OTTA: – Det er gjennom aktiv bruk vi best kan ta vare på skogen, og naturkvalitetene myndighetene vil verne. God skogskjøtsel gjennom generasjoner er årsaken til at vi har verdifulle områder med et mangfold av planter, sopp og insekter Fylkesmannen beskriver som truede arter. Skal vi fratas mulighetene til å stelle skogen, må også vi som har den som livsgrunnlag vernes, krever Terje Hoff.
Framtidig muligheter båndlegges
Han varsler kraftig motstand mot ordningen med frivillig vern slik skogeierne i Sel nettopp har fått tilsendt informasjon om. Hoff er styremedlem i Sel og Heidal skogeierlag. Han har vært formann i Resset bygdeallmenning i 30 år. Som berørt grunneier reagerer han sterkt på brevet om kartlegging av kalkskog som skal danne grunnlag for frivillig skogvern.
– Det er ingen som frivillig kan gå med på at framtidige muligheter blir båndlagt. Vi har opplysninger fra Norges Geologiske Undersøkelser som viser at det er verdifulle forekomster i berggrunnen i områdene som kan bli vernet. Det er ingen som kan gå med på at framtidige generasjoner gir fra seg retten til å ta ut drivverdige forekomster blant annet av kobber, sier Terje Hoff som gjennom en årrekke har hatt skogen og steinbruddene som arbeidsplass.
Bare for kortsiktig gevinst
Hjemme hos seg i Bulivegen sør for Otta viser han familiens samling av lav og planter nettopp for å vise at aktiv skogskjøtsel også handler om vern av naturen.
– Vi er opptatt av å ta vare på verdiene vi har, og når forskerne har funnet naturkvaliteter som er verd å verne, er det et bevis på at vi har tatt vare på mangfoldet på en god måte, kommenterer Terje Hoff som sjøl har satt ut nærmere 80.000 skogplanter. Han har avvirket mer enn 10.000 kubikkmeter tømmer, og er avhengig av alt han har av skogeiendommer for å bevare og videreutvikle arbeidsplassen han har bygd opp.
– Fylkesmannen beskriver ordningen med frivillig skogvern som svært vellykket. Det må kun være for skogeiere som tenker bare på den kortsiktige gevinsten. Jeg kommer aldri til å gi fra meg råderetten over egen eiendom, varsler Terje Hoff.
Stort tap på grunn av vern
Han har ikke noe positivt å si om at 700 dekar skog i Kolloberget ble vernet.
– Området ligger i statsallmenningen. Men for alle med allmenningsrett er en slik båndlegging av verdifull skog sjølsagt et tap. Vi får ikke bruke skogen som vi kunne gjort, påpeker Hoff.
Han er opptatt av at også framtidige generasjoner må sikres muligheter til å drive vedproduksjon og juletreproduksjon, uttak av sagtømmer og laftetømmer. Frivillig skogvern kan også sette en stopper for uttak av skifer og murstein, advarer han.
– Myndighetene har et like stort ansvar for å kartlegge drivverdige forekomster i berggrunnen som planter og sopp som vokser på bakken, mener Terje Hoff.
– Skaper store verdier
Et kart som skogeierne i Sel har fått tilsendt viser at hans nærmeste nabo risikerer å miste råderetten over hele skogeiendommen gjennom ordningen frivillig vern.
– Nå er det viktig å sette en stopper for dette. Skogeierlag og ikke minst en organisasjon som Mjøsen må raskt komme på banen, sier Hoff. På en liten tur i skogen viser han at forskjellen på aktiv skogskjøtsel og ingen bruk er som natt og dag.
– God skogpleie skaper store verdier, mens vern vil legge alt dødt. Du behøver ikke være forsker i fritidsklær og med sterke brilleglass for å se planter og lavarter som har etablert seg i skogen vår uten forvaltningens innsats, sier den aktive og engasjerte skogeieren Terje Hoff.
//// ny sak ny tittel////
Tittel: Naturfaglig kartlegging av kalkskog i Oppland
Tekst: OTTA: Miljødirektoratet gjennomfører en landsomfattende kartlegging av naturkvaliteter i kalkskog. I Oppland skal dette arbeidet gjennomføres i løpet av inneværende år.
Det går fram av brevet som skogeier Terje Hoff, Otta, henviser til. Kartleggingen vil bidra til et bedre grunnlag for forvaltning av det biologiske mangfoldet. Den kan også danne grunnlaget for frivillig vern av skog, heter det i brevet som er sendt til alle berørte skogeiere i de 25 områdene som skal kartlegges i fylket.
Miljødirektoratet har engasjert selskapet Biofokus til å gjennomføre kartleggingen. Resultatet blir klart i løpet av forsommeren neste år. Kartleggingen kommer etter Stortingets vedtak om kunnskapsbasert forvaltning av norsk natur. Kalkskog er areal på kalkrik grunn. I slike områder er det grunnlag for spesielle naturkvaliteter med mange sjeldne og truede arter av planter, sopp og insekt. Kunnskapene om naturverdiene i de aktuelle områdene er mangelfulle, fastslår Miljødirektoratet.
Kommunene i Gudbrandsdalen som har fått kopi av brevet til skogeierne er Lom, Ringebu, Sør-Fron, Nord-Fron, Sel, Vågå og Dovre.
Få nyhetene servert i innboksen.
Meld deg på vårt nyhetsbrev
