Svak krone – et krisesymptom. Den svake kronekursen forteller oss at Norge ikke er attraktivt å investere i for tiden. Det bør vi gjøre noe med.

Näringsministern hyllar skogsindustrin
29. november 2017
Skogen behöver stärkas i EU:s nya bioekonomiska strategi
30. november 2017

Svak krone – et krisesymptom. Den svake kronekursen forteller oss at Norge ikke er attraktivt å investere i for tiden. Det bør vi gjøre noe med.

På kort sikt kan sentralbanker påvirke valutakursen for å stimulere økonomien. At kronekursen er svak nå, hjelper omstillingen av norsk økonomi bort fra oljeavhengighet. Men, over tid vil valutakursen reflektere hvor sterk et lands økonomi er.

Av :Elisabeth Holvik, sjeføkonom i Sparebank 1

I den lange oljeoppturen etter 2000 styrket kronen seg. Etter oljeprisfallet høsten 2014 svekket kronen seg kraftig. Det som har overrasket mange, er at kronen har fortsatt å svekke seg i høst, til tross for stigende oljepris og bedre vekstutsikter for norsk økonomi.

Jeg tror det handler om at det er for dårlige incentiver til produktive investeringsmuligheter i Norge i dag.

Valutamarkedet er et marked for vekslinger for varekjøp, lån og investeringer mellom land. Land som produserer varer som er ettertraktet, vil oppleve at valutakursen styrker seg. I Norge får staten store eksportinntekter fra oljen, men mye av oljeinntektene blir spart i utlandet. De inntektene som investeres i utlandet, påvirker ikke valutakursen.

Ser en på handelsbalansen utenom olje, har Norge et underskudd på mer enn 200 milliarder kroner. Norge har i perioder blitt oppfattet som en trygg havn og var et veldig attraktivt land å investere i når oljepriser og oljeaktiviteten stiger. Det er ikke tilfelle lenger. Utlendingers direkte investeringer i Norge var rekordhøye i perioden frem til 2012, men har falt kraftig siden det. Samtidig investerer nordmenn mye i utlandet, både direkte i bedrifter og eiendom og via fond.

Så hva skal utløse en økt etterspørsel etter kroner fremover? Økt eksport?

Statistikken så langt i år taler ikke for at det er i ferd med å skje. Ser en på investeringsmuligheter i Norge, venter vi at det i år grovt sett skal investeres rundt 150 milliarder kroner i oljesektoren, rundt 200 milliarder i bolig og kun 21 milliarder i fastlandsindustrien.

Oljeaktiviteten vil fremover kun øke marginalt, og potensial innen eiendom er beskjedent, etter mange år med kraftig vekst.

Innen fiskeri og oppdrett er det begrensninger på vekst. Mange viktige bedrifter i denne bransjen har allerede blitt solgt til utlandet, som fôrselskapene Ewos, Skretting og BioMar, avlsselskapene AquaGen og Salmobreed, og vaksineselskapet Pharmaq.

Offshorenæringen er nede i en bølgedal. Innenfor olje har flere utenlandske oljeselskaper, som ExxonMobil, varslet at de trapper ned sin aktivitet på norsk sokkel.

Da står en igjen med nye næringer, eller andre fastlandsnæringer. I bransjer der Norge ikke har noe naturlig konkurransefortrinn, er kostnadsnivået i Norge et problem som kronekursen avhjelper.

Et konkurransefortrinn vi har, er relativt lave lønninger for høykompetente arbeidskraft. Og det skjer veldig mye spennende innenfor forskning og utvikling i bedrifter, i tilknytning til universiteter og høyskoler, og i gründermiljøer. Det er mange gode støtteordninger for å utvikle ideer i Norge.

Problemet er at vi ikke greier å utvikle de gode ideene videre til større selskaper som blir værende i Norge.

I Norden tiltrekker Sverige seg mer enn 60 prosent av regionens risikovillige kapital. I Sverige har det blitt etablert åtte såkalte enhjørninger, altså teknologiselskaper med en verdi på over en million dollar. Norge har ingen.

Den særnorske formuesskatten gjør at gründere i selskaper som ikke har særlig inntjening, men et stort potensial, blir tvunget til enten å selge seg ned eller flytte. DN skrev for eksempel nylig om gründeren Ngoc Minh Dinh i Next Biometrics, som nå har flyttet til Sverige for å unngå formuesskatten.

Investeringer i tidligfasebedrifter i Norge, såkalt venturekapital, falt i fjor til 112 millioner kroner, det laveste nivå siden man begynte å samle inn disse dataene. Investeringer i mer modne gründerselskaper økte i fjor til 915 millioner.

Spørsmålet som burde interessere, er hvorfor det investeres så lite i Norge og så mye i Sverige.

Svak kronekurs avslører at Norge ikke er et attraktivt land å investere i for tiden. Det vi trenger er flere eksportbedrifter, vi trenger å produsere mer som kan konkurrere med import, og vi trenger ikke minst å legge bedre til rette for at gründerbedriftene våre kan utvikle seg og bli store i Norge.

Fjerning av formuesskatt på arbeidende kapital og flere incentiver til tidligfase-investeringer er helt nødvendig. Skattesystemet må være stabilt, og ikke slik som nå, der partier truer med å øke skatten og reversere skatteregler ved et regjeringsskifte. Det skaper usikkerhet og bremser investeringslysten.

Det må gjøres langt mer skattemessig gunstig å investere i næringsliv, og ikke minst må det en holdningsendring til slik at vi heier på dem som satser og vinner, også i næringslivet.

https://www.dn.no/meninger/2017/11/29/1340/Okonomi/svak-krone-et-krisesymptom