Dødssmitte funnet i to nye rein – hele stammen ender som betong eller biodiesel

NORSKOGs kommentarer til lisensfelling av ulv utenfor etablerte ulverevir i 2017-2018
29. november 2017
Näringsministern hyllar skogsindustrin
29. november 2017

Dødssmitte funnet i to nye rein – hele stammen ender som betong eller biodiesel

De aller fleste dyrene kunne blitt delikatesser. Jaktlederen forklarer hvorfor det ikke blir sånn.

(Dagbladet): Oppstarten av den statlige nedskytingen av hele villreinstammen i Nordfjella-området på Hardangervidda har allerede avdekket to nye tilfeller av den dødelige sykdommen skrantesyke (CWD).

De to syke dyrene kommer av den foreløpige fangsten på 172 rein de tre ukene den unike nedskytingen har vart.

Syke eller friske: alle reinsdyrene i Nordfjella ender som sement eller biodiesel. Endel av kadavrene går via destruksjonsfirmaet Norsk Protein på Hamar til Norcem i Kjøpsvik i Nordland. Noen blir brukt til å fyre opp sementovnene og noen som råstoff i selve sementen med betong som sluttvare.

– Resten av reinkadavrene blir levert til Danmark og omgjøres til biodiesel der, opplyser prosjektleder for kadaverinnsamling hos Norsk Protein, Daniel Kjæreng, til Dagbladet.

Aldri tidligere har en slik utryddingsaksjon mot en regional dyrestamme vært gjennomført her i landet.

Etter at alarmen gikk er ni rein funnet smittet i området i tillegg til tre elger i Trøndelag-fylkene (to i Selbu og en i Lierne) og en hjort i Gjemnes i Møre og Romsdal. Foreløpig vet ingen hvordan katasrofesmitten har havnet i norsk natur som første påviste sted i Europa.

Innen 1. mai neste år skal den 30 mann store jaktstyrken til Statens Naturoppsyn etter planen ha utryddet alle de ca. 1 500 villreinene som var i live etter høstjakta i de seks kommunene Aurland, Lærdal, Hemsedal, Hol, Ål og Ulvik.

– Veterinærinstituttet kom med melding tirsdag om smittemistanke mot ett av dyrene som er felt og blitt fraktet med helikopter til oppbevaringsplassen i Kjøldalen, sier operativ leder for den unike oppryddingen, Petter Braaten i Statens Natursoppsyn på Geilo, til Dagbladet.

Lærdal 20171107. Oppstart statlig felling av villrein i Nordfjella sone 1. Petter Braaten, operativ leder SNO, Statens naturoppsyn. Foto: Marit Hommedal / NTB scanpix

Vis mer

Samtidig har Dagbladet fått bekymrede spørsmål fra hyttefolk og skiløpere om smittefaren i blod og andre kropsvæsker som drypper ned i snøen under helikoptertransporten av de nyskutte dyrene.

– Svaret er todelt. Nei, mennesker får ikke skrantesyke.

– Ja, blod og kroppsvæsker i snøen kan i verste tilfeller være smittsomt for hjortedyr andre steder. Da skal vi huske på at bare ett av hundre dyr bærer smitte, veldig grovt regnet. Og nysnø skjuler de fleste sporene direkte. Nordfjella er ingen blodpøl, selv om folk som ferdes her kommer vil komme over blod og andre spor de vanligvis ikke ser, sier Braatan.

– Hvorfor dekker dere ikke til de nyskutte reinsdyrene med plast før de fraktes med helikopter til oppsamlingsplassen?

– Da ville vi fått et søppelfjell i tillegg med stor smittefare. Uansett ville smittefaren og konsekvensene for andre områder vært større om de syke dyrene hadde fått leve. Dette er den beste måten å gjøre det på smittemessig. Det er en selvfølge at det kommer væske fra dyr som er skutt. Nå har vi allerede redusert dryppingen fra helikoptrene ned i snøen betydelig. Vi stripser og tetter halsen så mageinnholdet ikke renner ut.

– Hva bør skigåere gjøre?

– Styr unna blodflekker og annet slaktenedfall med ski, hund og klær. De som er usikre på om de har vært borti, bør vaske over både hund og eget utstyr når de kommer hjem får å stoppe smittespredning.

– De aller fleste dyrene er jo friske – hvorfor blir de ikke menneskemat?

– Kortversjonen er at vi ikke ville være i nærheten av Mattilsynets knappe tidskrav om å få dyrene fram til godkjent slakteri uten å bygge opp en aksjon som ville vært gigantisk mye større enn nå. Absolutt alt skal bort fra terrenget. Derfor blir ikke dyrene slaktet på stedet, men fraktes hele til oppsamlingsplassen. Og der må hver eneste skrott være til analysene av hjernen er klare for hvert eneste dyr. Det kan ta noen dager, forklarer operativ leder for det unike fellingsprosjektet, Petter Braaten.