Motorferdselloven m. forskrift – høringsuttalelse fra NORSKOG
5. mars 2020
Skogforum i Oslo: Debatten om plukkhogst engasjerte
5. mars 2020

Høyre åpner for «karbonstøvsugeren» sitka

Høyre-landsmøtet i mars skal ta stilling til et forslag om å tillate storstilt planting av trær med høy evne til CO2-opptak for å berge klimaet. Det betyr å endre naturmangfoldloven. Det betyr at sitkagrana blir høyaktuell som «karbonstøvsuger» på de rette områdene.

 

– Det vil komme dilemmaer hvor vi må sette miljøvern opp mot klima, sier Unge Høyre-leder Sandra Bruflot til VG.

«Utenlandske treslag vokser raskere og gir større biomasse enn for eksempel norsk gran, og gir derfor større opptak av CO2, og kan produsere godt på arealer hvor norske treslag ikke vil gi tilfredsstillende tilvekst», skriver Miljødirektoratet i en uttalelse fra mai 2019. Men sitkagrana har samtidig vært vurdert forbudt. I dag er den underlagt strenge reguleringer og det kreves spesiell tillatelse med søknad til fylkesmannen eller Miljødirektoratet. Det er dette dilemmaet Høyre nå skal ta stilling til.

 

NORSKOG er glad for at Høyre nå tar opp sitkadebatten i lys av klimasaken. Det er ingen tvil om at sitkagrana er det uovertrufne treslaget for karbonbinding. Selv om sitkagran berører en liten del av skogbruket,  kan den være svært viktig for klimaet når den brukes riktig og  på de rette steder.

 

 

Kort om historien og resultater fra planting av  sitkagran i Norge 

Denne viser blant annet hvilken produksjon sitka kan oppnå og dermed også hvor effektiv den er som karbonbinder.

 

Sitkagran ble under skogreisningen sett på som et treslag som kunne være til nytte i skogbrukssammenheng, og formålet var på mange måter å øke verdiskapningen i skogbruket gjennom økt virkesproduksjon. Men gjennom dette har også sitkagran vist seg å ha andre gode egenskaper, nemlig som en bidragsyter i klimasammenheng, hvor den økte veksten også her er viktig i sammenheng med opptak av CO2. Sitkagrana er på mange måter lik den tradisjonelle grana, men skiller seg også ut. I NIBIO[1] sin rapport fra 2019 sammenlignes produksjonen hos vanlig gran og sitkagran i Norge. Rapporten peker på den økte produksjonen hos sitkagran som på Vestlandet lå hele 38 % høyere enn vanlig gran. Også i Nord-Norge var produksjonen høyere, hele 86 %. Dette betyr at klimabidraget til sitkagrana er betydelig høyere enn for vanlig gran. For denne delen av landet er det dermed viktig å kunne utnytte den økte veksten som disse treslagene gir, og det er et potensiale for å doble karbonbindingen. En må heller ikke glemme de abiotiske faktorene. Skog på Vestlandet og i Nord-Norge er i større grad utsatt for trusler gjennom sterkere vind og saltsviing. Dette er påvirkninger som sitkagrana også tåler bedre, sammenlignet med vanlig gran. Setter en dette opp mot de kommende klimaendringene har sitkagrana et bedre potensiale, ikke bare for produksjon men også for overlevelse og karbonbinding.

Bernt Håvard Øyen, Per Holm Nygaard (NIBIO) har kommet fram til at spredningen kan være opptil 100 m, noen ytterst få opptil 200 m. Se side  s 25 i Mdir/ Ldir rapporten.

Sitka holder også veksten lenger, noe som gir økt produksjon/ CO2 opptak. Se side 14-15 i rapporten fra NIBIO.

Sitka skal ikke brukes «alle steder», men plantes på riktig sted. Ingen ønsker å plante sitka der det er kystlynghei f.eks., men lenger inn i landet fra kysten kan den egne seg svært godt.

 

 

Aktuelle linker:

(1)  NIBIO-rapporten

 

Miljødirektoratets utredning