La arveavgiften ligge

Tekst:  Civita,  Mathilde Fasting

 

Utvalget foreslår også at formuesskatten ikke skal fjernes, og at det skal innføres en nasjonal boligskatt. Blir dette Venstres skattepolitikk, er det et klart brudd med den linjen de fire regjeringspartiene har fulgt til nå.

 

Hansmark presenterte argumentene på NRK P2s «politisk kvarter» fredag 6. desember og møtte heldigvis motstand fra regjeringspartner Frp.

 

Forslaget, slik det fremstår i mediene, reiser noen spørsmål.

 

Det er for eksempel en utbredt misforståelse at regjeringen i sin tid bare fjernet arveavgiften, og at vi ikke lenger beskatter verdier som arves.

 

Skatt på arv ble ikke avskaffet, men lagt om til en gevinstbeskatning. Det betales ikke lenger skatt på det tidspunktet man arver, og dermed er det blitt lettere å overta familiebedrifter som skal drives videre. Men når man selger det man har arvet, blir gevinsten beskattet, og denne skatten blir ofte høyere enn den var før. Det skyldes dels at selve grunnlaget som gevinsten beregnes ut fra, vil være lavere, dels at selve skatteprosenten er høyere.

 

Gevinstskatten er på 22 prosent, mens den gamle arveavgiften var fra seks til ti prosent av en fastsatt verdi på arvetidspunktet, ofte basert på takst som ikke nødvendigvis reflekterer markedsverdi.

 

Det Solberg-regjeringen gjorde, var å legge om fra et såkalt diskontinuitetsprinsipp til et kontinuitetsprinsipp, som er basert på en helt annen logikk. Kontinuitet vil si at det skattemessige kostgrunnlaget av det man arver, ikke justeres, slik det gjøres ved diskontinuitet. Det betyr at man nå arver de verdiene far, mor, bestefar eller bestemor satt med, men man arver også den skatteposisjonen de hadde.

 

Dagens system vil trolig over tid gi høyere inntekter til staten enn den gamle arveavgiften gjorde, men fordi provenyet ikke lenger rapporteres separat, vet vi ikke nøyaktig hvor stort provenyet er eller vil bli.

 

Fordelene ved denne nye måten å beskatte arv på, er at den ikke bidrar til likviditetsproblemer for den som arver, og at man ikke blir tvunget til å selge for eksempel en familiebedrift for å betale arveavgift. I Norge er om lag 97–98 prosent av bedriftene små eller mellomstore, og de eies svært ofte av familier.

 

Arvede hus og hytter er derimot normalt fritatt for gevinstbeskatning.

 

Kort oppsummert kan man derfor si at:

 

Den tidligere beskatningen av arv var lav og rettet mot boliger, samtidig som den kunne skape problemer med generasjonsskifter.

 

Det nye systemet fanger opp gevinster av store verdier knyttet til næringsvirksomhet og bedrifter, men uten å skape likviditetsproblemer.

 

Samtidig slipper altså arvede hus og hytter normalt gevinstskatt (når botidsbestemmelsene er oppfylt).

 

Det er ingen land som vi kan sammenligne oss med, som har både bredt innrettet formuesskatt på små og mellomstore bedrifter og arveavgift. Vårt naboland Sverige har ingen av delene.

 

Land som skattlegger arv, har gjennomgående ikke formuesskatt. Derfor virker formuesskatten urettferdig for norske bedriftseiere, og den gjør det vanskeligere å skape de vekstselskapene vi vil trenge når petroleumsnæringen etter hvert får langt mindre betydning for norsk økonomi.

 

Formuesskatten på arbeidende kapital er i realiteten en bedriftsskatt og bør avvikles.

 

Deretter bør vi, slik Unge Venstre-lederen foreslår, diskutere hvordan vi beskatter eiendom og bolig. Det er et betent politisk tema i Norge, fordi boligen og selveiertanken står så sterkt.

 

Men skal vi greie overgangen til en grønnere økonomi, bør arbeid og bedrifter beskattes mindre, mens eiendom og forurensende adferd bør beskattes mer.