Näringsministern hyllar skogsindustrin
29. november 2017
Skogen behöver stärkas i EU:s nya bioekonomiska strategi
30. november 2017

Svak krone – et krisesymptom. Den svake kronekursen forteller oss at Norge ikke er attraktivt å investere i for tiden. Det bør vi gjøre noe med.

På kort sikt kan sentralbanker påvirke valutakursen for å stimulere økonomien. At kronekursen er svak nå, hjelper omstillingen av norsk økonomi bort fra oljeavhengighet. Men, over tid vil valutakursen reflektere hvor sterk et lands økonomi er.

Det er særlig små og mellomstore bedrifter som blir hardt rammet av formueskatten.

Av :Elisabeth Holvik, sjeføkonom i Sparebank 1

I den lange oljeoppturen etter 2000 styrket kronen seg. Etter oljeprisfallet høsten 2014 svekket kronen seg kraftig. Det som har overrasket mange, er at kronen har fortsatt å svekke seg i høst, til tross for stigende oljepris og bedre vekstutsikter for norsk økonomi.

Jeg tror det handler om at det er for dårlige incentiver til produktive investeringsmuligheter i Norge i dag.

Valutamarkedet er et marked for vekslinger for varekjøp, lån og investeringer mellom land. Land som produserer varer som er ettertraktet, vil oppleve at valutakursen styrker seg. I Norge får staten store eksportinntekter fra oljen, men mye av oljeinntektene blir spart i utlandet. De inntektene som investeres i utlandet, påvirker ikke valutakursen.

Ser en på handelsbalansen utenom olje, har Norge et underskudd på mer enn 200 milliarder kroner. Norge har i perioder blitt oppfattet som en trygg havn og var et veldig attraktivt land å investere i når oljepriser og oljeaktiviteten stiger. Det er ikke tilfelle lenger. Utlendingers direkte investeringer i Norge var rekordhøye i perioden frem til 2012, men har falt kraftig siden det. Samtidig investerer nordmenn mye i utlandet, både direkte i bedrifter og eiendom og via fond.

Så hva skal utløse en økt etterspørsel etter kroner fremover? Økt eksport?

Statistikken så langt i år taler ikke for at det er i ferd med å skje. Ser en på investeringsmuligheter i Norge, venter vi at det i år grovt sett skal investeres rundt 150 milliarder kroner i oljesektoren, rundt 200 milliarder i bolig og kun 21 milliarder i fastlandsindustrien.

Oljeaktiviteten vil fremover kun øke marginalt, og potensial innen eiendom er beskjedent, etter mange år med kraftig vekst.

Innen fiskeri og oppdrett er det begrensninger på vekst. Mange viktige bedrifter i denne bransjen har allerede blitt solgt til utlandet, som fôrselskapene Ewos, Skretting og BioMar, avlsselskapene AquaGen og Salmobreed, og vaksineselskapet Pharmaq.

Offshorenæringen er nede i en bølgedal. Innenfor olje har flere utenlandske oljeselskaper, som ExxonMobil, varslet at de trapper ned sin aktivitet på norsk sokkel.

Da står en igjen med nye næringer, eller andre fastlandsnæringer. I bransjer der Norge ikke har noe naturlig konkurransefortrinn, er kostnadsnivået i Norge et problem som kronekursen avhjelper.

Et konkurransefortrinn vi har, er relativt lave lønninger for høykompetente arbeidskraft. Og det skjer veldig mye spennende innenfor forskning og utvikling i bedrifter, i tilknytning til universiteter og høyskoler, og i gründermiljøer. Det er mange gode støtteordninger for å utvikle ideer i Norge.

Problemet er at vi ikke greier å utvikle de gode ideene videre til større selskaper som blir værende i Norge.

I Norden tiltrekker Sverige seg mer enn 60 prosent av regionens risikovillige kapital. I Sverige har det blitt etablert åtte såkalte enhjørninger, altså teknologiselskaper med en verdi på over en million dollar. Norge har ingen.

Den særnorske formuesskatten gjør at gründere i selskaper som ikke har særlig inntjening, men et stort potensial, blir tvunget til enten å selge seg ned eller flytte. DN skrev for eksempel nylig om gründeren Ngoc Minh Dinh i Next Biometrics, som nå har flyttet til Sverige for å unngå formuesskatten.

Investeringer i tidligfasebedrifter i Norge, såkalt venturekapital, falt i fjor til 112 millioner kroner, det laveste nivå siden man begynte å samle inn disse dataene. Investeringer i mer modne gründerselskaper økte i fjor til 915 millioner.

Spørsmålet som burde interessere, er hvorfor det investeres så lite i Norge og så mye i Sverige.

Svak kronekurs avslører at Norge ikke er et attraktivt land å investere i for tiden. Det vi trenger er flere eksportbedrifter, vi trenger å produsere mer som kan konkurrere med import, og vi trenger ikke minst å legge bedre til rette for at gründerbedriftene våre kan utvikle seg og bli store i Norge.

Fjerning av formuesskatt på arbeidende kapital og flere incentiver til tidligfase-investeringer er helt nødvendig. Skattesystemet må være stabilt, og ikke slik som nå, der partier truer med å øke skatten og reversere skatteregler ved et regjeringsskifte. Det skaper usikkerhet og bremser investeringslysten.

Det må gjøres langt mer skattemessig gunstig å investere i næringsliv, og ikke minst må det en holdningsendring til slik at vi heier på dem som satser og vinner, også i næringslivet.

https://www.dn.no/meninger/2017/11/29/1340/Okonomi/svak-krone-et-krisesymptom