Lukket hogst: – Interessen må komme innenfra
22. februar 2024
Johs. Bjørndal er død
5. mars 2024

Møte med Økokrim: – Påfører skogbruket dårlig omdømme på feil grunnlag 

Benthe E. Løvenskiold, næringspolitisk sjef i NORSKOG, Pål Lønseth, sjef for Økokrim og Per Skorge, administrerende direktør for Norges Skogeierforbund.

For kort tid siden møtte NORSKOG, Skogeierforbundet og PEFC Norge, Økokrim, for å diskutere sistnevntes rapport om ulovlig hogst. 

 

I fjorårets rapport undersøkte Økokrim anmeldte brudd på skogbruksloven og naturmangfoldloven: 

 

  • I det relevante tidsrommet (januar 2021 til juli 2023) fant Økokrim 63 saker. 
  • Ingen saker har endt med straff etter brudd på skogbruksloven.  
  • Hogst i strid med naturmangfoldloven straffes sjelden eller mildt: Fem saker endte med små bøter. 

 

NORSKOG har allerede kommentert rapporten og den påfølgende debatten i en kronikk i Dagsavisen.   

 

Ingen gjentakende problemer 

 

To av de viktigste funnene i rapporten er at det er få anmeldelser og lite oppfølging hos politiet. Rapporten viser også at få av lovbruddene er relatert til det profesjonelle skogbruket. Ingen av lovbruddene som omtales peker seg heller ut som gjentakende problemer.   

 

Økokrim konkluderer med at man har en lite reell straffetrussel i viktige lover ment for å verne sårbar natur, og at det “kan” være store mørketall for lovovertredelser her.

 

En rapport som konkluderer på bakgrunn av 28 «kan» og ingen «vet» er etter vårt syn dårlig håndverk. Det burde etter vårt syn ha vært presisert at dette ikke er en bransjerapport, og at lovovertredelsene i stor grad handler om privatpersoner som har bedrevet ulovlig trefelling. Både NRK sine oppslag om rapporten såvel som Økokrims egen pressemelding fanget ikke opp disse viktige presiseringene. Det burde de ha gjort. 

 

Rapporten er, sett under ett, lite egnet for å diskutere skogbrukslovgivningens funksjon, og den sier lite om ulovlig hogst i det profesjonelle skogbruket. NORSKOG anser at man vel så gjerne kunne brukt rapporten som grunnlag for å trekke motsatte konklusjoner av de Økokrim har landet på.   

 

– Når man har funnet få konkrete lovovertredelser i den perioden man har undersøkt, og det gjennomsnittlig utføres 14000 skogsdrifter i året, burde konklusjonen vært at skogbrukets miljøsertifiseringssystem fungerer svært godt. Både i utviklingen av skogbruket, men også preventivt mot lovbrudd siden sertifiseringen naturlig nok er strengere enn lovens krav. Vårt inntrykk er at Økokrim ikke har satt seg godt nok inn i hvordan miljøsertifiseringssystemet fungerer, til tross for at dette er det viktigste virkemiddelet for å sikre ivaretakelse av biologisk mangfold, sier Arne Rørå, administrerende direktør i NORSKOG. 

 

Svakt faglig grunnlag 

 

På bakgrunn av uenigheten rundt konklusjonen i rapporten var det svært viktig for NORSKOG å få mulighet til å treffe Økokrim. På møtet deltok også PEFC Norge, og vi benyttet anledningen til å informere om vårt pågående sertifiserings- og miljøarbeid, og de resultatene man nå ser på området. 

 

– Denne typen rapporter kan medføre at skogbruket mistenkes for å drive kriminelt i stor skala. Det var derfor viktig for oss å få formidlet at vi opplever at rapporten har skadet skogbrukets, og også Økokrims, omdømme, på et faglig svakt grunnlag. Vi setter stor pris på at Økokrim satte av tid til å møte næringen på en lyttende og konstruktiv måte. Nå ser vi frem til å opprettholde dialogen, for å på best mulig måte jobbe mot vårt felles mål: Forebygge lovbrudd, sier Rørå.