Høyre åpner for «karbonstøvsugeren» sitka
5. mars 2020
Modernisering av viltloven
5. mars 2020

Skogforum i Oslo: Debatten om plukkhogst engasjerte

Salen var stappfull da debatten om lukket hogst og skogproduksjon gikk på NORSKOGs Skogforum på Litteraturhuset. Dette engasjerer.

NORSKOG måtte flytte Skogforum til et større møterom. Temaet plukkhugst viste seg å være svært populært og engasjerte mange. Foto: Line Venn.

(Foilene fra foredragene finner du under).

 

Tekst og foto: Line Venn

 

Der man i Tyskland har tatt en politisk avgjørelse om at statens skoger (som utgjør omtrent halvparten av de tyske skogene) skal drives kontinuerlig, er debatten i Norge basert mer på naturens forutsetninger. Hvor egner denne hogstformen seg egentlig? Det var også mye av debatten på Litteraturhuset gikk ut på: lukket hogst bør inngå som en del av repertoaret i norsk skogskjøtsel, fordi det er bedre egnet i en del tilfeller. Det var man også enige om i panelet, men ikke like enig om hvor stor andel denne hogstformen bør utgjøre av det totale norske skogbruket.

 

Fagtungt panel

Naturvernforbundets Gjermund Andersen stilte modig opp mot skogbrukets pensjonerte seniorforsker Harald Kvaalen og skogskjøtselsjef Sverre Holm i Glommen Mjøsen, som har arbeidet med skogprosjektet Kontus der man har gjort seg praktiske erfaringer med akkurat denne hogstformen. Og NORSKOGs egen Erling Bergsaker avsluttet overbevisende med konklusjonen om hvor godt hogstformen egner seg i fjellskogen.

 

Et fagtungt panel diskuterte plukkhugst for et engasjert publikum. Fra venstre; Sverre Holm i Glommen Mjøsen. Erling Bergsaker i NORSKOG, Harald Kvaalen, pensjonert seniorforsker og Gjermund Andersen fra Naturvernforbundet. NORSKOGs direktør Arne Rørå ledet debatten. Foto: Line Venn

 

 

Optimalt i fjellskogen

Bergsaker kunne vise til dobbel avkastning etter optimal prosentvis gjennomhogst eller uttynning med påfølgende naturlig foryngelse i forhold til snauhogst og planting av samme areal. Og noe av forklaringen er at mye av de mindre dimensjonene blir satt igjen. Dette resultatet avhenger imidlertid mye av treslag og foryngelsesgrad. Erfaringen viser at det fort blir et stort antall bjørk, som krever rydding underveis. Men Bergsaker konkluderte lett med at det er mer lønnsomt å drive plukkhogst i fjellskogen enn flatehogst – hvis det gjennomføres optimalt, noe som blant annet innebærer at inngrepet ikke er for forsiktig.

 

Kvalitetsvirket premieres ikke

Bergsaker belyste imidlertid prisnivået for sagtømmer i ulike diameterklasser og synliggjorde det som kanskje stanser flere fra å bruke denne hogstformen, nemlig at grovt virke og kvalitetstømmer med tette årringer ikke premieres i industrien norsk virke leveres til. I beste fall, viste Bergsaker en flat prisutvikling for diametere over 27-30 cm. En annen prisliste viste rett og slett en prisnedgang for grovt virke som går på saga. Da faller argumentene til Gjermund Andersen om å la skogen stå lenger og la underskogen få skygge for å skape tett virke, litt på steingrunn.

 

Godt for friluftslivet

Andersens argument om en lysere og variert skog med gode siktlinjer og mer vegetasjon på bakken som gir gode naturopplevelser, er imidlertid en annen sak. Og det var full enighet om at i områder med mye friluftsliv, der skogeier ønsker å legge til rette, er dette en glimrende hogstform, slik blant annet Oslo kommuneskoger gjør. Ansvarlig for å gjøre om ensaldrete bestand til kontinuitetsskog i Osloskogen, Knut Johansson satt også i salen, og innrømmet at dette hensynet veier tungt i akkurat disse skogene rundt hovedstaden. Dette er retningslinjer som dukker opp i PEFC-standarden – hensyn til friluftslivet og annen bruk av skogen. Men er selvsagt ikke noe lovpålagt hensyn skogbruket må ta, – i alle fall ikke utenfor områder der markaloven gjelder.

 

Stabilitet mot stormskader

At publikums oppfatning betyr mye, er også en av motivasjonene for å drive kontinuitetsskogbruk i tett befolkede Tyskland. Og her kommer fort disse hensynene foran de økonomiske i statseid skog, erfarte NORSKOG nylig på tur til området Hessen. Men viktigste motivasjon for den tyske omleggingen fra bestandsskogbruk til kontinuitetsskogbruk var likevel store skogskader på 80- og 90-tallet. Først den sure nedbøren og deretter store stormskader. Hvorvidt en mer sjiktet skog med jevnere uttak gjør skogen mer stormsterk er det imidlertid blandete meninger om. I debatten hevdet Gjermund Andersen at man etter stormen Gudrun i Sverige, fant at sjiktet skog hadde klart seg bedre enn ensaldret. Men Sverre Holm repliserte at denne konklusjonen hvilte på svært tynt grunnlag, fordi det var lite sjiktet skog som hadde vært utsatt. Sverre Holm som har erfaringer fra denne hogstformen gjennom Kontus påpekte imidlertid at de jevne uttakene ved selektiv hogst, kan gi dårligere stabilitet i bestandet. – De store trærne passer på de små og tar du ut disse påvirker du stabiliteten i bestandet negativt, konstaterte han.

