Grana kan se helt frisk ut på utsiden, men soppen som kalles granrotkjuke lever godt på innsiden.
Treet kan holde seg i live i mange tiår med soppen inni seg. Når grantrærne er cirka 80-100 år gamle, er det tid for skogeierne å hogge dem den.
– Da er omtrent hvert femte norske grantre råttent, sier forsker Ari Hietala.
Tapene er altså dramatiske. Rotkjuke påfører det norske skogbruket økonomisk tap og en verdireduksjon tilsvarende over 100 millioner kroner hvert år. Det samlede tapet for Europas skogeiere er 7,5 milliarder kroner.
Basert på det forskerne vet om soppens spredning og fremtidig klima, er det all grunn til å forvente at skadeomfanget kommer til å øke dersom næringen og skogeierne ikke investerer mer i forebyggende tiltak, ifølge Hietala.
– De dårlige tømmerstokkene sorteres i en egen haug. Slike trær kan bare gå til biovarme, eller brukes til å lage papirmasse hvis de ikke har for mye råte, forklarer han.
Smitter via luft og gamle infiserte stubber
Råtesoppen kan krype opp fra rotsystemet til ti-femten meter opp i stammen. Så snart det er over null grader kan fruktlegemer fra røttene til infiserte trær og stubber, spre millioner av sporer i lufta.
Disse smitter ferske stubbeoverflater og sår i stammer og røtter.
I tillegg spres soppen gjennom rotsystemet som infiserer nærliggende trær med overlappende røtter.
– Soppen kan holde seg i live opptil 50 år i gamle stubber. Når rotsystemet til neste generasjon av grantrær kommer i kontakt med rotsystemet til infiserte stubber arves råte fra forrige generasjon, sier Hietala.
Digitale svar på hvor nye trær bør plantes
Nå har forskere fra NIBIO gått sammen med aktører innen akademia, skogeiere, skognæring og teknologiske bedrifter for å finne løsninger ved hjelp av såkalt presisjonsskogbruk.
Hietala forklarer det slik:
– Presisjonsskogbruk handler om å skreddersy tiltak som tar hensyn til forholdene i det lokale skogbestandet. Vi har egentlig alltid gjort dette, men nå har vi mye bedre teknologi som gir nye muligheter. For eksempel registrerer hogstmaskiner mye data. Dette kan vi bruke i kampen mot råte.
Hogstmaskinen kan nemlig registrere om treet er råttent, og hvor høyt oppe i treet råten går. Informasjon fra hogstmaskinene kan kombineres med sensordata fra satellitt, fly og droner samlet inn før hogsten.
På denne måten vil det være mulig å forutsi hvor de råteinfiserte trærne befinner seg.
– Hvis prosjektet blir vellykka kan vi for eksempel si hvor langt unna et råteinfisert grantre man bør plante gran for å redusere risikoen for at det nye treet arver råte.
