Kort sagt, søndag 15. desember
17. desember 2019
Ole Arne er ivrig jeger, men ser ikke for seg å vasse rundt i snø etter elg i vinter: – De ivrigste finner kanskje fram trugene
17. desember 2019

– Elgjakten vil bestå, men den må utføres på en annen måte i framtiden

Elgjakta vil bestå, men vi må belage oss på en annerledes jakt i årene framover.

DEL Det er tidligere leder i elgregionråd Øst, Hallstein Flesland og viltforvalter hos Hans Rasmus Astrup, Fredrik Aalerud, som trekker denne konklusjonen.

En elgstamme som stadig blir mindre, halvert avskyting av elg i løpet av de siste ti årene, stadig større ulvetrykk, men gjentatte avslag på lisensjakt innenfor ulvesonen de siste årene, er fakta som vekker både frustrasjon og bekymring i områder der elgjakta har vært en del av bygdekulturen gjennom generasjoner.

Jakta har også vært et bidrag til tilleggsnæring for skogeiere. Nå frykter mange at det snart er kroken på døren for jakten på skogens konge.

– Vi må innse at ulven har kommet for å bli, men den må forvaltes dersom et normalt jakt- og friluftsliv noe i nærheten av det vi er vant til, skal fungere i framtida. Dette er dessverre noe de store pressgruppene mot jakt og bestandsreguleringen ikke har forståelse for. De ser på skogen som en teatersal, sier Fredrik Aalerud til Indre Akershus Blad.

Han synes derimot elgforvaltningsrådet gjør en meget god jobb.

– Det er ikke lett å skulle forvalte en elgstamme i et så tett ulveområde som vi nå er blitt, hvor det må tas hensyn til mange ukjente faktorer. Jeg vil også rose overgangen vi har fått med digital rapportering av sett og felt elg til Viltrapporten. Den gjør hverdagen lettere og en har alle data lett tilgjengelig.

– Derimot setter jeg et spørsmålstegn ved den nye praksis ved sett elg-rapportering som vi er blitt pålagt av myndighetene. Jeg synes den gamle måten fungerte bedre og der har vi fakta og sammenligningsgrunnlag mange år tilbake.

– Mang en frustrert jeger mener at det kun er tidsspørsmål om hvor lenge det er elgjakt innen forulvesonen med dagens forvaltning?

– Vi skal ikke svartmale situasjonen helt. Jeg tror ikke at det blir slutt på elgjakta i overskuelig framtid, men det blir en annen jaktform og mindre å høste av, sier Hallstein Flesland.

Både han og Fredrik Aalerud er klar på at løshundjakta på både elg og annet vilt, er så godt som historie.

– Fremtidens elgjakt kommer til å handle om bruk av bandhund, noe som vil innebære en del endringer i forhold til løshundjakta.

Spent på ulvejakt

– Halvparten av fellingskvotene i Aurskog-Høland er kalv. Det møter blandede reaksjoner i jegermiljøet. Er det lagt opp til en for hard beskatning av elgkalvene når vi vet hvor mange ulven tatt?

Her er Hallstein Flesland kompromissløs i svaret.

– Det er en kjensgjerning at ulven beskatter kalven hardest, og at det er mer krevende for den å ta voksne dyr enn kalv. Ved å felle en stor andel kalv, bidrar dette til å ta næringsgrunnlaget fra ulven, noe som i beste fall kan føre til at den trekker ut fra området. Samtidig er det opp til enhver grunneier eller jaktfelt å avgjøre hvor mange kalver eller hvor stor del av av fellingskvoten som skal skytes. Og husk: Dersom en skal følge Elgforvaltningsrådets fellingskvoter om at kun 20 prosent eldre elg skal felles, må fem kalver og tre ungdyr ligge på bakken før et voksent produksjonsdyr felles.

I likhet med mange andre er Flesland/Aalerud spente på om det blir åpnet for lisensjakt på ulv av blant annet Mangen- og Rømskog-flokken slik rovviltnemndene i region 4 og 5 har gått inn for.

– Lisensjakt innenfor sonen, som innebærer at det blir en lokal forvaltning av ulven, vil være viktig, både for å få ned bestanden i ett område for en tid, men også som konfliktdempende tiltak. I tillegg til norske familiegrupper som yngler, vil ikke presset av ulv som vandrer inn fra Sverige bli mindre med den bestanden og forvaltningen som finnes der. Lisensjakt vil i det minste bøte litt på den konfiskeringen av grunneiernes områder, uten noen form for kompensasjon, som staten har gjort ved å frede ulven innenfor den opprettede ulvesonen slik situasjonen er i dag.

Pr. 15. desember er det felt 197 elg i Aurskog-Høland, eller 74 prosent av tildelt kvote