Lisensfelling av ulv- nå må KLD ha to tanker i hodet samtidig - Norskog
NORSKOG sitt innspill til oppstart av Østmarka nasjonalpark
15. desember 2020
Jaktminister Bollestad møtte Norges Jeger- og Fiskerforbund til rådyrjakt
15. desember 2020

Lisensfelling av ulv- nå må KLD ha to tanker i hodet samtidig

Arne Rørå påpeker at det er en fare for svekket motivasjonen blant grunneierne til å ta ut villsvin, dersom ulvebestanden innenfor ulvesona ikke blir redusert.

Arne Rørå, adm.dir. NORSKOG

Villsvin har etablert seg i Norge og vi ser at det nå sprer seg utover. Villsvinet kommer inn fra Sverige og det etablerer seg først og fremst i det området hvor vi også har ulv, det vil si innenfor ulvesona. Nettopp derfor har mange skogeiere vært positive til villsvin. Innenfor sona har ulven tatt ut store deler av hjorteviltbestanden og skogeierne har et inntektstap på ca. 30 mill. kroner pr år. For skogeierne betyr derfor villsvinet både et alternativt jaktbart vilt og et alternativt byttedyr for ulven slik at ulvens predasjon på elg avtar.

 

Dessverre representerer villsvinet også økt risiko for spredning av den svært smittsomme og dødelige virussykdommen Afrikansk svinepest. Myndighetene har derfor besluttet at vi skal ta ut så mye villsvin som mulig og målet er satt til færrest mulig villsvin over et minst mulig område. Skal man lykkes med dette så må man ha et nært samarbeid med grunneiere og jegere. Grunneierne har solidarisk stilt opp for å delta i bekjempelse av villsvin, men de gir tydelige signal om at dersom de skal være med på å fjerne villsvinet så må ulvebestanden minimum ned på det bestandsmålet Stortinget har satt, advarer Arne Rørå. Det krever at Klima og miljødepartementet stiller seg bak rovviltnemdenes vedtak om å ta ut 5 ulverevir innenfor ulvesona.

 

Vi opplever også begrenset tillit til Rovdatas bestandsanslag fordi registreringsmetodikken stiller så store krav til dokumentasjon av et revir at det er svært sannsynlig at antall revir og ulv er vesentlig høyere enn det som oppgis. Konsekvensen av det er at den registrerte bestanden må ned mot bestandsmålets nedre grense, sier Arne Rørå.

 

Jeg er redd for at dersom KLD nå fatter et vedtak om uttak av færre ulv enn hva rovviltnemdene har foreslått så mister man skogeierne som drivkraft for å ta ut villsvinbestanden. Så når KLD nå snart skal fatte vedtak om uttak av ulv innenfor ulvesona så må de ha to tanker i hodet samtidig – uttak av ulv og uttak av villsvin.  Jeg ser at noen mener vi bør sette på SNO for å ta ut villsvin, men det er helt feil strategi etter min mening.

Skogeiere og lokale jegere kjenner sine jaktområder og SNO kan ikke erstatte effekten av deres samlede innsats. Villsvinet er et jaktbart vil og skal forvaltes etter viltloven basert på grunneierens rettigheter til jakt. Skal man sette inn SNO så må dette hjemles i Naturmangfoldloven, hvilket innebærer at til KLD og eiendomsretten overkjøres og ansvaret flyttes til KLD. Er det noe som vil utløse sterk motstand fra grunneierne så er det nettopp dette. Nå har Regjeringen Solberg en gylden anledning til å vise at de har tro på privat eiendomsrett som forvaltningsverktøy, at de ønsker å oppfylle Stortingets bestandsmål for ulv og at bekjempelse av villsvin er viktig, påpeker Arne Rørå.