– Elgjakten vil bestå, men den må utføres på en annen måte i framtiden
17. desember 2019
Han er en av ni som vil bli ny skogbrukssjef
17. desember 2019

Ole Arne er ivrig jeger, men ser ikke for seg å vasse rundt i snø etter elg i vinter: – De ivrigste finner kanskje fram trugene

Ole Arne Øyhus er skogeier i Sør-Aurdal og ivrig jeger gjennom 40 år, og ser både positive og negative sider ved å redusere bestanden av hjortedyr. Han ser imidlertid ikke for seg å legge ut på jakt i januar, når jakttidene på elg og hjort utvides fra nyttår.

DEL SØR-AURDAL: Fulle kvoter, utfordringer med å oppbevare og omsette kjøttet, forbud mot bruk av løshund i jakta, og sist men ikke minst store snømengder, er faktorer søraurdølen tror vil gjøre vinterjakt lite attraktivt for mange.

Bakgrunn: Utvidet jakt skal hindre spredning av skrantesyke

Opp til grunneier

– Om det blir utvidet jakt i det hele tatt, er opp til grunneiere og grunneierlag rundt omkring. Om de vil utvide jakttida eller ikke, spørs nok på om de har fått skutt kvoten sin eller ikke. Men, om det skulle bli aktuelt med vinterjakt, tror jeg mange vil grue seg litt for det, sier Øyhus.

– De ivrigste finner kanskje fram trugene, men jeg er spent på hvor mange som vil benytte seg av muligheta. Det kan godt være det er noen som vil jakte i januar om de ikke har fått skutt det de skal, men jeg vil ikke tro det blir mange.

– De fleste har nok skutt kvotene sine for i år (jaktåret går fra 1. april–1. april, journ.anm.) allerede, selv om kvotene er økt allerede i år. Hos oss har kvoten økt med 20 prosent, fra 7–8 dyr til vanlig, til 9–10 i år, sier Øyhus, som jakter på Veståsen mot Hallingdal.

Vanskelig å omsette

Jegeren tror det å få omsatt kjøtt utenom den vanlige jakttida også vil bli problematisk.

– Når det er dårlig med mat for dyra om vinteren, går det utover kvaliteten på kjøttet. Slakteri og kjøttskjærere tar heller ikke imot kjøtt på denne tida, gjerne ikke etter 1. november. Da blir det opp til hver enkelt å håndtere og omsette kjøttet, og det tror jeg kan bli vanskelig. Oppbevaring blir også utfordrende med tanke på temperatur. Når jakta starter opp tidligere til høsten, i august, kan det være opp mot 20–25 varmegrader. Det er ikke heldig for lagringa, sier Øyhus.

– Verken i januar eller august er det lov å jakte med løshund heller. Man kan bruke løshund først fra 1. september, men heller ikke da er det mange plasser en får til det, på grunn av beitedyr, sier Øyhus.

Les også

1. januar starter elgjakta opp igjen i fire valdreskommuner:–Opplever at en god del ikke vil være med på det

Opplever noe motstand

Søraurdølen, som både er jeger og grunneier med skog, opplever at det blant jegere er noe motstand mot den pågående reduksjonen i bestanden av hjortedyr.

– Det er klart at mange ønsker at bestanden skal være såpass som den er nå, hvert fall i områder hvor det allerede er lite. For noen kan nok poenget med denne reduksjonen være vanskelig å skjønne også. Likevel har nok de fleste en viss forståelse for at vi må redusere.

– Dyra vandrer langt, og dersom det er smitte kan den sjølsagt spre seg. Nå tas det heldigvis mye prøver, så dersom det finnes smitte vil vi få svar på det. Nå får vi bare håpe på negative prøver, så bestanden etter hvert kan få stabilisere seg igjen, sier Øyhus.

– Kan være bra for skogeiere

Som skogeier ser han imidlertid at det kan være noen fordeler av at tettheta av hjort og elg reduseres.

– Særlig for dem som opplever beiteskader på furuplanter kan det være en fordel. Spesielt i Begnadalen, hvor det er mye furu, er beiteskader på plantefelt en utfordring.

– Samtidig har mange grunneiere store inntekter på jakt, og for dem er det en fordel å ha noe å tilby jegerne. De kan tjene godt på reduksjonen på kort sikt, men ingen er tjent med at det etter hvert blir veldig mye mindre dyr å jakte på, sier Ole Arne Øyhus.