NORSKOG på høring i Transport- og kommunikasjonskomiteen

NOTAT fra NORSKOG til transport- og kommunikasjonskomitéen, Statsbudsjettet 2019.

 

SKOGBRUK – en strategisk næring for Norge!

Råvareleddets rolle i utviklingen av verdikjeden skog og tre er og blir å sikre en jevn og tilstrekkelig strøm av råstoff.

 

Vei, bane og kai

Innen samferdsel har det vært en stor satsing de siste årene, – økte bevilgninger til veier, kaier og bane. Dette er svært viktige tiltak for vår næring som frakter stort, tungt og langt. Vi er spesielt fornøyde med at det nå er satt av penger til en «egen ordning for utbedring av flaskehalser som er til hinder for effektiv tømmertransport» slik som det står beskrevet i Skogmeldingen «Verdier i vekst».  Ved å utbedre disse flaskehalsene kan vi utnytte de andre delene av veinettet som faktisk er bra. Vi forventer da at denne satsingen blir fulgt opp i de kommende år med til sammen 300 mill. slik som planen opprinnelig var.

 

Hedmark og Oppland er de to største skogfylkene. Norsenga på Kongsvinger, som er Norges største tømmerterminal volummessig, men liten i areal, er sprengt. Norsenga spiller en viktigere rolle enn de øvrige terminalene, og har en nøkkelfunksjon for godsflyten i det samlede jernbanenettet. Derfor må det gjøres noe raskt her for at de andre tiltakene skal få ønsket effekt.

 

Det er samtidig viktig å prioritere planleggingsmidler til tilsving i Kongsvinger, fra Solørbanen mot Sverige, som er en nøkkel for å utløse nytteeffektene for både skognæringen og industrien på Helgeland. Tilsvinger som den i Kongsvinger og Elverum underbygger kjernen i Jernbanedirektoratets godsstrategi om å ta hele nettverket i bruk. Det skal i disse dager settes i gang en utredning av godstiltakene rundt Kongsvinger, og vi forventer da at dette arbeidet får første prioritet. Det er her man finner skognæringens virkelige transportpropp.

 

Å ruste opp og legge til rette for jernbanetransport av tømmer er bra både for klima, trafikksikkerhet og muligheten for å drive lønnsomt i alle ledd av verdikjeden. Det er også viktig å huske at selv om vi nå er avhengig av å eksportere noe massevirke ut av landet, så kan den samme jernbanestrekningen brukes til import senere.

 

Det samme gjelder for kaier. Her er det ikke snakk om transportere mest mulig ut av landet, men like gjerne til f.eks. Norske Skog Skogn og annen norsk industri som ligger ved kai og som får mye av virket sjøveien. For kystskogbruket, der mye av skogen nå er på vei inn i hogstmoden alder, er tilgang til kai helt avgjørende. Men før virket kommer på kai må det fraktes med tømmerbil og veiene på Vestlandet er mange steder ikke rustet for tømmertransport. Det er derfor viktig at det settes av midler til opprusting av disse, og at vegvesenet gis mulighet til oppskriving av veiene for korte perioder, da det gjerne er mange 10-år til det skal fraktes tømmer ut på de samme veiene igjen.

 

Et skarpere fokus på godstransporten langs vei, jernbane og sjø er helt avgjørende for verdikjeden, enten det dreier seg om råvare eller ferdige produkter. Verdikjeden må ha rammebetingelser som samlet kan måles med de land vi konkurrerer med.

 

Skogsbilvei

 

Regjeringen har vist forståelse for skogsbilveienes store betydning, og de har samtidig vist vilje til å satse på dette. Det er vi svært takknemlige for. Uten bedre og flere skogsbilveier vil man få ineffektive og kostnadskrevende drifter, samt lang transport i terrenget, noe som vil påvirke miljøet negativt i forhold til å transportere på vei. Terrengkjøring med mål om et minimum av terrengskader blir dessuten mer krevende i en situasjon med klimaendring med bl.a. økt nedbør og mildere vintre. Samtidig vil en effektiv skogsindustri kreve en jevn flyt av råstoff gjennom året, noe som avhenger av at skog kan drives til tross for slike klimatiske utfordringer. Da er veiene avgjørende.

 

I tillegg har vi i sommer sett hvor stor betydning skogsbilvegene har ved skogbrann. Veiene er svært viktig for å komme seg inn til brannområdene, men også som barrierer for i slukningsarbeidet. Uten den gode beredskapen OG skogsbilvegene, hadde resultatet etter sommerens tørke vært noe helt annet.