Skogforum på Honne: Skogressurskart SR16

Skogbruksplanlegging har beveget seg fra arbeidsintensive prosesser med stor grad av markarbeid til fjernmåling. Dagens skogbruksplanlegging er i realiteten fullstendig basert på fjernmåling med noen tilleggsregistreringer i felt. Dette åpner muligheten for enda større kartleggingsprosjekter for større områder. Ved å kombinere fjernmålingsdata med Landskogstakseringens prøveflatenett, foretar man i realiteten nøyaktig samme vurderingene som i en skogbruksplan, bare med færre prøveflater. Nibio publiserer allerede slike data for mesteparten av landet under navnet SR16.

NORSKOG er opptatt at norske skogeiere skal ha tilgang på best mulig informasjon til lavest mulig pris. Det er derfor veldig nyttig å se på anvendbarheten av disse dataene. I og med at det bare er tettheten av prøveflater som er den reelle forskjellen på SR16 og ordinære skogbruksplaner, har vi derfor deltatt i et prosjekt som har sett på samsvaret mellom en ordinær skogbruksplan og SR16. Basert på dette prosjektet, er vi optimister for anvendbarheten av SR16. Vi vil derfor følge opp ved å engasjere oss i den videre oppfølgingen.

Temaet ble omhandlet på Skogforum i begynnelsen av november.

 

– Skogressurskart SR16 er landsskogstakseringens skogressurskart. Det har synergier for skogbruksplanleggingen. Det sa forsker Johannes Breidenbach fra Nibio på Skogforum på Honne om det nylige avsluttede  samarbeidsprosjekt med NORSKOG, Mjøsen Skog SA og FORAN Norge AS for å kartlegge anvendelsen i skogbruksplanlegging.

 

Prosjektet konkluderer blant annet med at SR 16 kan benyttes som datagrunnlag i skogbruket selv om det er basert bare på Landskogstakseringens faste prøveflatenett. Dersom man supplerer prøveflatenettet med ytterligere flater, øker anvendeligheten av dataene. Prosjektet har også hatt som mål å utvikle metoder for å utnytte potensialet i SR16 for områdetaksering og eventuelt til mer temaorientert områdebasert, heldekkende skoginformasjon. Dette er godt beskrevet av Breidenbach selv i Norsk Skogbruk nr 9 i år.

 

Her viser han også hvordan tester avdekket at volumestimater ved bruk av SR16 sammenliknet med skogbruksplan på bestandsnivå avviket litt. SR16 synes å systematisk å ligge noe lavere. Grunnen var litt færre observasjoner i skog med svært høyt volum og kunne lett korrigeres med noen tilleggsflater. Forskjeller i volumestimater fra eldre hogstklasse tre viste seg imidlertid små. I furuskog hogstklasse 4 og 5, er SR16 omtrent like nøyaktig som skogbruksplan. For andre skogtyper synes trenden den samme, hvis man supplerer med noen ekstra flater.

Konklusjonen er i korte trekk at SR16 kan brukes som supplement til skogbruksplanen, slik forholdene er nå eller som et alternativ til skogbruksplan dersom man aksepterer noe lavere nøyaktighet. Dersom man supplerer prøveflatene, vil man kunne oppnå samme nøyaktighet som tradisjonelle skogbruksplaner.

 

– SR16 sammenliknet med skogbruksplan, viser at overrensstemmelsen er relativt god. SR16 synes å gi et godt grunnlag for kostnadsreduksjoner i skogbruksplanleggingen, selv om presisjonen kan økes. Det kan imidlertid gjøres med noen tilleggsflater ved behov. Fordelen er også at dette ressurskartet er tilgjengelig for alle gjennom Kilden.nibio.no. Slik oppsummerte Breidenbach prosjektet på Honne. Han mente aktørene kan spare en del på å bruke Sr16 som utgangspunkt og heller supplere med noen registreringer. Han mener det naturlige neste steget nå er å utvikle en praktisk metodikk for utnyttelse av SR16 i skogbruksplanleggingen.

 

SR16 dekker imidlertid ikke hele landet – ennå. Områdene som foreløpig er innenfor er Østlandet, Sørlandet, deler av Vestlandet og Trøndelag, men fra 2020 vil vi få SR16 for hele landet. Slik kan Landsskogtakseringens data bidra til rimeligere skogbruksplanlegging.