Prosjekt for norsk-svensk viltforvaltning

Den globale treproduksjonen øker
4. januar 2018
Ulvejakta: Nok en ulv er felt
5. januar 2018

Prosjekt for norsk-svensk viltforvaltning

Høgskolen i Innlandet og Sveriges Lantbruksuniversitet har fått finansiering til et prosjekt med mål om å redusere grensebarrierer for skandinavisk viltforvaltning.

Det treårige prosjektet, som bærer navnet GRENSEVILT, har fått 8,7 millioner kroner fra Interreg-programmet og 2,9 millioner fra Hedmark fylkeskommune. Prosjektet har totalbudsjett på 21 millioner kroner. GRENSEVILT har som mål å legge grunnlag for en bedre grenseoverskridende, inkluderende og konfliktreduserende forvaltning av elg, ulv og jerv i barskogen i Indre Skandinavia.

GRENSEVILT er et av de største prosjektene innen biologi som går på tvers av den norsk-svenske grensen.

Det skandinaviske ulveforskningsprosjektet SKANDULV og prosjektet SKOGSJERV er viktige som grunnlag for det nye prosjektet.

Det er Fakultet for anvendt økologi, landbruksfag og bioteknologi ved Høgskolen i Innlandet Campus Evenstad som er prosjektleder.

Bakgrunnen for prosjektet

Barskogen gir grunnlag for viktige deler av Indre Skandinavias kulturarv, nemlig skogbruket og elgjakten som begge er av stor økonomisk og kulturell betydning i regionen. De siste tiårene har elgbestandene i regionen vist store variasjoner i utvikling mellom ulike områder som et resultat av endret avskytning, endringer i skogbruket og rovdyrenes tilbakekomst. Samtlige av de fire store rovviltartene er nå tilbake og utgjør en del av regionens naturarv. I skjæringspunktet mellom natur- og kulturarven har det oppstått konflikter som konkurranse mellom mennesker og rovdyr om jaktbart vilt, ulvedrepte jakthunder, og skogskader i områder med tette elgbestander.

Store kunnskapshull

De siste fire årene har det skjedd viktige endringer i Indre Skandinavia. En halvering i elgavskytningen i deler av regionen sammenfaller med en fortetning av ulvestammen og jervens tilbakekomst til barskogen. Det er imidlertid store kunnskapshull når det gjelder betydningen av ulike årsaker til nedgangen i elgavskytning, konsekvensene av en fortettet ulvebestand, og skogsjervens økologi.

Mens viltet forflytter seg fritt på tvers av administrative grenser og ofte har leveområder fordelt over flere forvaltningsenheter, preges dets forvaltning av administrative grensebarrierer. Elg, ulv og jerv har utbredelse på tvers av den svensk-norske riksgrensen, og grensekryssende elgtrekk fører til en skjev fordeling av jaktinntekter og skogskader. Likevel foregår forvaltningen av disse artene med liten grad av samordning mellom landene, og forvaltningen er stort sett artsbasert, ikke overgripende på flerarts- eller økosystemnivå.

Felles enighet

En god økosystemforvaltning bygger også på en gjensidig dialog på tvers av administrative grenser på ulike romlige nivå, som gir rom for en felles enighet om hvordan viltet og skogen skal forvaltes. For å oppnå dette er det et stort behov for ny kunnskap om utfordringer i grenseoverskridende forvaltning av elg, ulv og jerv, og en større grad av dialog og samhandling på tvers av riksgrensen.

Det overordnede målet med prosjektet GRENSEVILT er å legge et solid grunnlag for en bedre grenseoverskridende, inkluderende, konfliktreduserende flerartsforvaltning av elg, ulv og jerv i Indre Skandinavia, på tvers av riksgrensen og sør for det samiske tamreinområdet.

To hoveddeler

Prosjektets arbeid mot dette overordnede målet vil ha to hovedkomponenter:

(1) Oppbygging av et forskningsbasert, forvaltningsrelevant kunnskapsgrunnlag for å belyse grenserelaterte problemstillinger rundt samspillet mellom kulturarv (jakt og skogbruk) og naturarv (elg, ulv og jerv) i barskogområdene i Indre Skandinavia. I denne delen av prosjektet vil vi tette kunnskapshull av betydning for grenseoverskridende forvaltning, bl.a. effekter av grensekryssende elgtrekk, ulike faktorers påvirkning på elgbestanden, ulvens uttak av elg i en fortettet ulvebestand, jervens økologi og påvirkning på elgbestanden, og menneskets og ulvens effekt på skogsjervens tilbakekomst.

(2) Et omfattende nettverks- og kommunikasjonsarbeid for å tilrettelegge for en grenseoverskridende, inkluderende, konfliktreduserende forvaltning. Hovedaktiviteten i denne delen av prosjektet blir opprettelsen av en ressursgruppe med svenske og norske representanter for grunneiere, forvaltning, lokalbefolkning, forskning og ulike interessegrupper. Ressursgruppenettverket skal være et forum for åpen dialog mellom ulike berørte aktører om barrierer i dagens forvaltning av elg og rovvilt på tvers av riksgrensen. Basert på kunnskap og dialog vil ressursgruppen utforske ulike mulige framtidige scenarier for en bedre forvaltning.

Helhetlig viltforvaltning

Ved en kombinasjon av ny kunnskap, nettverksbygging og økt dialog på tvers av riksgrensen vil GRENSEVILT redusere grensebarrierer og føre til en mer samordnet, helhetlig svensk og norsk viltforvaltning, og en økt forståelse blant prosjektets målgrupper for Indre Skandinavias kultur- og naturarv og for ulike aktørers perspektiv i forvaltningen av grenseviltet. Prosjektet vil føre til økt kompetanse innen viltforskning og -forvaltning i Indre Skandinavia, med stor overføringsverdi til lignende problemstillinger i andre grenseområder i Skandinavia og Europa for øvrig.

Lenker:

Interreg Sverige-Norge:

http://www.interreg-sverige-norge.com/24-miljoner-euro-i-eu-stod-till-svensk-norskt-samarbete/

Det svenska Järvprojektet:

Det skandinaviska vargforskningsprojektet SKANDULV:

https://www.slu.se/skandulv