– Vi tvinges til å selge utmarka

Endringer i Skattefunnsordningen
31. juli 2019
NJFF ønsker velkommen til Elverum 2019
1. august 2019

– Vi tvinges til å selge utmarka

– Utmarksnæringa avvikles, og vi frykter for at vi må selge hele eiendommen hvis miljøvernmyndighetene nekter oss å kjøre ATV inn til utleiehyttene vi har i fjellet.

LIERNE: Ekteparet Tove Heggdal Ingulfsvann og Tom Johnny Ingulfsvann eier og driver en 45.000 dekar stor utmarkseiendom helt nordøst i Lierne.

Utmarksnæring er den viktigste inntektskilden på gården og gjør at Ingulfsvann har lyktes i å skape sin egen arbeidsplass heime på gården. Men i fjor sommer satte fylkesmannen og Miljødirektoratet foten ned for barmarkskjøring med ATV inn til utleiehyttene de har i fjellet.

Ikke overrasket

– Jeg er ikke overrasket over at det blir en ny runde på dette, men det er vanskelig å forstå hvorfor, sier Ingulfsvann, og viser til at det er 0,03 prosent av eiendommen som brukes til de to fjellvegene som har en bredde på 1,15 meter og som er totalt 13 kilometer lang.

I vår søkte ekteparet på nytt om tillatelse til å benytte ATV, sammen med flere andre aktører som driver utmarksnæring. Kommunen sa ja, men fylkesmannen har, med oppsettende virkning, varslet at de vurderer å omgjøre vedtakene som er fattet enstemmig i kommunestyret og kommunens motorferdselsutvalg. Om et par uker vil fylkesmannen konkludere, etter at aktørene har fått mulighet til å uttale seg om dette.

Velger fylkesmannen å omgjøre vedtakene, venter en ny runde i Miljødirektoratet hvis vedtaket påklages.

Det bekymrer ekteparet Heggdal/Ingulfsvann og ordfører Bente Estil (Ap), som mener kommunen har gjort alt etter bok i sin behandling av søknadene

– Blir det stopp i barmarkskjøringa, vil det si det samme som at utmarksnæringa på gården må legges ned. Det finnes ikke noen annen mulighet enn ATV for oss hvis vi skal kunne opprettholde salg av pakker til jegere, sier Heggdal og Ingulfsvann, og understreker at de ikke har råd til å sitte på den store eiendommen uten mulighet til å hente inntekt fra utmarka.

– Vi betaler både eiendomsskatt, formuesskatt på eiendommen, i tillegg til vedlikeholdsutgifter. Uten inntekter har vi ikke råd til det og i ytterste konsekvens betyr det at vi må selge hele eiendommen. Men det er jo ikke det vi ønsker, håpet er at vi kan utvikle eiendommen stein for stein, sier Ingulfsvann.

Men for å få til det, er de helt avhengige av å kunne kjøre noen få turer med ATV inn til utleiehyttene langs en to fjellveger som er brukt i over 100 år.

Historisk verdi

– De to vegene vi har inn i fjellet har vært viktige transportårer i generasjoner, og har en historisk verdi. Veiene viser at det i generasjoner har vært drevet bærekraftig jakt og fangst i området, sier Heggdal og Ingulfsvann, som har ei vesentlig inntekt på salg av rypejakta på høsten.

– Situasjonen er veldig uforutsigbar, og betyr blant annet at vi ikke kan selge jaktpakker til interesserte jegere neste år. Vi kan ikke gjøre det før dette er avklart, sier de.

– Andre grunneiere som driver samme næring får mulighet til å bruke helikopter til frakt av utstyr. Er ikke det en mulighet for dere?

– Nei, det er ikke et alternativ. Det fordyrer produktet vi selger, man er avhengig av godt flyvær og det fører til at inntekten flyttes over fra oss til et eksternt selskap, sier Heggdal og Ingulfsvann, som mener det er vanskelig å forstå at miljøvernmyndighetene godtar bruk av helikopter til inn- og uttransport av proviant og utstyr.

I alle fall ut fra et miljøperspektiv.

– Vi lever av å selge ren natur, og ønsker at det skal se fint og urørt ut. Sporene som vises langs fjellveien stammer fra mange tiår tilbake da det ble benyttet beltetraktorer. I dag bruker vi en moderne ATV som er veldig skånsom mot naturen, sier de.

– Mangel på forståelse

Ordfører Bente Estil mener fylkesmannen viser en total mangel på forståelse for dem som driver utmarksnæring i kommunen. Hun viser blant annet til at i det pågående omstillingsprogrammet er opplevelsesnæring en av hovedsatsingsområdene som er godkjent av Kommunal- og regionaldepartementet.

Hun er også kritisk til fylkesmannen og sen reaksjon derfra på vedtakene som er fattet av kommunens politikere.

– I år ville vi være tidlig ute for å unngå at saken skulle drøye til over ferien hvis fylkesmannen hadde noen reaksjoner. Men som i fjor kom reaksjonen ført i inngangen til fellesferien, mange uker etter at det første vedtaket ble fattet. Det forundrer meg, sier Estil, og legger til at hun er kjent med at noen av aktørene allerede har måttet si nei til kunder i sommer på grunn av varselet fra fylkesmannen.

– Hva gjør kommunen?

– Vi har imøtekommet det direktoratet sa vi måtte gjøre i fjor. Saken er grundig utredet og debatten i kommunestyret var grundig. Vi har gjort alt det som ble etterspurt og forundres over at fylkesmannen har gitt et varsel med oppsettende virkning. Vi kommer ikke til å gi oss på dette, sier Estil.