største skogkommuner målt etter avvirkning.
Stor aktør
Både Mjøsen Skog SA og Glommen Skog SA er samvirkeforetak. Et sammenslått foretak vil bli en betydelig aktør i norsk skogbruk med en samlet omsetning på nærmere 2.000 millioner kroner, en egenkapital på 900 millioner og en tømmeromsetning på over 3 millioner kubikkmeter. Totalt volum avvirket tømmer i Norge i 2018 var 10,950 millioner kubikkmeter.
Mjøsen Skog har 3689 andelseiere, mens Glommen Skog har 3550 andelseiere. Nedslagsfeltet til foretakene er i hovedsak Hedmark, Oppland og Østfold.
– Intensjonen var og er å stå mer samlet og ha mer styrke i forhold til næringspolitikk, industrireising og drive mer effektivt, sier Ligaarden om fusjonsinitiativet som ble tatt i det såkalte Biri-oppropet fra 2015.
Han viser til at da denne prosessen startet var det åtte skogeierlag i Norge. Nå er det fem. Ser vi rundt oss så tenkes det større enheter, påpeker han.
Økt produksjon
Biri-oppropet førte til et tettere samarbeid mellom Mjøsen og Glommen, altså mellom skogeierne vest for Mjøsa og Gudbrandsdalen og skogeierne i Østerdalen og nedover langs Glomma. Skal må ta ut ytterligere effekter må det fusjon til, mener tilhengerne.
– Det viser seg at om andelseierne gjør de rette grepa i egen skog, kan de øke produksjonen med opptil 50 prosent, sier Ligaarden som mener et større selskap vil være rett redskap for å få til økt kvalitet i avvirkning og alle andre tjenester som skogeierlagene tilbyr sine medlemmer.
Fusjon mellom Mjøsen og Glommen
Høyere pris
«Rotnetto» er skogeiers tømmerpris fratrukket kostnadene ved hogst og omsetning, det vil si det skogeier sitter igjen med. I dag har skogeierne i Glommen Skog noe høyere rotnetto enn skogeierne i Mjøsen Skog, 305 mot 275 kroner i 2018.
Høyere pris er noe Ligaarden og de lokale skogeierlagene tror blir en følge av fusjonen.
– Vi tror de er mulig å oppnå høyere priser på salg av tømmer til industrien. Økt samlet volum vil også gjøre det nye selskapet til en tryggere leverandør for industrien, mener Ligaarden.
Effektivisere verdikjeden slik at kostnadene per kubikkmeter levert tømmer på veien fra stubbe til industri kan reduseres og reduserte administrasjonskostnader i forhold til antall kubikkmeter levert tømmer, er to argumenter de lokale skogeierne bruker for en fusjon.
Lars Ligaarden tror også det er nyttig for skogeierne å tale med en røst overfor fylkeskommunen i Innlandet og industrien når det gjelder næringspolitikk.
Uenighet
Selv om det er flertall i de lokale skogeierlagene for en fusjon som årsmøtene i begge foreakene har bedt sine styrer utrede, så finnes det stemmer som taler imot. Representanter for ansatte i Mjøsen er blant dem som har stilt kritiske spørsmål til fusjonen.
Tillitsvalgt Johannes P. Nygaard har overfor Ringsaker Blad fortalt om en delt holdning til en sammenslåing blant de ansatte.
– Noen er positive, men de fleste skeptiske. Vi ser at det er positive sider, og fusjonsdokumentene peker på mange. Svakheten er at det ikke pekes på de negative, sier Nygaard til avisen tidlig i mars.
Administrerende direktør i Mjøsen, Steffen Skolseg sa opp sin stilling på dagen tidlig i mars. Oppsigelsen kom samme dag som det ble kjent at hovedkontoret er foreslått lagt til Elverum ved en eventuell fusjon med Glommen.
Motargumentene
– Hva er argumentene mot en fusjon?
– En utfordring er å få to ulike organisasjonskulturer til å smelte sammen på en god måte. Den vet en ut fra erfaringer, men jeg mener Mjøsen og Glommen er godt forberedt på dette gjennom flere samarbeidsprosjekter. En annen innvending er at Mjøsen kan jo klare seg bra alene. Det er en veldrevet organisasjon med et godt fotfeste i vårt område.
