Notat fra NORSKOG til Finanskomiteen i f.b.m. Statsbudsjettet 2017

Høring – Natur for livet
8. april 2016
NORSKOG på høring i Finanskomiteèn
23. mai 2017

Notat fra NORSKOG til Finanskomiteen i f.b.m. Statsbudsjettet 2017

Forslaget om å erstatte dagens gjennomsnittsligning med «Tømmerkonto»

 Prinsipielt utgangspunkt:       

NORSKOG mener at dersom regjeringen ønsker forenkling av skattesystemet for skogeiere og samtidig stimulere til økt avvirkning, så bør det innføres flat kapitalskatt på skoginntekt.

Vi viser til at forslaget om å erstatte gjennomsnittsligning med tømmerkonto er ment å bidra til forenkling for både skogeierne og skatteetaten.

En samlet skognæring har i SKOG22-rapporten bedt om flat kapitalskatt på skoginntekt. Det ville gitt en skattlegging av råvareleddet som i større grad er harmonisert med våre konkurrentland Sverige og Finland. Innføringen av en slik ordning mener vi vil virke avvirkningsfremmende. Flat kapitalskatt på skoginntekt, slik som mange hadde før forrige endring av skattesystemet i 2006, ville dessuten bidra til en betydelig forenkling for alle. I tillegg ville det løse problemene rundt den uheldige løpende beskatningen som enkeltpersonsforetak har i dag. Siden skogbruket på det nærmeste er praktisk avskåret fra å drive i AS-form, ville en flat kapitalbeskatning også gi en løsning på dette problemet. Det forslaget som er lagt frem løser ikke problemene med beskatningen for enkeltpersonsforetak.  Flat kapitalskatt ville derimot bidra til en reell forenkling for skogeier og skatteetat, da man ikke vil trenge en kompliserende utjevningsordning.

Subsidiært:  

NORSKOG mener at dagens ordning med gjennomsnittsligning bør videreføres, under forutsetning av at avbrudds- og oppstartsligning består.

Departementet viser til at dagens skattesystem med gjennomsnittsligning er «en unødvendig innviklet ligningsform».  NORSKOG vil understreke at ordningen med gjennomsnittsligning er en ligningsform vi har hatt i mange ti-år, den er godt innarbeidet og oppleves ikke av næringen som spesielt komplisert.  Dagens ordning har muligheter som gjør at skogeiere som kan regelverket kan komme gunstig ut ved overdragelse. Samtidig kan ordningen medføre at en skogeier med manglende kjennskap til regelverket kan få urimelig høy beskatning. Vi erfarer at ordningen i all hovedsak fungerer godt for skogeierne og ikke kan utformes ut fra de som ikke setter seg inn i regelverket.

Forslaget om å innføre tømmerkonto er minst like komplisert som dagens ordning med gjennomsnittsligning. Det kan være krevende å sette seg inn i nye ordninger, og systemet med gevinst/tapskonto, slik tømmerkontoen bygger på, er ukjent for de fleste skogeiere.

Tømmerkonto vil være et godt alternativ hvis det åpnes for å bruke skogfond til å nedskrive 10 % av kostpris for ny eier.

Den foreslåtte endring fra gjennomsnittsligning til tømmerkonto vil gi flere fordeler, men opphør av avbruddsligning og oppstartsligning vil helt klart gi en skjerpet skattebyrde ved eiendomsoverdragelse. Dagens løsning ved eierskifte leder både til økt avvirkning og økt investering.

For å kompensere for et bortfall av denne muligheten mener vi det vil være riktig å gi ny eier en bedre start, i stedet for selger som får fordelen ved avbruddsligningen. Tidligere var det mulig å skrive ned inntil 10 % av kostprisen med skogfond. Vi foreslår at dette gjeninnføres da det samtidig som å være avvirkingsfremmende også vil bidra til at ny skogeier forbedrer sin likviditet i starten av eierperioden. Likviditetsforbedringen vil også øke evnen til å investere i utvikling av eiendommen. Når kjøpekraften styrkes er det også et virkemiddel i en strukturutvikling som NORSKOG mener er svært viktig. Dette vil da bidra i samme retning som regjerings vedtak om å redusere gevinstbeskatning ved salg ut av familien samt å fjerne prisreguleringen.  Dersom kjøper skal kunne nyttiggjøre seg denne fordelen så må avvirkningen økes for å få tilstrekkelig kapital inn på skogfond. Ordningen vil derfor være aktivitetsfremmende. En slik mulighet vil jevne ut noen av de skattemessige forskjellene som i dag finnes mellom Sverige og Norge.

Formueskatten

NORSKOG er fornøyde med at arbeidet rundt formueskatten på arbeidende kapital omsider gir frukter, selv om de foreløpig er små. Den 20%-reduksjonen man ble enige om er riktig nok redusert til 10%, men det viktigste er at skillet mellom arbeidende kapital og annen formue er på plass, og dermed forståelsen for at formueskatt er skadelig for verdiskapingen. Vi forutsetter at skogeiendom og formuesverdi på jakt/fiske også vil være en del av arbeidene kapital slik som uttrykt i forbindelse med finanskomiteens innstilling til skattereformen i vår.

Erstatning ved skogvern for sameier

Gevinst ved realisasjon av skog i forbindelse med skogvern er fritatt for beskatning.  For eiere i deltagerlignede selskaper (sameier) har dette ikke vært skattefritt, noe vi tror beror på en misforståelse. Dette er nå foreslått endret i Statsbudsjettet for 2017. Departementet foreslår at det i skatteloven gis et særlig unntak for beskatning av deltaker i selskap med deltakerfastsetting ved utdeling fra selskap som skriver seg fra gevinst ved erstatning som følge av skogvern etter naturmangfoldloven. Dette er en svært god nyhet og det vil ha stor betydning for arbeidet med 10% skogvern. I den sammenheng er det viktig at denne endringen får tilbakevirkende kraft slik at de som allerede har fått erstatningen utbetalt også blir en del av dette unntaket.

FoU- Skogbrukets utviklingsfond.      


SKOG22 konkluderer med behov for å øke FoU aktiviteten i skogbruket og forslår at Skogbrukets utviklingsfond styrkes og bevilgningen økes til 10 millioner. I statsbudsjettet er dette foreslått fjernet i sin helhet. Over tid ser vi at skog taper kampen om FoU-midler fra Norges Forskningsråd mot blå sektor. Det er viktig å ta vare på de finansieringskilder som er spesifikt rettet mot skogbruket. Skal vi øke hogsten så er det viktig med FoU for å utvikle en enda mer effektiv avvirkning og logistikk. Og da trenger vi de FoU kildene som retter seg spesifikt mot skogbruket. Vi ber derfor om at Skogbrukets utviklingsfond beholdes og bevilgningen økes til minimum 5 millioner kroner for 2017.

Samferdsel

NORSKOG vil rose regjeringen for satsingen på samferdsel, helt fra skogsbilveger til jernbane og kai. Dette er langsiktige investeringer med varig avkastning, som også bør prioriteres i fremtiden for å bidra til økt aktivitet, lønnsomme arbeidsplasser og økt verdiskaping.

Kontakt: Benthe E. Løvenskiold, [email protected],  mob. 91 87 80 54