Ny, avansert modell for bestandsestimater av skandinaviske rovdyr

Moelven: Viken skog benytter forkjøpsretten, det gjør ikke AT skog
4. januar 2020
Fryktar heile dyreartar kan døy av skogbrannane i Australia
7. januar 2020

Ny, avansert modell for bestandsestimater av skandinaviske rovdyr

Ett NMBU-prosjekt har laget en ny, avansert modell for å estimere tetthet og bestandsstørrelse for jerv, ulv og brunbjørn i Norge og Sverige. Prosjektet kombinerer økologisk kunnskap, «big data» og statistisk modellering for å takle en av viltforvaltningens store utfordringer.

av Cathrine Glosli  NMBU

https://www.nmbu.no/aktuelt/node/39182

 

Rovdyr er vanskelige å spore i naturen, og følgelig er det en stor utfordring for forskning og forvaltning å komme med gode bestandsestimater.

 

En ny, avansert statistisk modell er utviklet av forskere fra NMBU – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, NINA – Norsk institutt for naturforskning og Rovdata.
– Analysene er basert på innsamlede DNA-prøver av avføring og hår, forklarer prosjektleder og NMBU-professor, Richard Bischof.

– Hver av disse DNA-prøvene er dokumentasjon på et rovdyr i rom og tid, legger han til.

Resultatene fra studien har stort potensial for å bidra til overvåking og forvaltning av store rovdyr i Norge og Sverige.

 

Hvor mange og hvor?

Et unikt aspekt ved prosjektet er at det har resultert i, ikke bare estimater for antallet av hver rovdyrart, men også kart over bestandstettheterover hele Skandinavia.
Bischof forklarer:
– Historisk sett har forvaltning og politikere vært opptatt av bestandsstørrelser. Det er et viktig tall, men med de nye modellene kan vi nå ikke bare estimere hvor mange dyr som finnes, men også hvor de er.

 

Klarer ikke finne alle

En av utfordringene som RovQuant adresserer er det som forskerne kaller “ufullstendig deteksjon”. Selv svært intensive feltundersøkelser, som søk etter DNA, oppdager ikke hvert eneste dyr. Medvirkende forsker Cyril Milleret forklarer:
– Fordi modellene våre tar høyde for denne ufullstendige deteksjonen, så estimerer de antall dyr som er til stede, og teller ikke bare antall dyr som faktisk er oppdaget.
I tillegg oppdages ofte DNA fra det samme individet flere steder, og RovQuants modeller bruker denne romlige informasjonen til å estimere fordelingen av individer i landskapet.

 

Mye mer tidseffektivt

En av de største utfordringene for Bischofs team var å takle millionene av beregningene som kreves for å behandle disse enorme datamengdene, og i tillegg komme med estimater for et område på over en halv million kvadratkilometer (en stor del av den skandinaviske halvøya).
Teammedlem Pierre Dupont, forsker, sier det på denne måten:
– Det å kjøre modellen for en enkelt art tar oss noen dager i dag. For to år siden, med en tidligere versjon, ville det tatt oss tre år å gjøre det samme.

 

Uvurderlig feltinnsats

Modellen har blitt til å analysere de omfattende overvåkningsdataene for bjørn, jerv og ulv, som har blitt samlet inn over hele Skandinavia i perioden 2012-2019.
– Analysen ville ikke vært mulig uten den enorme innsatsen som er gjort for å samle inn DNA-prøver fra de svenske Länsstyrene, Statens Naturoppsyn (SNO) og befolkningen, inkludert jegerne, avslutter Bischof.