 

Utnytter ikke produksjonsevnen

– Stadige uttak gir også sporskader og kan føre til skade på gjenværende skog som igjen kan føre til råte, la Holm til. I tillegg hadde han erfaring med at ungskogen kunne ha en dårlig rotutvikling som hemmet den. Han opplever også en granifisering av en del områder, når foryngelsen overlates til naturen selv. –  Det er fordi grana er skyggetålende og furu og bjørk som er lyselskende pionerarter aldri får sjansen i en lukket skog. Granifisering kan være uheldig når vi får opp mer gran på furumark. Da blir den utsatt for biller blant annet, påpekte Holm.

Men viktigst for Holm var likevel erkjennelsen av at kontiunitetsskogen ikke utnytter produksjonsevnen i marka optimalt, blant annet fordi man går glipp av produksjonsøkningen som kommer ved å bruke foredlet plantemateriale og å markberede. – Dagens kulturskog produserer mye mer, konkluderte Holm. Men la til at skogbrukets operative ledd også må tilby selektiv hogst til skogeiere som ønsker dette av andre grunner, og i de tilfellene der den faktisk er optimal. I følge Kontus-prosjektet dreier det seg om omkring 6% av arealene. Iberegnet de som egner seg middels dreier det seg om 15%.

 

Snauhogst og planting er effektivt

Holms konklusjoner ble også støttet av Harald Kvaalen innlegg. Han viste hvordan de norske skogene historisk fra 1500-tallet til 1900-tallet ble plukkuthogd og dermed tømt for godt virke og volum. Mens man sist hundreåret har bygd opp igjen skogene og iverksatt effektiv skogproduksjon og uttak med bestandskogbrukets snauhogst og planting. Kvaalen kunne også vise til både finske og norske undersøkelser som dokumenterte hvordan produksjonsevnen ikke blir fullt utnyttet ved plukkhogst. Han påpekte også hvordan sammenlikning mellom hogstformene fort blir misvisende med tanke på produksjonsevne, fordi det er vanskelig å bonitere plukkhogde bestand.

Kvaalen understreket dessuten at naturen selv ikke alltid «driver lukket skogbruk». – Brann og storm gir også åpne flater tilsvarende skogbrukets hogstflater og er en del av kretsløpet, eksemplifiserte han.

 

Kort og godt

Et panel som egentlig aldri barket sammen i uenighet kom til at selektiv hogst egner seg godt i fjellskog og på lavere boniteter, kanskje i barblandingsskog som ikke er for høyt oppkvistet med tanke på stabilitet. Og selvsagt ikke på vindutsatte steder. Men gjerne i nærheten av reservater og der friluftslivet og folks opplevelsesverdi er høy. Om det dreier seg om 6%, som Kontus konkluderer med, eller 20%, som Gjermund Andersen gjerne ser, er det ingen fasit på.

At driftene er mer kostbare, rundt 25-35 kr mer pr kubikkmeter, var det også klar enighet om, samtidig som «alle» erkjente at å ta ut de store trærne selvsagt ga bedre driftsresultat. Om økonomien virkelig er bedre eller dårligere med denne hogstformen var det ikke enighet om. Det er avhengig av bonteringen, som skal være problematisk i kontinuitetsskog.

Foryngelsens kvalitet var det også større uenighet om. At skygge gir tette årringer for ungskogen, premieres ikke i industrien, som også straffer de store dimensjonene økonomisk. I den forbindelse kastet Andersen ut en utfordring til både næring og politikere; – å skape markeder for kvalitetsvirke og større dimensjoner som kan stimulere til en denne hogstformen. Og som Andersen påpekte, den vil arte seg helt annerledes i vår tid med moderne tekniske og digitale hjelpemidler og en annen bevissthet og kunnskap om skogproduksjonen, enn den historiske erfaringen, der man for hundre år siden hadde utpinte skoger som følge av århundrer med plukking av de beste trærne.

 

Om hogstformen er bedre for klimaproblematikken var en debatt som aldri kom helt på banen. Andersen mente det på grunn av karbonlagre og jordkarbon, men det erkjennes også at produksjonen og dermed trærnes karbonopptak synker. Stor usikkerhet rundt hvordan jordkarbonet ter seg ved ulike hogstformer er fortsatt en uavsluttet debatt. Og debatten om skogen som karbonlager der den får stå lenger, men også kan bli mer utsatt for storm og billeangrep, i motsetning til et mer aktivt skogbruk, er en annen skål. Det er nok av temaer for fremtidige Skogfora.

 

Powerpoints fra foredragene:

Se Erling Bergsakers foredrag her

Se Gjermund Andersens foredrag her

Se Harald Kvaalens foredrag her

Se Sverre Holms foredrag her

 

This site is registered on wpml.org as a development site.