Ulvekrig på Stortinget

Striden om ulv var en de vanskeligste konfliktsakene i regjeringen Solberg denne høsten.

 

I januardagene rett før beslutningen om å gå ut av regjeringen ble tatt, forklarte ledende Frpere meg at saken ble så betent mellom Frp og Venstre at den forsterket raseriet over den utløsende konflikten om å ta mor og barn hjem fra AL-Hol-leiren i Syria.

 

Utgangspunktet var at rovviltnemdene hadde innstilt på felling av tre ulveflokker i ulvesonen.

 

Drakampen i regjering endte med en mellomløsning som ga fellingstillatelse til kun ett av revirene (Letjenna), men sa nei til de to andre Mangen (Akershus/Hedmark) og Rømskog (Akershus/Østfold).

 

Instruere regjeringen om å skyte

 

Senterpartiet leverte raskt et representantforslag som fulgte opp rovviltnemndenes vedtak om å felle ulvene i Manger og Rømskog-revirene, og overkjøre departementet.

 

I utgangspunktet ba Senterpartiet om hastebehandling, men saken ble likevel sendt til komiteen, og skulle etter planen bli stemt over tirsdag 11. februar.

 

Teoretisk kunne en da rekke å skyte ulvene innen vinterens lisensfellingsperiode gikk ut.

 

Felling av ulv

 

I beiteprioriterte områder kan fylkesmannen gi tillatelse til felling av ulv og andre dyr som utgjør en trussel mot beitedyrene. F.eks sau.

 

Skader utenfor ulvesonen er beiteprioritert.

 

Sp hadde flertall

 

På et tidspunkt lå det an til flertall for forslaget, fordi både Frp og Ap var innstilt på å støtte Senterpartiet.

 

De tre partiene har sammen flertall i Stortinget med 95 mandater.

 

Et slikt vedtak ville vært fullstendig uakseptabelt for regjeringen, som oppfattet det slik at stortingsflertallet i så fall ville instruere regjeringen til å fatte et potensielt ulovlig vedtak.

 

Årsaken er at departementet mente det ikke var lovhjemmel i Naturmangfoldloven til å felle de to revirene.

 

Frp snudde etter dom i lagmansretten

 

Rett før den endelige avgivelse i komiteen på Stortinget, fattet Borgarting lagmannsrett en overraskende dom som kjente tidligere vedtak om felling av to ulveflokker i Vidar Helgesens periode som statsråd i 2017, for ugyldig.

 

Dommen fikk Frp til å snu, fordi den etter partiets mening også skapte usikkerhet om lovgrunnlaget for det vedtaket Stortinget nå var i ferd med å gjøre.

 

Flertallet i komiteen utsatte dermed saken i to uker til 25. februar.

 

Politisk press

 

Begivenhetene førte til tilspisset ordkrig langs flere akser.

 

Senterpartiet beskyldte Fremskrittspartiet for å «feige ut», mens Venstre og SV anklaget Arbeiderpartiet for populisme og for å innlede et «politisk blodbad».

 

Bakgrunnen for kritikken mot Arbeiderpartiet var at Ap nå tok til orde for presiseringer av lovteksten, som senket terskelen for å felle ulv.

 

Partiets talsmann Espen Barth Eide mente rovdyrforvaltningen under Venstres ledelse hadde beveget seg bort fra rovdyrforliket, og bidratt til høyere og ikke dempet konfliktnivå – slik hensikten med forliket var.

 

Strid om loven

 

Ap har ikke formulert sine forslag til endringer, men det partiet kommuniserer er at rovdyrforvaltningen må bringes mer i takt med Stortingets vedtak om et bestandsmål på fire til seks ulverevirer innenfor den vedtatte ulvesonen.

 

Folk i de berørte kommunene er rasende fordi Stortinget på den ene siden vedtar et bestandsmål, mens regjeringen på den andre tillater en vekst av bestanden på opp mot 8 og 9 ulveflokker.

 

Dette blir umulig for folk å forstå og akseptere.

 

Ap argumenterer for å presisere Naturmangfoldloven, slik at den kommer i takt med bestandsmålet og rovviltforliket.

 

Venstre uenig med AP

 

Venstre, SV og MDG er sterkt uenige med Ap om at bestandsmålet på fire til seks flokker er e t maksimumstak for antallet ulvestammer.

 

De fleste partiene – også Venstre – er derimot enig i at terskelen for å gi tillatelse til lisensfellinger innenfor ulvesonen er lavere når en har nådd bestandsmålet, men mener felling likevel må ha en konkret begrunnelse i Naturmangfoldsloven.

 

Det er uholdbart automatisk å gi tillatelse til felling når antallet revirer overstiger betandsmålet, hvis den aktuelle flokken ikke har skapt uro, vært i nærheten av boligbebyggelse eller har kommet i konflikt med «andre offentlige interesser av vesentlig betydning», mener Venstre og de andre «miljøpartiene».

 

Dette er nemlig formuleringen i Naturmangfoldlovens § 18 C, som svært ofte er den paragrafen det er strid om, siden den gir et stort tolkingsrom.

 

Flertall for å skyte mer ulv?

 

Etter at Frp gikk ut av regjering, er rovviltforvaltningen et av de områdene der regjeringens flertall kan være truet.

 

Både Ap og Frp har signalisert at de vil ha nødvendige lovendringer eller presiseringer for å bringe forvaltningen, slik de ser det, mer i tråd med rovviltforliket og bestandsmålet.

 

Senterpartiet har stort sakseierskap til protesten mot den praksis som har utviklet seg, og denne protesten er en vesentlig del av det distriktsopprør som har straffet både Ap, men også Frp mens de satt i regjering, og har gitt Senterpartiet medvind.

 

Når Ap nå signaliserer forslag om lovendringer, er det også omstridt internt i partiet, men åpenbart prioriterer partiets ledelse å demme opp for velgerflukten til Senterpartiet framfor å tekke noen av partiets miljøvelgere.

 

Avklaring i neste uke

 

Arbeiderpartiet har sagt at de kommer med sine forslag i løpet av neste uke.

 

Frp mener derimot at det er grunn til å avvente Høyesteretts avgjørelse av anken etter Borgarting-dommen som regjeringen og miljøstatsråd Sveinung Rotevatn har varslet, før de går videre.

 

Hvis det skjer, kan saken først få en avklaring en gang til høsten.

 

Kampen om velgerne kan likevel framskynde prosessen, slik at det kan bli parallelle løp.

 

I så fall brygger det opp til nok en alvorlig konflikt på miljøfeltet for regjeringen de neste ukene.

 

Politisk er ikke dette uten videre en enkel sak for regjeringen.

 

Venstre mener Arbeiderpartiets utspill er ren populisne og i strid med Bern-konvensjonen om bevaring av truede dyrearter, mens både Krf og Høyre føler presset fra ulveprotest sterkt i egne rekker.