Ny kunnskap skal redde skog fra råte

NORTØMMER TILBYR KURS I NORSK PEFC SKOGSTANDARD
3. november 2018
Vellykket Skogforum på Honne!
5. november 2018

Ny kunnskap skal redde skog fra råte

Rotråte er en sopp som angriper grantrærnes røtter og stamme. Granrøttene er knyttet sammen, og rotråten sprer seg via røttene fra et tre til et annet. Soppen kan også smitte gjennom sår på stammen. Rotråten angriper treet innenfra, spiser opp cellulosen i veden og farger den rødbrun. I noen tilfeller kan rotråten spre seg over ti meter opp i trestammen og effektivt ødelegge den mest verdifulle delen av tømmerstokken.

Den delen av stokken som angripes av rotråte kan ikke lenger brukes til byggematerialer, noe som påfører det norske skogbruket økonomisk tap og verdireduksjon tilsvarende over 100 millioner kroner hvert år. I Finland forårsaker rotråteinfeksjoner årlige tap for skogsindustrien på rundt 475 millioner kroner. Det samlede tapet for Europas skogeiere ligger på 7,5 milliarder kroner.

Rotråte påvirker dessuten skogbrukets karbonfotavtrykk i negativ retning. Rotråte reduserer trærnes vekst flere trær råtner. Dermed frigjøres mer CO2 til atmosfæren, og samfunnet får mindre tømmer som kan erstatte stål og betong i varige bygningskonstruksjoner.

De store tapene rotråte påfører skognæringen betyr at selv små reduksjoner i tap kan gi store økonomiske gevinster og gi et mer bærekraftig skogbruk. Dette har forskere ved NIBIO og NMBU tenkt å gjøre noe med, i samarbeid med skognæringen og andre private aktører.

Halvor Solheim er biolog og soppekspert. Han er også en av verdens fremste eksperter på rotråte. Sammen med NIBIO-kollegaer og andre forskere i inn- og utland har Solheim gjennom sin mer enn 35-år lange forskerkarriere studert hvordan råtesopper angriper trær.

Han forklarer at rotråte skyldes angrep av råtesopper, hvorav rotkjuke er den viktigste. Rotråte er vanlig på gran som vokser på næringsrik mark.

– Soppen spres fra råtne til friske trær via rotkontakter. Den vokser inn i stammen og sees som en brun sirkel på stubben når treet blir hogd, forklarer Solheim.

Den delen av stokken som angripes av rotråte kan ikke lenger brukes til byggematerialer, noe som påfører det norske skogbruket økonomisk tap og verdireduksjon tilsvarende over 100 millioner kroner hvert år. Sopper som påfører skogbruket store økonomiske tap, slik som rotkjuke og honningsopp, vil også få bedre vokseforhold i et varmere klima. Foto: Dan Aamlid, NIBIO.

Klimaendringer gjør trærne mer utsatt for soppangrep

Klimaendringer kan gi varmere somre og mer tørke, noe som igjen kan gjøre trærne mer utsatt for soppangrep.

– Ja, om røttene blir skadet blir trærne mindre motstandsdyktige mot angrep fra sopper, som for eksempel honningsopp og rotkjuke, forklarer Solheim.

– Det er særlig granas finrøtter, røttene som sørger for vannopptak og som ligger i de 20 øverste centimeterne av jorden, som tar skade ved tørke. Hos gran skjer dette raskere enn hos andre trær, som for eksempel furu som har dypere røtter, forklarer skogforskeren.

Også andre værforhold, slik som kulde og frost, vil kunne forårsake skade på trærne og gjøre det mulig for skadegjørende sopper å trenge inn mellom barken og veden.

Frostsprekker er langsgående sprekker på stammen som følge av at vannet i cellene fryser til iskrystaller og utvider seg. Frostsprekker er vanligst på varmekjære lauvtrær, men forekommer også på gran, særlig på provenienser som ikke er godt tilpassa kalde vintre. Selv om treet raskt fyller sprekken med kvae, vil den likevel være inngangsport for skadelige råtesopper.

Bekjempelse av råtesopp

Hva kan så skogeierne gjøre for å bekjempe råtesoppen?

– Det er viktig med kunnskap om rotråte om vi skal kjempe mot den. Hvert eneste fruktlegeme av soppen kan spre tusenvis av sporer, forklarer Solheim.

Kan man for eksempel foredle grantrærne til å ha et bedre forsvar mot soppens nedbrytning?

– Det er individuelle forskjeller i følsomhet overfor rotkjuke, men det er ikke så enkelt å foredle på dette, forklarer Solheim.

Og hvordan kan man som skogeier redusere sporeproduksjonen av rotkjuke i skog?

Halvor Solheim forklarer at det er viktig å ikke la infiserte stammestykker ligge igjen i skogen. Stubbefjerning ved slutthogst med mye råte er også en mulighet, men det er veldig dyrt.

– En måte å redusere infeksjon på er vinterhogst, og eventuelt stubbebehandling, for eksempel med Rotstop, om det hogges om sommeren. Treslagsskifte er også en mulighet, forklarer Solheim.