NORSKOG klager på lisensfelling av ulv innenfor ulvesonen

De skal på børs og det vi får er Mikke Mus-tall
23. september 2019
Høringssvar fra NORSKOG om fjerning av viltkontrollsteder
26. september 2019

NORSKOG klager på lisensfelling av ulv innenfor ulvesonen

Med bakgrunn i bestandsregistreringen i 2019 mener NORSKOG at det minimum må felles to helnorske flokker og to grenseflokker dersom det skal være mulig å komme ned innenfor bestandsmålet før neste ynglesesong. NORSKOG ber i tillegg om at det åpnes for lisensfelling av enkeltindivider i deler av ulvesonen der det ikke er etablerte revir.

Klage på vedtak om lisensfelling av ulv innenfor ulvesonen i 2020

 

 

Den 6. september vedtok rovviltnemdene i region 4 og 5 kvote for lisensfelling av ulv innenfor ulvesonen for 2020. Rovviltnemdene vedtok uttak av i alt tre flokker hvorav Mangen- og Letjenna- flokkene er helnorske, mens Rømskogflokken regnes som et grenserevir. Med bakgrunn i bestandsregistreringen i 2019 mener NORSKOG at det minimum må felles to helnorske flokker og to grenseflokker dersom det skal være mulig å komme ned innenfor bestandsmålet før neste ynglesesong. NORSKOG ber i tillegg om at det åpnes for lisensfelling av enkeltindivider i deler av ulvesonen der det ikke er etablerte revir.

 

Ifølge rovviltforskriften har rovviltnemdene myndighet til å fatte vedtak om kvote for jakt når bestanden av den enkelte art ligger over de nasjonalt fastsatte bestandsmålene for regionen, jfr forskriftens § 4. Bestandsmålet for ulv er nådd og rovviltnemdene for regionene 4 og 5 har nå myndighet til å fatte vedtak om jakt gjennom lisensfelling.

 

Det er positivt at rovviltnemdene har åpnet for felling av et grenserevir. Grenserevir er en del av den norske bestanden og inngår i det norske bestandsmålet, det er derfor viktig at også disse revirene underlegges forvaltning og uttak. Så lenge det ikke er inngått noen forpliktende avtale med Sverige om forvaltning av grenseflokker, må forvaltningen av grenserevirene skje i henhold til norsk lovverk og føringer gitt av det norske Storting. At svenske myndigheter går imot lisensfelling av Rømskogreviret kan ikke tillegges avgjørende vekt, særlig når det i senere tid har fremkommet at denne flokken så godt som ikke har vært innom Sverige.

 

Registreringsmetodikken for ulverevir har en høy terskel for registrering noe som medfører sannsynlighet for at bestanden i virkeligheten er større enn registrert. Sammen med den høye potensielle vekstraten i den norske delen av ulvebestanden tilsier dette at man må sikte seg inn mot den nedre delen av målintervallet 4-6 flokker. I Skandulv-rapporten «Berekningar av beskattning av den Skandinaviska vargpopulationen 2019» (fjorårets rapport) ble det beregnet at et uttak på ca 35 individer i Norge i 2018/2019 ville gi nullvekst i den norske delen av bestanden. Ifølge Skandulvs offisielle rapport fra bestandsovervåkingnen ble det reelle uttaket i sum på 25 individer. Det innebærer at vi ut ifra beregningene har hatt en vekst i den norske delen av bestanden foregående år, selv om antall individer som er dokumentert har gått noe ned.

 

Erfaringen fra de siste åra, samt veksttakten i bestanden på norsk side, tilsier at det vil bli registrert nye ynglinger fra våren 2018 i revir som ikke ynglet i 2017. Det er allerede nå påvist yngling i et helt nytt revir i Elverum kommune.

 

Det vedtatte bestandsmålet innebærer at tre av 4-6 ynglende flokker i Norge skal være helnorske. Fordi det er et begrenset antall helnorske revir med dokumentert yngling i 2018, er felling av grenserevir nødvendig for å opprettholde tre helnorske ynglende flokker og samtidig bringe bestanden ned og innenfor det vedtatte bestandsmålet. Vi hadde seks ynglende grenseflokker sist registreringssesong.

 

Det må åpnes for lisensfelling av enkeltindivider i deler av ulvesonen der det ikke er etablerte revir.

Det er fortsatt enkelte større sammenhengende arealer innenfor ulvesonen som ikke har tilhold av etablerte revir. I disse områdene er det mulig å åpne for felling av streifdyr i lisensfellingsperioden, uten å risikere å felle alfadyr fra etablerte revir.

 

Dette bør skje for å:

  • forebygge skader fra vandrende individer. En stor andel av ulv som gjør skade i beiteprioriterte områder kommer fra Sverige og vandrer gjennom ulvesonen før de kommer til beiteprioriterte områder. Lisensfelling om vinteren (på sporsnø) er langt mer effektiv enn skadefelling på barmark på våren.
  • forebygge etablering av nye familiegrupper når vi ligger over bestandsmålet.
  • bidra til konfliktdemping i ulvesonen.

NORSKOG viser til følgende flertallsmerknad til Innst. 330 S (2015-2016):

«Komiteens flertall vil understreke at når bestandsmålet er nådd skal bestandsregulering iverksettes, og da primært gjennom lisensjakt. Lisensjakt gir lokalsamfunn og rettighetshavere/jegere både et ansvar og en rolle i reguleringen av bestandene som er positiv. Kravet om bestandsregulering gjelder også innenfor sona og uavhengig av at det må foreligge skadepotensial på husdyr og tamrein. Komiteens flertall vil understreke at bestandsmål fastsatt av Stortinget er det klart overordnede vedtak.»