NORSKOGs kommentarer til «Rapport om skogbruksplanlegging»

Høringsuttalelse angående forslag om implementering av EUs tømmerforordning
13. august 2013
Formuesskatten fører til at norske bedrifter dropper lønnsomme investeringer
16. august 2013

NORSKOGs kommentarer til «Rapport om skogbruksplanlegging»

Her kan du lese NORSKOGs merknader til rapporten Skogbruksplanlegging. Vi synes det er er positivt at Landbruks- og matdepartementet går grundig inn i denne problematikken, og ser på muligheter for gjenbruk av data og bruk av ny teknologi med det formål å rasjonalisere skogbruksplanleggingen i Norge.

Høringsuttalelse til «Rapport om skogbruksplanlegging».

Vi viser til brev datert 3. mai 2013, med invitasjon til merknader til rapporten Skogbruksplanlegging. NORSKOG finner det positivt at departementet går grundig inn i denne problematikken, og ser på muligheter for gjenbruk av data og bruk av ny teknologi med det formål å rasjonalisere skogbruksplanleggingen i Norge.

En todeling av de oppgaver vi i dag definerer inn i skogbruksplanprosessen i 2 faser slik det er foreslått, må ha sin begrunnelse i at de oppgaver som skal løses i fase 1 hare klare stordriftsfordeler, og fullt ut har en offentlig finansiering. Det forutsettes da at det rent teknologisk vil være mulig å løse denne delen av oppgaven rasjonelt og rimelig, noe som forutsetter uttesting før full iverksetting. Bakgrunnen for at dette bør kunne ha en offentlig finansiering må være at dette er generering av data, som har betydelig allmenn interesse og nytte for den offentlige forvaltning. Selv om denne oppgaven må ha full offentlig finansiering, bør selve arbeidet konkurranseutsettes, med reell mulighet for private plan- og kart-miljøer til å konkurrere om disse jobbene. Dette blir sentralt både for å holde kostnadsutviklingen nede og for å gi utviklingsmulighet for etablerte og eventuelle nye fagmiljøer på dette i Norge.

Informasjonen som her generes i fase 1 må gjøres tilgjengelig for alle aktører, uten spesielle fortrinn til bruk  for det fagmiljø som har utført registrerings- og eller prosesseringsjobben.

Den største utfordringen i den 2-fase modell som er beskrevet vil bli å få til en fungerende fase 2. Modellen stiller krav til planmiljøene med hensyn til nytenking og produktutvikling, slik at en kommer fram til tilbud som skogeier blir villig til å betale for. Nytenking og produktutvikling vil det uansett være behov for, og vi kan ikke gjøre dette til et vesentlig argument mot ny rasjonaliserende teknologi i bruk.

Miljøregistreringer og god oversiktlig og lett tilgjengelig informasjon om miljøverdier og arealer hvor det grunnet ulike verdier ikke skal drives hogst, eller hogges med spesielle tilpasninger, må vi regne med det vil være behov for også i fremtiden. For å fange opp dynamikken i kunnskap, naturlig utvikling, feilhogster m.v. har vi behov for både en dynamisk, oppdatert og lett tilgjengelig kartbase for slik informasjon.  Skog og Landskap sin løsning «Kilden» er det nærmeste vi har en slik løsning i dag, men den er ennå ikke god nok. Den har forbedringspotensial på å bli mer oppdatert på informasjon som faktisk er registrert, oppdatering for endringer, samt teknologisk forbedring på uttak av data for feltbruk (eksport til GPS eller annet feltutstyr).  Uansett kvalitet på «kilden» eller tilsvarende baser vil det være behov for nyregistreringer / revisjoner av MiS-registreringer.  Vi oppfatter at Fase 1 slik dette er beskrevet i rapporten, i hovedsak vil være basert på fjernanalyse. MiS-registrering vil da naturlig ikke høre hjemme der, selv om det ellers kunne være hensiktsmessig.

Det vil da være naturlig å koble en MiS-revidering eller vurdering av behov for slik revidering til en fase 2 i den beskrevne planmodellen. Dette vil også være den fase hvor skogeiersiden naturlig vil være mer involvert, noe som vil styrke MiS-prosessen og gi skogeier mer eierfølelse til resultatet.