– Og så pekes det på at det ikke er regnet godt nok på hvilke effekter som kan oppnås gjennom en fusjon. Men den siste analysen som foreligger viser en innsparingsgevinst per år på cirka 14 millioner kroner etter at organisasjonen er i godt gjenge. Fusjonskostnadene som en engangskostnad inkludert nedskriving av it-systemer vil være på cirka 14 millioner. Nå ligger planen og tallmaterialet på bordet. Enten må en velge å tro at dette er framtida eller så må man si at det bra nok som er det er i dag, sier Ligaarden.
Slik fremstiller Mjøsen Skog hovedpunktene i fusjonsplanen:. OA har fortatt et utdrag av fremstillingen.
• Styrenes forslag om fusjon blir lagt fram til vedtak på ekstraordinære årsmøter i begge foretakene den 18. juni 2019.
• Fusjonen er basert på to likeverdige foretak. For å få en fusjon med skattemessig kontinuitet både for foretak og andelseiere, gjennomføres fusjonen med et overdragende foretak. Overtakende foretak er Mjøsen Skog SA.
• Arbeidsnavnet til det fusjonerte foretaket er Glommen Mjøsen Skog SA. Det vil bli gjennomført en prosess for å vedta navn og profil på det nye foretaket høsten 2019.
• Fusjonen blir arbeids- og organisasjonsmessig gjort gjeldende så snart det foreligger vedtak om fusjon i begge foretakenes årsmøter og Konkurransetilsynet har godkjent fusjonen.
• Andelseierne/ medlemmene i begge foretak bidrar med sin innbetalte andelskapital og får like rettigheter og forpliktelser i det fusjonerte foretaket.
• På de ekstraordinære årsmøtene i 2019 skal styret sammensettes med styret i Glommen Skog SA og styret i Mjøsen Skog SA supplert med 1. varamedlem til styret i Mjøsen Skog SA. Fra første ordinære årsmøte i foretaket i 2020 skal styret reduseres til åtte eiervalgte medlemmer.
• Styreleder i Mjøsen Skog SA trer inn som styreleder, og styreleder i Glommen Skog SA trer inn som nestleder i styret fram til årsmøtet 2020. På årsmøtet i 2020 skal styreleder velges fra dagens Mjøsen Skogs geografi og nestleder fra dagens Glommen Skogs geografi.
• Adm. dir. i Glommen Skog SA – Gudmund Nordtun tiltrer stillingen som daglig leder /administrerende direktør i det fusjonerte foretaket.
• Administrasjonsfunksjonene deles mellom Elverum og Lillehammer. Foretakets forretningsadresse blir på Elverum.
• Alle ansatte vil få overført sine arbeidskontrakter til det nye foretaket. Det vil bli overtallighet på noen områder, slik at det også vil bli noe nedbemanning. Dette skal fortrinnsvis skje ved naturlig avgang.
• Forslaget til nye vedtekter gir andelseierne i det tidligere området for Mjøsen Skog SA mulighet til selv å bestemme om de vil benytte ordningen med indirekte valg til årsmøtet fra lokale skogeierlag, slik at også ledere i de lokale skogeierlagene blir tillitsvalgte i organisasjonen, så langt dette er mulig som følge av reglene for representasjon i årsmøtet.
• Glommens Skogs vedtektsbestemmelser for beregning av andelseiers andelsinnskuddsforpliktelse benyttes, men hver andel settes til kr 125 og maksimalt antall andeler økes til 2.000.
• Mjøsen Skogs andelseiere får sine andeler delt i 10 fra kr 1250 til kr 125. Omleggingen av arealandelsberegningen medfører at noen av andelseierne må foreta innbetaling av økt andelsinnskudd.
• Glommens Skogs andelseiere må øke sine andelsinnskudd fra kr 100 til kr 125. For de fleste vil denne økningen skje helt eller delvis ved overføring fra opptjent egenkapital til innbetalt andelsinnskudd ut fra omsatt kubikkmeter tømmer gjennom Glommen Skog i årene 2014-2018. De andelseierne som ikke har hatt tilstrekkelig omsetning i 5 årsperioden må foreta innbetaling av økt andelsinnskudd.
