Kronikk: Vil regjeringen ha norske eiere?

Regjeringen bør fjerne den særnorske skatten på norsk eierskap, redusere utbytteskatten kraftig og legge til rette for gründerskap, skriver 11 organisasjonstopper.

 

Kronikk av Anniken Hauglie (NHO), Karita Bekkemellem (NHO Geneo), Geir Ove Ystmark (Sjømat Norge), Kristin Krohn Devold (NHO Reiseliv), Petter Haas Brubakk (NHO Mat og Drikke), Tone Tellevik Dahl (Norsk Eiendom), Øystein Søreide (Abelia), Hilde Widerøe Wibe (Norske Trevarer), Julie Brodtkorb (Maskinentreprenørenes Forbund), Sindre Støer (Verdipapirforetakenes Forbund) og Arne Rørå (NORSKOG)

 

Denne kronikken ble først publisert på E24.no 18. januar. 

 

Tidligere var det en viss balanse mellom antallet kapitalsterke personer som flyttet til og fra Norge. De siste to årene har mer enn ti ganger flere kapitalsterke flyttet fra landet, enn til landet, melder E24. Det er bekymringsfullt, men dessverre ikke overraskende. Over tid vil investeringene i ny verdiskapning og industri flyttes til andre land.

 

Siden 2021 har både den politiske risikoen ved å investere i Norge og kostnaden ved et aktivt, norsk eierskap, økt kraftig. Regjeringens mange uforutsigbare og kraftige skatteøkninger bærer størstedelen skylden:

 

• Den særnorske skatten på norsk eierskap er kraftig økt
• Formuesskatten på næringskapital har økt med 160 prosent
• Verdsettelsesrabatten på investeringer i norsk eierskap er kraftig redusert
• Utbytteskatten har økt med rett i underkant av 20 prosent på tross av skatteforliket i 2016
• Produksjonsavgiften på norsk oppdrett er doblet
• En ikke-nøytral grunnrenteskatt på 25 prosent er innført på norsk havbruk

 

Når den totale skatteregningen på enkelte eierskap (formuesskatt, utbytteskatt og ordinær selskapsskatt) i 2021 sammenlignes mot 2022 og 2023 ser vi at den blir henholdsvis 81 prosent høyere i 2022, og 104 prosent høyere i 2023. Kort fortalt blir det mindre penger igjen til å skape flere lønnsomme jobber, høyere produktivitet, investere i nye ideer og utvikle små- og store lokalsamfunn.

 

Samtidig som risikokapitalen som trengs for å skape flere trygge jobber flytter utenlands, ser vi også et fall i gründeraktivitet i Norge. Abelias omstillingsbarometer viser at andre sammenlignbare land har langt høyere entreprenøraktivitet enn i Norge.

 

Investor og tidligere norsk volleyballspiller, Bjørn Maaseide, beskrev paradokset godt da Stavanger Aftenblad spurte hvorfor han flytter fra Norge: – Vi blir bedre eiere for våre norske virksomheter ved å flytte fra Norge, var svaret.

 

I Hurdalsplattformen skriver Trygve Slagsvold Vedum og Jonas Gahr Støre at «Privat eierskap er utgangspunktet for norsk næringsliv. Norske bedrifter skal ha gode, forutsigbare og stabile rammevilkår som legger til rette for private investeringer og videre vekst.»

 

Hvis norsk eierskap er et selvstendig politisk mål, må også skattesystemet oppmuntre til det.

 

I dag opplever norske reiselivsperler, som er viktige hjørnestensbedrifter i mange lokalsamfunn, og bransjer med eiendom i sin portefølje, betydelig oppkjøpsinteresse fra utenlandske investorer som ikke tynges av den særnorske eierskatten. Lokale familieeide bedrifter i mat- og drikkenæringen opplever at det samlede skatte- og avgiftstrykket hindrer investeringer i nødvendig videreutvikling og omstilling. Mange steder henger det lokaleeierskapet i en tynn tråd om ikke Norge sørger for gode, stabile og forutsigbare rammebetingelser.

 

Oljefondets første direktør, Knut Kjær, sa til DN 27. oktober i fjor at han var bekymret for den store utflyttingen: – Offentlig forbruk bare øker og øker, nå føler jeg at det tipper over. Hva vil vi med alle skattene? (…) Risikokapital er en svært knapp ressurs. Utflytting av familieformuer har betydning for kapitaltilgangen til norske bedrifter.

 

Vi deler Kjærs bekymringer, ikke minst fordi vi vet at norsk næringsliv, særlig små- og mellomstore bedrifter, fra før har mindre tilgang på innenlands risikokapital sammenlignet med andre land. Jages bedriftseierne ut av landet, vil kapitalen over tid følge med. Det kveler Norges omstillingsevne.

 

Norske eiere og norsk næringsliv står beredt til å betale sin skatt med glede, bidra til fellesskapet, investere i flere jobber, kutte klimagassutslipp, investere i ny teknologi, bidra til å skape gode lokalsamfunn og inkludere flere i arbeidslivet. Men når enkelte opplever å måtte betale mer enn 100 % skatt på avkastningen sin, og andre må betale skatt på sitt eierskap til tross for at selskapet de eier går med underskudd, er det ikke overraskende at enkelte velger å flytte.

 

Vedum og Støre bør derfor ta signalene fra næringslivet og fjerne den særnorske skatten på norsk eierskap, redusere utbytteskatten kraftig og legge til rette for gründerskap.

 

Først da kan vi tro på at regjeringen mener at norsk eierskap er viktig.