Kronikk: Kutt i formuesskatten sikrer og skaper arbeidsplasser

Men skatten burde fjernes helt. Det er viktigere enn noen gang å beholde kapitalen som finnes i de private bedriftene.

 

Kapitalen må brukes til å investere i bedriften og bevare arbeidsplasser. Regjeringspartiene og Frp må bruke forhandlingene i Stortinget til å fjerne formuesskatten – i hvert fall midlertidig for 2020 og 2021.

 

I de fleste private bedriftene må eierne ta ut utbytte for å betale formuesskatten. Det er midler bedriftene trenger sårt for å unngå permitteringer og konkurser.

 

Selskapene har ofte store verdier i bygninger, maskiner og varelager. Når inntektene blir kraftig redusert på grunn av kriser stopper tilgangen til likviditet opp, men formuesskatten må betales selv om bedriften går med underskudd.

 

Det er urimelig.

 

Øverst i Numedal driver Betty Karin Nørstebø Uvdal Maskinfabrikk – fabrikken hun eier sammen med sin far.

 

I over 30 år har familien bygget opp bedriften, til å bli en viktig hjørnesteinsbedrift med 57 ansatte. Eierne av Uvdal Maskinfabrikk betaler rundt 450.000 i formuesskatt.

 

Men for å kunne betale formuesskatten, må de ta ut utbytte. Dette må eierne også skatte av.

 

Familien må dermed til sammen ta ut nærmere 700.000 kroner for å dekke skatt på utbytte og formue. Dette er penger Betty Karin mye heller ville beholdt i bedriften, for å sikre arbeidsplasser i en usikker situasjon.

 

Over hele landet finnes privateide hjørnesteinsbedrifter som Uvdal Maskinfabrikk. De trenger politikk som bidrar til å skape og bevare private arbeidsplasser.

 

Det er forsøket verdt å ta bort skatt på arbeidende kapital i hvert fall nå under krisen, for å sikre at folk har en jobb å gå til.

 

I dag jobber 61 prosent av alle ansatte i næringslivet i privateide bedrifter, store og små.

 

De største bedriftene er viktige lokomotiv for jobb- og verdiskaping, men de aller fleste bedriftene i Norge er små og mellomstore med under 100 ansatte hver.

 

En femtedel av verdiskapingen i Norge skjer i bedrifter med færre enn 20 ansatte. De små og mellomstore bedriftene er en viktig del av grunnmuren i norsk økonomi, og er essensielle underleverandører og samarbeidspartnere for større bedrifter og offentlig virksomhet.

 

Samspillet mellom ulike bedrifter er fundamentet vi bygger fremtidens verdiskaping på.

 

Bak disse bedriftene står private eiere som bidrar med langsiktig og risikovillig kapital.

 

De spiller en særlig viktig rolle for lokal verdiskaping og utvikling av Distrikts-Norge, og kjennetegnes ofte ved eiere som er dypt engasjert i bedriften og de ansatte.

 

Det gir trygghet, samhold og tilhørighet. De har bidratt til jobber og levende lokalsamfunn i generasjoner. I enkelte kommuner er opp mot hundre prosent av næringslivet eid av private. Disse bedriftene utgjør forskjellen mellom levende og fraflyttede bygder.

 

Bedrifter med større kostnader enn inntekter vil før eller siden bukke under. Jo flere bedrifter som ryker, jo færre vil ha en jobb å vende tilbake til når dette er over.

 

Permitteringer vil bli til oppsigelser, og etter hvert vil folk skyves helt ut av arbeidsstyrken. 9 av 10 permitterte er permittert fra jobber i privat sektor. De må tilbake i jobb i private bedrifter.

 

Vi får ikke til gjenoppbyggingen av Norge uten private bedrifter, privat kapital og eiere som vil satse.

 

I krisen har det blitt tydeligere enn noen gang: Et samfunn kan ikke stå seg over tid uten private bedrifter.

 

Dette er en krise vi kun kommer gjennom ved å bevare og skape nye private arbeidsplasser.

 

Da må vi la eierne beholde den arbeidende kapitalen i bedriftene.